13 March 2014

2d-1) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{033/21}
~ 2. UTA SKRIFTA MINNO.S. ~

Fra Minnos skrifter


THA NY.HEL.LÉNJA.
THAM FON HJRA AJN NOME MIN.ERVA HÉTE.
GOD SÉTEN WAS
AND THA KRÉKALANDER
HJA TOMET EVEN HARDE MINADE AS VS AJN FOLK.
 

Da Nyhellênia –
som med sitt eget navn heter Minerva –
var godt etablert,
og krekalenderne
elsket henne nesten like sterkt som vårt eget folk,  


THA KÉMON THÉR SVME FORSTA 
AND PRESTERA VPPERA BURCH
AND FRÉJON MIN.ERVA
HWÉR OF HJRA ERVA LÉJON.

da kom det noen fyrster
og prester til hennes borg
og spurte Minerva
hvorhen hennes arv lå.

HEL.LÉNJA ANDERE
MINA ERVA DRÉG IK OM IN MINA BOSM.
HWAT IK URVEN HAV
IS LJAFDE VR WISDOM. RJUCHT AND FRYDOM.

 

Hellênja svarte:
”Min arv drar jeg rundt med i mitt bryst,
hva jeg har arvet
er kjærlighet til visdom, rett og frihet;

 
HAV {34} IK THAM VRLÉREN
ALSA BEN.IK É.LIK ANTHA MINNISTE JWAR SLAVONENA.
NW JÉV IK RÉD VM NAWET.
MEN THAN SKOLD.IK VRKAPJA THAM.

har jeg mistet dem,
så er jeg lik de minste av deres slaver.
Nå gir jeg råd for intet,
men da skulle jeg selge dem.”

THA HÉRA GVNGON WÉI.
AND HRIPON AL LAKANDE.
JVWAR HÉROGA THJANRA WISA HEL.LÉNJA.
THACH THÉRMITHA MISTON HJA HJARA DOL.
HWAND THAT FOLK THAT HJA MINNADE AND HJA FOLGADE
NAM THIS NOME TO.N ÉRE.NOME AN.

Herrene gikk sin vei,
og ropte allerede leende:
”Deres lydige tjenere, vise Hellênja.”
Men dermed bommet de på målet,
for folket som elsket henne og fulgte henne,
tok dette navnet opp som et æresnavn.

THA HJA SAGON
THAT HJARA SKOT MIST HÉDE.
THA GVNGON HJA HJA BIHLVDA
AND SÉIDON THAT HJU.T FOLK HEXNAD HÉDE.
MEN VS FOLK AND THA GODA KRÉKA.LANDAR WÉRDE ALLERWÉIKES
THAT .ET LASTER WÉRE.


Da de så
at deres skudd hadde bommet,
da gikk de og anklaget henne
og sa at hun hadde forhekset folket.
Men folket vårt og de gode krekalenderne advarte alle vegne
om at det var bakvaskelse.


ÉNE.S KÉMON HJA AND FRÉGON.
AS THV THAN NÉN THJONSTER NE BISTE
HWAT DÉIST THAN MITHA AJAR
THAM THV ALTI BI THI HESTE.

Engang kom de og spurte:
”Når du da ikke er noen trollkvinne,
hva gjør du da med de eggene
som du alltid har med deg?”

MIN.ERVA ANDERE.
THISE AJAR SEND
THAT SINE.BYLD FON FRYA.S RÉD.JÉVINGA
WÉRIN VSA TO KVMSTE FORHÉLEN HLÉIT
AND FON ÉL THAT MANNESKALIK.SLACHTE.
TID MOT HJA UTBRODA
AND WI MOTON WAKA
THAT.ER NÉN LÉTH AN NE KVMTH.

Minerva svarte:
”Disse eggene er
symbolet på Frøyas rådgivninger,
hvori vår framtid ligger skjult –
og for hele den menneskelige slekta.
Tida skal ruge dem ut
og vi må våke (over)
at det ikke skjer dem noen skade.”

THA PRESTERA. 

GOD SÉID.
MEN HWÉRTO THJANATH THENE HVND
AN THINA FÉRA HAND.

Prestene: 

”Godt sagt.
Men hva tjener hunden
ved di høyre hand til?”

HEL.LÉNJA ANDERE
HETH THENE HARDER NÉN SKÉPER
VMBE SIN KIDDE AT SÉMNE TO HALDANDE.
HWAT THENE HVND IS INNA THJANIST THES SKÉP.HARDER.
BIN IK IN FRYA.S TJANEST.
IK MOT OVIR FRYA.S KIDDE WAKA.

Hellênia svarte:
”Har ikke hyrden noen fårehund
til å holde sin flokk sammen?
Hva hunden er i tjeneste for sauehyrden,
er jeg i Frøyas tjeneste.
Jeg må våke over Frøyas flokk.”

THAT LIKATH VS GOD TO
SÉDON THA PRESTAR
MEN SEG VS {35}
HVAT IS THJU BITJVTENISE FON THI NACHT.ULE.
THÉR IMMER BOPPA THIN HOLE SIT.
IS THAT LJUCHT.SKVWANDE DJAR
ALTOMET THET TÉKEN THINRA KLAR.SJANHÉD.

”Det kan vi godt like”,
sa prestene;
”men si oss,
hva er betydninga av nattugla
som alltid er over ditt hode?
Er det lysskye dyret
kanskje et tegn på din klarsynthet?”

NÉAN ANDERE HEL.LÉNJA
HI HELPTH MY HUGJA
THAT.ER EN SLACH FON MANNESKA OVIR HJRTA OMME.DWALTH.
THÉR EVEN LIK HI IN KARKA AND HOLA HÉMA.
THÉR AN TJUSTER FROTA.
TACH NAVT AS HI.
VMB.VS FON MUSA AND ORA PLAGA TO HELPANE.

”Nei”, svarte Hellenia,
”den hjelper meg å huske
at det streifer en slags mennesker omkring over Hirta [Jrða],
som – slik som dere – bor i kirker og huler,
som krafser i mørke –
men ikke som den –
for å hjelpe oss mot mus og andre plager,

MEN RENKA TO FORSINA.
THA ORA MANNISKA HJARA WITSKIP TO RAWANE
TILTHJU HJA THAM TO BÉTRE MUGE FATA
VMBER SLAVONA FON TO MAKJANDE
AND HJARA BLOD UT TO SUGANE.
EVEN AS VAMPIRA DVA.

men for å utpønske renker
for å røve de andre menneskene for deres viten,
slik at de kan fatte dem bedre
for å gjøre slaver av dem
og suge ut deres blod,
slik som vampyrene gjør.”

ÉNIS KÉMON HJA MITH.EN BENDA FOLK.
PEST WAS OVER.ET LAND KVMEN.
HJA SÉIDON.
WI ALLE SEND TO DVANDE.
THA GODA TO OFFERJA
TILTHJU HJA PEST WÉRA MUGE.

Engang kom de med en bande med folk.
Pest var kommet over landet.
De sa:
”Vi driver alle
og ofrer til gudene,
slik at de kan avverge pest.

NILST THV THEN NAVT NE HELPA
HJARA GRIMSKIP TO STILANE.
JEFTHA HETHSTE PEST SELVA OVER.ET LAND BROCHT
MITH THINRA KUNSTA.

Vil du så ikke hjelpe med
å stilne deres vrede,
eller har du brakt pesten selv over landet
med dine kunster?”

NÉAN SÉIDE MIN.ERVA.
MEN IK NE KAN NÉNE GODA
THÉR ARG.DVANDE SEND.
THÉRVMBE NE KAN IK NAVT FRÉJA
JEF HJA BETER WRDA WILLA.

 

”Nei”, sa Minerva,
”men jeg kjenner ingen guder
som gjør ondt,
derfor kan jeg ikke be
dem om å ville bli bedre.  


IK KAN ÉN GODE.
THAT IS WRALDAS GAST.
MEN THRVCH THAM ER GOD IS.
DVATH.ER AK NEN KWAD.

Jeg kjenner én gud,
det er Wraldas ånd;
men gjennom det at han er god,
gjør han heller ingen skade.”

HWANATH KVMTH.ET KWAD THAN WÉI
FRÉJATH THA PRESTERA.

”Hvor kommer da det onde fra?”
spurte prestene.


ALLET KWAD KVMTH FON JOW
AND FON THÉRE DVMHÉD THÉRA MANNESKA
THAM HJARA SELVA FON JOW FENSA LÉTA.

”All ondskap kommer fra dere
og fra menneskenes dumhet,
som lar seg fengsle av dere.”

JEF THIN DROCHTEN THAN SA BJUSTRE GOD IS
WÉRVMB WÉRTH.ER.ET KWAD THAN NAVT
FRÉJATH THA.PRESTERA.

”Om din Herre da er så veldig god,
hvorfor avverger han ikke ondet?”
spurte prestene.

HEL.LÉNJA ANDERE.
FRYA HET.VS {36} VPPE WÉI BROCHT
AND THENE KRODER.
THAT IS TID.
THAM MOT THAT OVRIGE DVA.


Hellênja svarte:
”Frøya har satt oss i gang,
og krøderen –
det er tid –
den må gjøre det øvrige.


WITH ALLE RAMPUM IS RÉD AND HELP TO FINDANDE.
THA WR.ALDA WIL
THAT WI HJA SELVA SOKA SKILON.
TIL THJU WI STERIK SKILE WERTHA AND WIS.

Mot alle ulykker er råd og hjelp å finne,
men Wralda vil
at vi skal søke dem selv,
slik at vi blir sterke og vise.

NILLATH WI NAVT.
THAN LÉT.ER VSA.TRUL UT TRULLA
TILTHJU WI SKILUN ERFARA.
HWAT NÉI WISA DÉDUM
AND HWAT NÉI DVMA DÉDUM FOLGATH.

Vil vi ikke,
da lar han våre svulster klemmes ut,
slik at vi skal erfare
hva som følger av vise gjerninger
og hva (som følger) av dumme gjerninger.”

THA SÉIDE.NE FORST.
IK SKOLDE WANA.
THAT WÉRE BETRE.
THAT TO WÉRANDE.

Da sa en fyrste:
”Jeg skulle tro
at det var bedre
å avverge det.”

HWEL MUGLIK
ANDERE HEL.LÉNJA.
HWAND THAN SKOLDE THA MANNISKA BILIWA
LIK TAMADE SKÉPA.
THV AND THA PRESTERA SKOLDER THAN HODA WILLA.
MEN AK SKÉRA AND NÉI THÉRE SLACHT.BENKE FORA.
TACH ALSA NIL.T VS DROCHTEN NAVT.

”Godt mulig”,
svarte Hellênja,
”for da skulle menneskene forbli
lik temmede sauer.
Du og prestene skulle så ville gjete dem,
men også klippe dem og føre dem til slaktebenken.
Men slik vil ikke vår Herre det.


HI WIL THAT WI EKKORUM HELPA.
MEN HI WIL. AK
THAT JAHWEDER FRY SY AND WIS WRDE.
THAT IS AK VSA WILLE

Han vil at vi hjelper hverandre;
men han vil òg
at enhver er fri og blir vis.
Det er òg vår vilje,

THÉRVMBE KJASTH VS FOLK
SIN FORSTA. GRÉVA. RÉDJÉVAR
AND ALLE BASA AND MASTERA
UT.A WISESTA THÉRA GODA MANNISKA
TILTHJU ALLEMANNALIK SIN BEST SKIL DVA
VMBE WIS AND GOD TO WERTHANDE.
 

derfor velger vårt folk
sine fyrster, grever, rådgivere
og alle sjefer og mestre
ut fra de viseste av de gode menneskene,
slik at enhver skal gjøre sitt beste
for å bli vis og god.


ALTHUS TO DVANDE 
SKILUN WI ÉNIS WÉTA.
AND ANDA FOLKA LÉRA
THAT WIS WÉSA AND WIS DVA
ALLÉNA LÉITH TO SALICHHÉD.


Ved å gjøre slik
skal vi engang få vite,
og lære til folket,
at alene det å være vis og gjøre vist
leder til salighet.”

 
THAT LIKT.EN ORDÉL 
SÉIDON THA PRESTERA.
MEN ASTE NV MÉNSTE
THAT PEST THRVCH VSA DVMHÉD KVMTH.
SKOLDE NY.HEL.LÉNJA THAN WEL SA GOD WÉSA WILLE.
VMBE VS EWAT FON THAT NYA LJUCHT TO LÉNANDE
HWÉR VPPA HJU SA STOLTA IS.

”Det likner en dom”,
sa prestene,
”men når du nå mener
at pest kommer av vår dumhet,
skulle Nyhellênja da være så god
å låne oss litt av det nye lys [ny + hel = lys + lênja = låne],
hvorav hun er så stolt?”

JES SÉIDE HÉLLÉNJA. {37}
THA ROKKA AND ORA FUGLON
KVMATH ALLÉNA FALLA VP WL AS.
MEN PEST MINTH NAVT ALLÉNA WL AS.
MEN WLA SÉD.PLÉGUM AND FANGNISA.

”Ja”, sa Hellenja,
”ravnene og andre fugler
kommer bare og faller ned på råttent åtsel,
men pest elsker ikke bare råttent åtsel,
men også råtne sedvaner og (tanke)fengsler.

WILSTV NV
THAT PEST FONI WIKA AND NA WITHER NE KVMA.
THAN MOSTV THA FANGNISA WÉI DVA.
AND THAT J ALLA RÉN WRDE
FON BINNA AND FON BUTA.

Vil du nå
at pest viker fra dere og ikke kommer igjen,
så må det gjøres av med (tanke)fengslene,
slik at dere alle blir reine
inni og utenpå.”

WI WILLATH BI LAWA
THAT THIN RÉD GOD SY.
SÉIDON THA PRESTERA.
MEN SEG VS.
HO SKILUN WI THÉR ALLA MANNISKA TO KRÉJA
THÉR VNDER VS WELD SEND.

”Vi ville tro
at ditt råd er godt”,
sa prestene,
”men si oss,
hvordan skulle vi få alle mennesker
som er under vår makt til å gjøre det?”

THA STAND HEL.LÉNJA VP FON HIRA SÉTEL ANDE KÉTH.
THA MUSKA FOLGATH THENE SÉJAR.
THA FOLKA HJARA GODA FORSTA.
THÉRVMBE ACHSTV TO BIJINNANDE
MITH THIN SELVA ALSA RÉN TO MAKJANDE
THAT.STV THINNA BLIKKA IN AND UTWARD MÉI RJUCHTA
SVNDER SKAMRAD TO WERTHANDE TO FARA THIN AJN MOD.

Da sto Hellênja opp fra sitt sete og talte:
”Spurvene følger såmannen,
folkene de gode fyrstene.
Derfor skal dere begynne
med å gjøre dere selv så rene
at dere kan rette deres blikk inn- og utentil
uten å bli skamrøde for deres eget sinn.

MEN IN STÉDE FON THAT FOLK RÉN TO MAKJANDE
HESTE WLA FÉRSTA UTFONDEN
HWÉR VPPA THAT FOLK ALSANAKA SUPTH
THAT HJA TO LESTA LIK THA BARGA ANNATH SLIP FROTA.
VMBE THAT.STV THIN WLA LUSTA BOTA MÉI.

Men istedenfor å gjøre folket rent,
har dere funnet opp råtne fester,
hvori folket super så lenge
at de til sist roter i søla lik svina,
slik at de kan tilfredsstille sine råtne lyster.”

THA FOLK BIGOST TO JOLANDE AN TO SPOTANDE.
THÉR THRVCH NE THURADON HJA
NÉN STRID WITHER AN TO SPINNANDE.
NV SKOLDE AJDER WANA
THAT HJA VRAL.ET FOLK TO HAPE HWOPN HÉDE
VMBE VS ALGADUR TO.T.LAND UT TO DRIWANDE.

Folkene begynte å hauke,
derfor torde hun ikke
å spinne på noen strid igjen.
Nå skulle alle tro
at de hadde ropt folk i hop overalt
for å drive oss alle sammen ut av landet.

NÉAN AN STÉDE FON HJA TO BIHLUDA
GVNGON HJA ALLERWÉIKE.S.
AK TO THA HÉINDA.KRÉKA.LANDA TIL THA ALPA.
UT TO KÉTHANE.
THAT.ET THENE ALLERVRSTE DROCHTEN {38} HAGTH HÉDE
 

Nei, istedenfor å anklage henne
gikk de alle vegne,
også til Det nære Krêkaland [Italia] – til Alpene –
for å forkynne
at det hadde behaget den aller øverste guddom


SIN WISA TOGHATER MIN.ERVA. 
TO NOMTH NY.HEL.LÉNJA
ÉMONG THA MANNISKA TO SENDANE
INOVERA SÉ MITH.EN ULK.
VMBE THA MANNISKA GODE RÉD TO JÉVANE.
 

å sende si vise datter Minerva,
gitt tilnavnet Nyhellênja,
blant menneskene,
inn over havet på ei sky,
for å gi menneskene gode råd;


AND THAT ALLERMANNALIK THÉR HJA HÉRA WILDE
RIK AND LUKICH SKOLDE WERTHA.
AND ÉNIS BAS SKOLDE WERTHA 

OVIR ALLE KÉNINGKRIK JRTHA.S

og at enhver mann som ville høre henne
skulle bli rik og lykkelig,
og engang bli sjef 

over hele Jrðas kongerike.

HJRA BYLDNESE STALDON HJA VPPA HJARA ALTARUM
JEFTHA HJA VRSELLADE.T ANDA DVMA MANNISKA.
HJA KÉTHON ALLERWÉIKES RÉDJÉVINGA.
THÉR HJU NIMMER JÉVEN HÉDE.
AND TALADON WONDERA.
THÉR HJU NA DÉN HÉDE.

Hennes avbildning stilte de på sine altere,
eller de solgte dem til de dumme menneskene.
De forkynte allevegne rådgivinger
som hun aldri hadde gitt,
og fortalte om undere
som hun aldri hadde gjort.

THRVCH LESTA WISTON HJA.RA SELVA MASTER TO MAKJANDE 

FON VSA ÉWA AND SETMA
AND THRVCH WANKÉTHINGA WISTON HJA
ALLE TO WISA AND TO VRBRUDA.

Gjennom listigheter visste de å gjøre seg til mester
over våre lover og forskrifter,
og gjennom falsk tale visste de
å anvise og forderve alt.

HJA STALDON AK FAMNA VNDER HJARA HODE.
THA SKINBÉR VNDERE HODA FON FASTA
VSA FORMA ÉRE.MODER.
VMBE OVER THAT FRANA LJUCHT TO WAKANE.

De stilte også jomfruer under sin beskyttelse;
da tilsynelatende under beskyttelse av Fästa –
vår første æresmor,
for å våke over det hellige lyset.

MEN THAT LJUCHT HÉDE HJA SELVA VPSTOKEN.
AND INSTÉDE FON THA FAMKES WIS TO MAKJANDE.
AND AFTERNÉI ÉMONG THAT FOLK TO SENDA.
THA SJAKA TO LÉVANDE.
AND THA BARN TO LÉRANDE.
MAKADON HJA.RA DVM AND DIMME BI.T LJUCHT
AND NE MACHTON HJA NA BUTA NE KVMA.

Men det lyset hadde de selv tent.
Og istedenfor å gjøre jomfruene vise,
og etterpå sende dem blant folket
for å lege de sjuke
og å undervise barna,
gjorde de dem dumme og sløve overfor lyset –
og ikke kunne de komme ut.

AK WRDON HJA TO RÉDJÉVSTARE BRUKATH.
THACH THI.RÉD WAS BY SKIN UT HJARA MVLUN.
HWAND HJARA MVLA WÉRON NAVT OWERS AS THA HROPAR.
HWÉRTHRVCH THA PRESTERA HJARA GÉRTA UTKÉTHON.

De ble óg brukt som rådgiversker;
men de rådene var bare tilsynelatende fra deres munner,
for deres munner var ikke annet enn den roperten
gjennom hvilken prestene kunngjorde sine begjær.

~ ~ ~
THA NY.HELLÉNJA FALLEN WAS
WILDON WI EN ORE MODER KJASA.
SVME WILDON NÉI TEX.LAND {39}
VMBE THÉR ÉNE TO FRÉJANDE.
 

Da Nyhellênja var død
ville vi velge ei anna mor.
Noen ville til Texland
for å spørre etter ei der,


MEN THA PRESTERA
THAM BY HJRA AJN FOLK THAT RIK WITHER IN HÉDE.
NILDON THAT NI HENGJA
AND KÉTHON VS BY RA FOLK AS VNFRANA UT.

men prestene –
som igjen innehadde herredømmet hos sitt eget folk –
ville ikke tillate det,
og erklærte oss overfor folket sitt som vanhellige.

No comments:

Post a Comment