{15} THAT SEND THA ÉWA
THÉR TO THÉRA BURGUM HÉRA.
Dette er lovene
som tilhører borgene:
1. SAHWERSA THÉR ARNE ÉNE BURCH BVWET IS.
SA MOT THJU FODDIK THÉRA ANTHA FORMA FODDIK ET TEX.LAND VPSTÉKEN WRDA.
THACH THAT NE MÉI NAMMER OWERS AS THRVCH THA MODER SKÉN.
1. Hvis det er bygd en borg et sted,
så må lampa dens bli tent på den første lampa i Texland [Texel];
men det skal aldri skje annet enn gjennom mora.
2. EK MODER SKIL HJRA AJN FAMNA KJASA.
ALSA THÉRA THÉR VPPA THÉRA OTHERA BURGUM AS MODER SEND.
2. Hver mor skal velge sine egne jomfruer.
De som er ved de andre borgene (skal gjøre) likedan som mora.
3. THJU MODER TO TEX.LAND MÉI HJRA FOLGSTER KJASA
THACH SAHWERSA HJU FALTH ÉR HJU.T DÉN HETH
SA MOT THAS KÉREN HWERTHA VPPA ÉNE MÉNA ACHT.
BY RÉDUM FON ALLE STATA ET SÉMNE.
3. Mora i Texland kan velge sin etterfølgerske,
men hvis hun faller (bort) før hun har gjort det,
så må det bli valgt på ei allmenn samling,
med råd fra alle stater til sammen.
4. THJU MODER TO TEX.LAND
MÉI ÉN AND TVINTICH FAMNA AND SJVGUN SPILLE MANGÉRTA HAVA.
TILTHJU THÉR AMMER SJVGUN BY THÉRE FODDIK MUGE WAKJA
DÉILIKES AND THES NACHTES.
BY THA FAMNA THÉR VPPA ORA BURGUM AS MODER THJANJA ALSA FÉLO.
4. Mora i Texland
kan ha en og tjue jomfruer og sju lærejenter,
slik at det alltid (er) sju (som) kan våke ved lampa
daglig og om natta.
Hos de jomfruene som tjener som mor på andre borger, like mange.
5. SAHWERSA EN FAM ANNEN GADA WIL.
SA MOT HJU.T THÉRE MODER MELDA.
AND BISTONDA TO THA MANNISKA KÉRA.
ÉR HJU MITH HIRA TOCHTIGE ADAMA THAT LJUCHT BIWLATH.
5. Hvis ei jomfru vil binde seg til noen,
så må hun melde det til mora
og umiddelbart vende tilbake til menneskene,
før hun med sin lidenskapelige ånde forurenser lyset.
6. THJU MODER AND ALREK BURCH.FAM. SKIL MAN TOFOGJANDE
ÉN AND TVINTICH BURCH.HÉRAN
SJVGUN ALDA WISA.
SJVGUN ALDA KAMPAR
AND SJVGUN ALDA SÉ.KAMPAR. {16}
6. Til mora og enhver borgjomfru skal man føye
en og tjue borgherrer,
sju gamle vise,
sju eldre krigere
og sju eldre sjøkrigere.
7. THER FON SKILUN ALLE JÉRON TO HONK KÉRA THRIM FON ELIK SJVGUN.
THACH HJA NE MUGON NAVT VPFOLGATH NE WERTHA
THRVCH HJARA SIBTAL. NÉJAR SA THA FJARDA KNI.
7. Derav skal hvert år tre av de enkelte sju vende hjem,
men de kan ikke bli etterfulgt
av sine slektninger nærmere enn det fjerde ledd.
8. AIDER MÉI THRÉ.HVNDRED IONGA BURCHWÉRAR HAVA.
8. Hver [borg] kan ha tre hundre unge borgforsvarere.
9. FAR THISSA THJANESTA SKILUN HJA LÉRA FRYA.S TEX AND THA ÉWA.
FON THA WISA MANNON THENE WISDOM.
FON THA ALDA HÉR.MANON THENE KUNST FON THA ORLOCH
AND FON THA SÉ.KENINGGAR THENE KUNSTA
THÉR BI THAT BUTE.FARA NÉTHLIK SEND
9. Før denne tjenesten skal de lære Frøyas Tekst og lovene,
av de vise mennene visdommen,
av de eldre hærmennene disses kunst om krig,
og av de eldre sjøkongene de kunstene
som er nyttig ved utenlandsfarten.
10. FON THISSA WÉRAR SKILUN JÉRLIKES HVNDRED TO BEK KÉRA.
THACH SEND THÉR SVME VRLAMTH WRDEN.
SA MUGON HJA VPPER BURCH BILIWA HJARA ÉLLE LÉVA LONG.
10. Av disse forsvarerne skal årlig hundre vende tilbake.
Men er det noen som har blitt uføre,
så skal de forbli på borgen hele deres livslengde.
11. BY THAT KJASA FON THA WÉRAR
NE MÉI NIMMEN FON THÉRA BURCH NÉN STEM NAVT NE HAVA.
NI THA GRÉVETMANNA JEFTA OTHERA HAVEDA.
MAN THAT BLATA FOLK ALLÉNA.
11. Ved valg av forsvarere
kan ingen fra borgen ha noen stemme,
verken grietmennene eller andre overhoder,
men det blotte folket alene.
12. THJU MODER ET TEX.LAND SKIL MAN JÉVA.
THRJA SJVGUN FLINKA BODON
MITH THRIA TWILLIF RAPPA HORSA.
VPPA ORA BURGUM EK BURCH.FAM
THRÉ BODON MITH SJVGUN HORSA.
12. Mora i Texland skal man gi
tre ganger sju flinke bud
med tre ganger tolv rappe hester.
På andre borger hver borgjomfru
tre bud med sju hester.
13. AK SKIL AJDER BURCH HAVA FIFTICH BVWARA
THRVCH THAT FOLK AKÉREN.
MEN THÉRTO MÉI MAN ALLÉNA JÉVA.
SOKKA THÉR NAVT ABEL AND STORA FAR WÉRA
NER TO BUTAFARAR SEND. {17}
13. Og så skal hver borg ha femti forvaltere,
valgt av folket.
Men til det kan man bare sette slike
som ikke er bekvemme eller sterke (nok) for forsvar
eller som utenlandsfarere.
14. AJDER BURCH MOT HIRI SELVA BIDRUPPA
AND GENÉRA FON HIRA AJN ROND.DÉL
AND FON THAT DÉL THAT HJU FON THAT MARK.JELD BURTH.
14. Hver borg må selv underholde
og livnære seg av sitt eget omkransende stykke,
og av den delen som tilkommer den fra markedspengene.
15. IS THÉR AMMAN KÉREN VMBE VPPA BURGUM TO THJANJANDE
AND NIL.ER NAVT
THAN NE MÉI.R NA NÉN BURCH.HÉR WERTHA
AND DUS NÉN STEM NAVT NI HAVA.
IS.ER AL BURCH.HÉR
SA SKIL HI THJU ÉR VRLJASA.
15. Er det valgt noen til å tjene på borgene
og han ikke vil,
da kan han ikke bli noen borgherre,
og således ikke ha noen stemme.
Er han allerede borgherre,
så skal han miste den æren.
16. SAHWERSA AMMAN RÉD GÉRT
FON THÉRE MODER THA FON ÉNE BURCHFAM.
SA MOT HI HIM SELVA MELDE BY THA SKRIWER.
THESSE BRANGTH.IM BY THA BURCH.MASTER.
16. Hvis noen begjærer råd
fra mora, eller av ei borgjomfru,
så skal han selv melde fra til skriveren.
Denne bringer ham overfor borgmesteren.
FORTH MOT.I NÉI THA LÉTSA. THAT IS THÉNE HÉLENER.
THÉR MOT SJA JEF ER AK BISÉTEN IS FON KVADA TOCHTUM.
IS.ER GOD SÉID THA VNDVATH HI HIM SELVA FON SINUM WÉPNA.
AND SJVGUN WÉRAR BRANGGATH HIM BY THÉRE MODER.
Videre må han til den siste, som er legen,
som skal se om han også er besatt av gale begjær.
Er han godkjent, da kvitter han seg med våpnene sine,
og sju bevæpnete bringer ham framfor mora.
17. IS THJU SÉK VR ÉNE STATE
SA NE MUGON THÉR NAVT MINER THAN THRÉ BODON KVMA.
IS.T VR.T ÉLLA FRYA S LAND
THAN MOTON THÉR JETA THRJA SJVGUN TJUGA BY WÉSA.
THÉRUMBE THAT.ER NÉN KVA FORMVDA NAVT RISA NE MÉI
NOR SKALKHÉD DÉN NE WRDE.
17. Gjelder saken hans én stat
så bør det ikke komme noe mindre enn tre bud.
Gjelder det hele Frøyasland,
da skal det være med enda tre ganger sju vitner,
for at ingen skade formodentlig skal oppstå,
eller skjelmeri bli gjort.
18. BY ALLE SÉKUM MOT THA MODER WALDA AND NJVDA
THAT HJRA BARN. THAT IS FRYAS FOLK.
SA MÉT.RIK BILIWA AS THAT WÉSA MÉI.
THAT IS THI GRATESTA HJRAR PLICHTA.
~ AND VS ALRA. VMBER THÉR AN TO HÉLPANDE. {18}
18. Ved alle saker skal mora bevirke og besørge
at hennes barn – det er Frøyas folk –
forblir så likt bemidlet som det kan bli.
Det er den største av hennes plikter;
og oss alles – å hjelpe henne med det.
19. HAT MAN HJA BY ÉNNE RJUCHTLIKA SÉKE ANHROPEN
VMBER UTSPRÉK TWISK ANNEN GRÉVET.MAN AND THA MÉNTE.
AND FINDATH HJU THJU SÉKE TVIVELIK
SA MOT HJU TO BATA FON THÉR MÉNTE SPRÉKA
TILTHJU THÉR FRÉTHO KVMA.
AND THRVCHTHAM THAT BÉTRE SY.
THAT ÉN MAN VNRJUCHT DÉN WRDE THAN FÉLO.
19. Har man ved en rettslig sak påkalt henne
for en uttalelse mellom en grietmann og fellesskapet,
og hun finner saken tvilsom,
så skal hun tale til fordel for samfunnet
til det kommer til fred;
og på grunn av at det er bedre
at det er gjort én mann urett enn mange.
20. KVMTH HWA VMB RÉD AND WÉT THJU MODER RÉD
SA ACH HJU THAM BY STONDA TO JÉWANE.
NÉT HJU BY STONDA NÉN RÉD
SA MÉI HJU WACHTJA LÉTA SJVGUN DÉGUM.
NÉT HJU THAN NACH NÉN RÉD.
SA MUGON HJA HINNE BRUDA.
AND HJA NE MUGON HJRA SELVA NAVT BIKLAGJA.
TIL HJU NÉN RÉD BÉTRE IS THAN KVA RÉD.
20. Kommer noen for råd og vet mora råd,
så bør hun gi dem straks.
Vet hun ingen råd straks,
så kan hun la vente (i) sju dager.
Vet hun da fortsatt ingen råd,
så må de dra av sted;
og de må ikke beklage seg,
fordi ingen råd er bedre enn dårlige råd.
21. HETH EN MODER ARGE RÉD JÉVEN UT KVADA WILLA
SA MOT MAN HJA DÉJA JEFTA UT OF LANDUM DRIVA
STOKNAKEN AND BLAT.
21. Har ei mor gitt dårlige råd utav ond vilje,
så skal man drepe henne eller drive henne ut av landet
splitter naken og bar.
22. SEND HJRA BURCH.HÉRA MÉDEPLICHTICH
THAN DVATH MAN ALSA MITH THAM.
22. Er hennes borgherrer medansvarlige,
da gjør man likedan med dem.
23. IS HJRA SKILD TVIVELIK JEFTA BLAT FORMODA.
SA MOT MAN THÉR.VR THINGJA AND SPRÉKA.
IS.T NÉDICH ÉN AND TWINTICH WYKA LONG.
STEMTH THA HALFDÉL SKILDICH
SA HALDE MAN HJA VR VNSKILDICH.
23. Er hennes skyld tvilsom eller blott formodning,
så må man tinge og snakke om det –
er det nødvendig, i en og tjue uker.
Stemmer halvdelen skyldig,
så holder man henne for uskyldig,
TWÉDE SA WACHT MAN JETA EN FVL JÉR.
STEMTH MAN THAN ALSA.
SA MÉI MAN HJA SKILDICH HALDA.
THA NAVT NI DÉJA. {19}
to tredeler så venter man enda et helt år.
Stemmer man da likedan,
så må man holde henne skyldig,
men ikke drepe (henne).
24. SAHWERSA THÉR SVME AMONG THAT THRIMNA SEND
THAM HJA ALSA SÉR VNSKILDICH MÉNE
THAT HJA HJA FOLGJA WILLE
SA MUGON HJA THAT DVA
MITH AL HJARA DRIWANDE AND TILBARA HAVA.
AND NAMMAN ACHT HJAM THÉR.OVIR MIN TO ACHTJANE.
TILTHJU THAT MARA.DÉL ALSA BLID KAN DWALA SA HAT MINRA.DÉL.
24. Hvis det er enkelte innenfor den tredelen
som mener at hun er så veldig uskyldig
at de vil følge henne,
så kan de gjøre det
med alle sine kjørbare og løftbare eiendeler,
og ingen bør akte dem mindre for det,
fordi flertallet likeså godt kan vakle som mindretallet.
MÉNA ÉWA.
Allmenne lover
1. ALLE FRYA BARN SEND A É.LIKA WISA BARN.
THÉRVMBE MOTON HJA AK É.LIKA RJUCHTE HAVA
ALSA BLID VPPAT LAND AS VPPAT É. THAT IS WÉTER
AND VP ELLA THAT WR.ALDA JEFTH.
1. Alle frie barn er født på likt vis.
Derfor må de også ha like rettigheter,
likeså vel på land som på sjø – det er vann,
og i alt som Wralda gir.
2. ALLERA MANNALIK MÉI.T WIF SINRA KÉSA FRÉJA
AND EK TOGHATER MÉI EFTER HJRA HELD.DRVNK BJADA
THÉR HJU MINTH.
2. Alle og enhver kan fri til sin utkårete kone,
og hver datter kan deretter tilby sin helseskål
til den hun elsker.
3. HETH HWA EN WIF NIMTH
SA JÉFT MAN HJAM HUS AND WARV.
NIS THÉR NÉN SA MOT.AT BVWATH WRDE.
3. Har noen tatt seg ei kone,
så gir man ham hus og jordvoll.
Er der ingen, så må det bli bygd.
4. IS.ER NÉI EN OTHER THORP GONGON VMB.EN WIF
AND WIL HI THÉR BILIWA
SA MOT MAN HIM THÉR EN HUS EN WARF JÉWA
BIJONKA THAT NOT FON THA HÉMRIK.
4. Er han dratt til en annen landsby for ei kone,
og han vil forbli der,
så må man der gi ham hus og jordvoll;
foruten det, benyttelse av allmenningen.
5. ALLERA MANNALIK MOT MAN EN AFTER DÉL AS WARF BY SINA HUS JÉVA.
THA NIMMAN NE MÉI EN FARDÉL BY SIN HUS NAVA
FUL MIN EN ROND.DÉL.
ALLÉNA. JEF HWA EN DAD DÉN HETH TO MÉNA NITHA
SA MÉI HIM THAT JÉVEN WRDE.
AK MÉI SIN JONGSTE SVN THAT ERVA.
AFTER THAM MOT THAT THORP THAT WITHER NIMA. {20}
5. Man må gi alle og enhver et bakstykke for jordvoll ved sitt hus,
for ingen kan ha et forstykke ved sitt hus,
enda mindre et stykke omkring.
Bare når noen har gjort en gjerning til allmenn nytte,
da kan det bli gitt ham.
Og så kan hans yngste sønn arve det.
Deretter skal det gå tilbake til landsbyen.
6. EK THORP SKIL EN HÉM.RIK HAVA NÉI SINA BIHOF
AND THÉNE GRÉVA SKIL NJVDA
THAT ALRA EK SIN DÉL BIDONGTH AND GOD HALD
TILTHJU THA AFTER.KVMANDE NÉN SKADA NAVT NE LYDA NE MVGE.
6. Hver landsby skal ha en allmenning til sitt behov,
og greven skal påse
at hver enkelt holder sin del gjødslet og i god stand,
slik at etterkommerne ikke skal lide noen skade.
7. EK THORP MÉI EN MARK HAVA
TO KAP AND TO VR KAP JEFTA TO WANDELJA.
ALLE.T ORA LAND SKIL BVW AND WALD BILIVA.
THA THA BAMA THÉRA NE MÉI NIMMAN NAVT FALLA.
BUTA MÉNA RÉDA AND BUTA WÉTA THES WALD.GRÉVA.
HWAND THA WALDA SEND TO MÉNA NITHA.
THÉRVMBE NE MÉI NIMMAN THÉR MASTER OF SA.
7. Hver landsby skal ha et marked
til kjøp og salg eller til byttehandel.
Alt øvrig land skal være til bebyggelse og skog.
Og trærne de må ingen felle
uten felles rådslaging og uten skoggrevens vitende,
for skogene er for allmenn nytte.
Derfor må ingen være mester over det.
8. AS MARK.JELD NE MÉI THAT THORP NAVT MAR NI NIMMA
SA THA TILLIFTE [?that illifte?] DÉL FON THA SKAT.
HOR FON THA IN.HÉMAR NER FON THA FÉR.HÉMANDE.
AK NE MÉI THA MARK.SKAT NAVT ÉR VRSELLATH NE WERTHA
AS THAT ORA GOD.
8. Som markedspenger kan ikke landsbyen ta mer
enn ellevtedelen [?] av omsetninga,
verken av innbyggerne eller av de fremmede;
og så skal ikke markedsskatten bli solgt før
enn den andre varen.
9. ALLE.T MARK.JELD MOT JÉRLIKES DÉLATH WRDE.
THRJA DÉGAN FAR THÉRE JOL.DÉI.
AN HVNDRED DÉLUN TO DÉLANDE.
9. Alle markedspenger skal bli fordelt årlig –
tre dager før juledag,
fordelt i hundredeler.
10. THI GRÉVETMAN MIT SINUM GRÉVUM SKIL THÉR OF BURA TWINTICH DÉLA.
THÉNE MARK.RJUCHTER AND SINUM HELPAR. FIF DÉLA
MARK.JELD. TIAN DÉLA.
THJU FOLKESMODER ÉN DÉL.
THJU GA.MODER FJVWER DÉLA.
THAT THORP TJAN DÉLA.
THA ARMA. THAT IS THÉRA. THAM NAVT WARKA NI KUNNA NI MUGE
FIFTICH DÉLA.
10. Grietmannen med sine grever skal derav motta tjue deler;
markedsdommeren
[Markedspenger ti deler]
folkemora én del;
distriktsmora fire deler;
landsbyen ti deler;
de fattige – det er de som ikke kan eller evner å arbeide,
femti deler.
11. THÉRA THAM TO MARKA KVME
NE MUGON {21} NAVT NI WOKERJA.
KVMATH THÉR SVM. SA IS.T THÉRA FAMNA PLICHT
HJAM KANBÉR TO MAKJANA INVR THAT ÉLLE LAND.
TILTHJU HJA NIMMERTHE KÉREN NAVT WRDE TO ENG AMPT
HWAND SOKA HAVATH EN GIRA.LIK.HIRTE.
VMBE SKAT TO GARJA SKOLDE HJA ELLA VRRÉDA
THAT FOLK. THJU MODER. HJARA SIBBEN
AND TO THA LESTA HJARA SELVA.
11. De som kommer til markedet
skal ikke ågre,
kommer det noen, så er det jomfruenes plikt
å gjøre dem kjennbare over hele landet –
slik at de ikke blir valgt til noe embete;
for slike har et gnieraktig hjerte,
de ville forråde alle for å samle rikdom –
folket, mora, deres slektninger,
og til sist seg selv.
12. IS THÉR ANMAN ALSA ARG
THAT.ER SJVCHT.SIAK FJA
JEFTHA VRDÉREN WÉR VRSELLATH VR HÉL GOD.
SA MOT THENE MARK.RJUCHTAR HIM WÉRA
AND THA FAMNA HIM NOMA INVR.ET ÉLLE LAND.
12. Er noen så ond
at han selger sottesykt fe
eller ødelagt vare for fullgod,
så må markedsdommeren holde ham borte
og jomfruene navngi ham over hele landet.
No comments:
Post a Comment