Norsk - Hans Olav Lien
{150/19}
HO FRISO FORTHER DÉDE.
Hva Friso gjorde videre
FON SIN ÉROSTE WIF
HÉDER JETA TWÉN SVIARINGA BIHALDA.
THÉR SÉR KLOK WÉRON.
Etter si første kone
hadde han ennå beholdt to svogere
som var svært forstandige.
HETTO. THAT IS HÉTE. THENE JONGSTE
SKIKT.ER AS SENDA BODA NÉI KATTA.BURCH
THAT DJAP INNA SAXANAR MARKA LÉID.
Hetto – det betyr ’hete’ – den yngste,
sendte han som sendebud til Kattaburch [Kassel],
som ligger dypt inne i Saxanarmarka [Sachsen].
HI HÉDE FON FRISO MITH KRÉJEN SJUGON HORSA.
BUTA SIN AJN.
TO LÉDEN MITH KESTLIKA SÉKUM.
THRVCH THA SÉ.KAMPAR RAWED.
Han hadde tatt med sju hester fra Friso –
foruten sin egen,
lastet med kostbare saker
røvet av sjøkrigerne.
BI JAHWEDER HORS
WÉRON TWÉN JONGA SÉ.KAMPAR
AND TWÉN JONGA HRUTAR
MITH RIKA KLADARUM KLATH
AND JELD IN HJARA BUDAR.
Med hver hest
var det to unge sjøkrigere
og to unge ryttere
kledd i rike klær
og med penger i pungene sine.
ÉVIN AS.ER HETTO {151} NÉI KATTA.BURCH SKIKTE.
SKIKTER BRUNO.
THAT IS BRUNE.
THENE OTHERA SVJARING
NÉI MANNA.GARDA.WRDA.
Slik som han sendte Hetto til Kattaburch,
sendte han Bruno –
det betyr ’brun’,
den andre svogeren –
til Mannagardavvrda [Münster].
MANNA.GARDA.WRDA IS FARIN THIT BOK.
MANNA.GARDA.FORDA SKRÉVEN.
MEN THAT IS MIS DÉN.
Mannagardavvrda er tidligere i denne boka
skrevet Mannagardaforda,
men det er forfeilet.
ALLE RIKDOMA THÉR HJA MITH HEDE
WRDON NÉI OMSTAND WÉISKANKT.
ANTHA FORSTA AND FORSTENE
AND AN THA UTFORKÉRNE MANGÉRTNE.
Alle rikdommer som de hadde med
ble etter omstendighetene gitt bort
til fyrstene og fyrstinnene
og til de utkårede jentene.
KÉMON THA SINA KNAPA VPPA THÉRE MÉID
VMBE THÉR MITH.ET JONGK.FOLK TO DONSJANE.
SA LÉTON HJA KVRA MITH KRUD.KOK KVMA
AND BARGUM JEFTHA TONNUM FON THA BESTA BJAR.
Kom så hans gutter til gildestua
for der å danse med ungfolket,
da lot de kurver med krydderkake komme,
og skinnsekker eller tønner med det beste øl.
AFTER THISSA BODON LÉT.ER IMMER
JONGK.FOLK OVER THA SAXANAR MARKA FARA.
THÉR ALLE JELD INNA BUDAR HÉDE
AND ALLE MÉIDA JEFHA SKANKADJA MITH BROCHTON.
AND VPPA THÉRE MÉID
TÉRADON HJA ALON VNKVMMERLIK WÉI.
Etter disse budene lot han alltid
ungfolk dra over Saxanarmarka
som alle hadde penger i pungene,
og alle brakte med presanger eller gaver;
og på festen
ødslet de det alltid ubekymret vekk.
JEF.T NV BÉRDE
THAT THA SAXANA KNAPA THÉR NIDICH NÉI UTSAGON
THAN LAKTON HJA GODLIK AND SÉIDON
Hvis det nå hendte
at de saxiske guttene så avundsjukt på det,
da lo de godmodig og sa:
ASTE THVRATH THENE MÉNA FJAND TO BIKAMPANE
SA KANST THIN BRÉID JET FUL RIKER MÉIDA JAN
AND THAN JET FORSTLIK TÉRA.
”Hvis dere tør å bekjempe den allmenne fienden,
da kan dere gi deres brud enda mer rike gaver
og da ødsle enda fyrsteligere.”
ALBÉDA SVIARINGA FON FRISO SEND BOSTIGJAD
MITH TOGHATERUM THÉRA ROMRIKSTA FORSTUM.
AND AFTERNÉI KÉMON THA SAXANAR KNAPA AND MANGÉRTNE
BY ÉLLE KEDDUM NÉI THAT FLI.MAR DEL.~
Begge svogrene til Friso er gift
med døtre av de anseligste fyrstene.
Og etterpå kom de saxiske guttene og jentene
i hele køer ned til Flímâr [Vliemeer/ IJsselmeer].
THA BURGFAMNA AND THA ALDA FAMNA
THÉR JETA FON HJAR ÉRE GRATHÉD {152} WISTE.
NIGADON NAVT VR NÉI FRISO.S BIDRIV.
THÉRVMBE NE KÉTHON HJA NÉN GOD FON HIM.
MEN FRISO SNODER AS HJA.
LÉT RA SNAKA.
Borgjomfruene og de eldre jomfruene,
som ennå kjente sin tidligere storhet,
bøyde seg ikke for Frisos virksomhet,
derfor pratet de ikke godt om ham.
Men Friso, (som var) smartere enn dem,
lot dem snakke.
MEN THA JONGA FAMNA SPOND.ER
MITH GOLDNE FINGRUM AN SINA SÉK.
HJA SÉIDON ALOMME
WI NAVATH LONGER NÉN MODER MAR.
MEN THAT KVMTH DANA THAT WI JÉROCH SEND.
Men de unge jomfruene spant han
til sin sak med gylne fingre.
De sa overalt:
”Vi har ikke noen mor lenger,
men det kommer av at vi er voksne.
JVD PAST VS.NE KANING
TILTHJU WI VSA LANDA WITHER WINNA
THÉR THA MODERA VRLÉREN HAVE
THRVCH HJARA VNDIGERHÉD. ~
I dag passer en konge for oss,
slik at vi vinner våre land tilbake
som mødrene har mistet
gjennom sin uforsiktighet."
FORTH KÉTHON HJA.
ALREK FRYA.S BERN IS FRIDOM JÉVEN.
SIN STEM HÉRA TO LÉTANE
BIFARA THÉR BISLOTEN WARTH
BI T KJASA ÉNRE FORSTE.
De pratet videre:
”Ethvert Frøyas barn er gitt frihet
til å la sin stemme høre
før det blir (tatt en) beslutning
ved valget av en fyrste.
MEN AST ALSA WID KVMA MACHTE
THAT J JO WITHER.NE KANING KJASA.
SA WIL IK AK MIN MÉNE SEGE.
Men hvis det skulle komme så langt
at dere igjen velger dere en konge,
så vil jeg også si min mening.
NÉI AL HWAT IK SKOJA MÉI.
SA IS FRISO THÉRTO THRVCH WR.ALDA KÉREN.
HWAND HI HETH.IM WONDERLIK HIR HINNE WÉJAD.
Etter alt hva jeg kan skue,
så er Friso valgt til det gjennom Wralda,
for han har mirakuløst ledet ham hit hen.
FRISO WÉT THA HRENKA THÉRA GOLUM
HWAMHIS TALE HI SPRÉKTH.
HI KAN THUS AJEN HJARA LESTUM WAKA.
Friso kjenner golernes renker,
hvis språk han snakker;
han kan således være på vakt mot deres listigheter.
THAN IS THÉR JETA AWET TO SKOJANDE.
HOK GRÉVA SKOLDE MAN TO KANING KJASA
SVNDER THAT THA ORA THÉR NIDICH VR WÉRON. ~
Så er det enda noe å anskue:
Hvilken greve skulle man velge til konge
uten at de andre blir misunnelige på det?”
ALDULKERA TALUM WARTH
THRVCH THA JONGA FAMNA KETHEN.
MEN THA ALDA FAMNA
AFSKÉN FÉ AN TAL.
TAPADON HJARA RÉDNE UTEN OTHERA BARG.
Slik tale ble
forkynt av de unge jomfruene;
men de eldre jomfruene –
skjønt få i tall –
tappet sine råd fra en annen sekk.
HJA KÉTHON ALLERWÉIKES
AND TO ALRA MANNALIK.
FRISO KÉTHON HJA.
DVATH SA THA SPINNA {153} DVAN.
De forkynte allevegne,
og til alle og enhver:
”Friso”, sa de,
”gjør som edderkoppene gjør.
THES NACHTIS SPONTH.I NETTA NÉI ALLE SIDUM
AND THES DÉIS VRSKALKTH.I THÉR
SINA VN.AFTER.TOCHTLIKA FRJUNDA IN. ~
Om natta spinner han nett til alle kanter,
og om dagen lurer han
sine uettertenksomme venner i det.
FRISO SÉITH THAT.ER
NÉNE PRESTERA NER POPPA FORSTA LIDE NE MÉI.
MEN IK SEG.
Friso sier at han
ikke kan tåle noen prester eller marionettfyrster,
men jeg sier:
HI NE MÉI NIMMAN LIDA AS HIM SELVA.
THÉRVMBE NIL HI NAVT NE DAJA
THAT HJU BURCH STAVJA WITHER VP HÉJATH WARTH. ~
Han kan ikke tåle andre enn seg selv,
derfor vil han ikke tillate
at borgen Stavja [i Stavoren] blir gjenreist.
THÉRVMBE NIL HI NÉNE MODER WÉRHA. ~
JUD IS FRISO JOW RÉD JÉVAR.
MEN MORNE WIL HI JOW KANING WERTHA.
TILTHJU HI OVIR JO ALLE RJUCHTA MÉI. ~
Derfor vil han ikke ha noen mor igjen.
I dag er Friso deres rådgiver,
men i morgen vil han være deres konge,
slik at han kan bestemme over dere alle."
INNA BOSM THES FOLKIS
ANTSTONDON NW TWA PARTIJA.
THA ALDA AND ARMA
WILDON WITHER ÉNE MODER HA.
MEN THAT JONGK.FOLK
THAT FVL STRIDLUST WÉRE.
WILDE.NE TAT JEFHA KANING HA.
I folkets bryst
oppsto nå to partier.
De gamle og fattige
ville ha ei mor igjen,
men ungfolket,
som var fulle av stridslyst,
ville ha en pappa eller konge.
THA ÉROSTA HÉTO HJARA SELVA MODER HIS SVNA
AND THA OTHERA HÉTON HJARA SELVA TAT.HIS SVNA.
MEN THA MODER.HIS SVNA NE WRDE NAVT NI MELD.
De første kalte seg ’Mors sønner’,
og de andre kalte seg ’Pappas sønner’.
Men Mors sønner ble ikke enset,
HWAND THRVCHDAM THÉR FÉLO SKÉPA MAKED WRDE.
WAS HÉR OVIRFLOD TO FARA SKIPMAKAR.
SMÉDA. SIL.MAKAR RÉP.MAKER
AND TO FARA ALLE ORA AMBACHTIS LJUD.
for gjennom det at det ble lagd mange skip,
var det overflod for skipsbyggere,
smeder, seilmakere, repmakere
og for alle andre handtverksfolk.
THÉR TO BOPPA BROCHTON THA SÉ.KAMPAR
ALLERLÉJA SIRHÉDA MITH.
THÉR FON HÉDON THA WIVA NOCHT.
THA FAMNA NOCHT. THA MANGÉRTNE NOCHT.
AND THÉROF HÉDON AL HJARA MÉGUM NOCHT
AND AL HJARA FRJUNDUM AND ATHUM.
Oppå det hele brakte sjøkrigerne
med allslags smykker.
Derav hadde konene tilfredsstillelse,
jomfruene tilfredsstillelse, jentene tilfredsstillelse,
og av derav hadde alle deres mager tilfredsstillelse,
og alle deres venner og kamerater.
THA FRISO BI FJUWERTICH JÉR
ET {154} STAVEREN HUSHALDEN HÉDE
STURF.ER.~
THRVCH SIN BIJELDA
HÉDE.R FÉLO STATA WITHER TO MANLIK OTHERUM BROCHT.
Da Friso hadde husert i Stâveren
i om lag førti år,
døde han [iflg. legendene i 265 eller 263 fvt.].
Gjennom sitt lederskap
hadde han brakt mange stater sammen igjen;
THACH JEF WI THÉRTHRVCH BÉTER WRDE
THVR IK NAVT BIJECHTA. ~
FON ALLE GRÉVA THÉR BIFARA HIM WÉRON.
N.AS THÉR NIMMAN SA BIFAMED LIK FRISO WÉST.
men om vi derigjennom ble bedre,
tør jeg ikke bekrefte.
Av alle grevene som var før ham,
har det ikke vært noen så berømt som Friso.
THA SA AS.K ÉR SÉIDE.
THA JONGA FAMNA KÉTHON SINA LOVE
THAHWILA THA ALDA FAMNA ELLA DÉDON
VMB.IM TO ACHTJANE AND HATLIK TO MAKJANE
BI ALLE MANNISKA. ~
Men, slik som jeg sa tidligere –
de unge jomfruene talte hans pris,
mens de eldre jomfruene gjorde alt
for å forfølge ham og gjøre ham forhatt
av alle mennesker.
NW NE MACHTON THA ALDA FAMNA HIM THÉR.MITHA
WEL NAVT NE STORA IN SINA BIJELDINGA.
MEN HJA HAVON MITH HJARA BARA
THACH ALSA FUL UTRJUCHT
THAT.ER STURVEN IS
SVNDER THAT ER KANING WÉRE. ~
Nå klarte saktens ikke de gamle jomfruene noen gang
å forstyrre ham i hans operasjoner med det,
men de har med sine bekjentgjørelser
likevel utrettet så mye
at han døde
uten at han ble konge.
NW WIL IK SKRIWA VR A.DEL SIN SVNV. ~
Nå vil jeg skrive om Adel, hans sønn
FRISO THÉR VSA SKIDNESE LÉRED HÉDE
UT.ET BOK THÉRA A.DEL.LINGA
HÉDE ELLA DÉN
VMBE HJARA FRIUNDSKIP TO WINNANDE.
Friso, som hadde lært vår historie
fra boka til adelingene,
hadde gjort alt
for å vinne deres vennskap.
SIN ÉROSTE SVNV
THÉR HI HIR WON BY SWÉT.HIRTE SIN WIF.
HETH.ER BI STONDA A.DEL HÉTEN.
Hans første sønn
som han fikk her med Swêthirte, hans kone,
hadde han umiddelbart kalt Adel.
AND AFSKÉN HI KAMPADE MITH AL SIN WELD.
VMBE NÉNE BURGA TO FORSTALANE NER WITHER VP TO BVWANDE.
THACH SAND HI A.DEL
NÉI THÉRE BURCH ET TEX.LAND
TIL THJU HI DIGER BI DIGER KVD WERTHA MACHTA.
MITH ELLA HWAT TO VSA ÉWA TALE AND SEDUM HÉRETH. ~
Og skjønt han kjempet med all si makt
for ikke å reparere eller bygge noen borger opp igjen,
så sendte han Adel
til borgen i Texland [Texel],
for at han kunne bli dyktigere og dyktigere
i alt hva som hørte til våre lover, språk og tradisjoner.
THA A.DEL TWINTICH JÉR TALDE
LÉT FRISO {155} HIM TO SIN AJN SKOL KVMA.
AND AS.ER THÉR UT LÉRED WAS.
LÉT.ER HIM THRVCH.OVIR ALLE STATA FARA. ~
Da Adel var tjue år [ca. 280 fvt.],
lot Friso ham komme til sin egen skole;
og da han var utlært der,
lot han ham reise gjennom alle stater.
A.DEL WAS.NE MINLIKA SKALK.
BI SIN FARA HETH.ER FÉLO ATHA WNNEN.
DANA IS.T KVMEN
THAT.ET FOLK HIM ATHA.RIK HÉTEN HETH.
AWET HWAT.IM AFTERNÉI SA WEL TO PASE KÉM
Adel var en elskelig fyr.
På sin ferd hadde han vunnet mange kamerater.
Derav er det kommet
at folket har kalt ham Aðarik [‘rik på kamerater’] –
noe som etterpå kom til å passe ham så godt;
HVAND AS SIN TAT FALLEN WAS.
BILÉV.ER IN SIN STÉD.
SVNDER THAT ER
VR.ET KJASA ÉNER OTHERA GRÉVA SPRÉKA KÉM. ~ ~ ~
for da hans pappa var falt (bort),
ble han (værende) i hans sted
uten at det
var kommet på tale valg av en annen greve.
THAHWILA A.DEL TO TEX.LAND INNA LÉRE WÉRE.
WAS THÉR TEFTA
EN ÉLLE LJAWE FAM IN VPPER BURCH.
Mens Adel var i lære i Texland,
var der samtidig
ei svært elskelig jomfru inne på borgen.
HJU KÉM FONUT THA SAXANA.MARKUM WÉI.
FONUT.ÉRE STATHA THÉR IS KÉTHEN SVOBA.LAND
THÉRTHRVCH WARTH HJU TO TEX.LAND SVOBENE HÉTEN.
AFSKÉN HJRA NOME JFKJA WÉRE. ~
Hun kom hen fra Saxanamarkum [Sachsen],
fra den staten som er kalt Svôbalând [Schwabenland].
Derigjennom ble hun i Texland kalt Svôbene,
skjønt hennes navn var Jfkja.
A.DEL HÉDE HJA LJAF KRÉJEN
AND HJU HÉDE A.DEL LJAF.
MEN SIN TAT BÉD.IM
HI SKOLDE JET WACHTJA.
Adel hadde fått henne kjær,
og hun hadde Adel kjær;
men hans pappa ba ham
(om at) han ennå skulle vente.
A.DEL WAS HÉRICH.
MEN ALSA RING SIN TAT FALLEN WAS
AND HI SÉTEN.
SAND HI BISTONDA BODON
NEI BERTH.HOLDA HJRA TAT HIN.
AS.ER SINE TOGHTER TO WIF HAVA MACHTE.
Adel var lydig,
men så snart hans pappa var død,
og han innsatt,
sendte han umiddelbart bud(bærere) hen
til Berðholda, hennes pappa,
om han kunne ha hans datter til hustru.
BERTH.HOLDA WÉRNE FORSTE FON VNFORBASTERE SÉD.
HI HÉDE JFKJA NÉI TEX.LAND INNA LÉRE SVNDEN
INNER HAPE THAT HJA ÉNES
TO BURCH.FAM KÉREN WRDE SKOLDE
IN SINE AJN LAND.
Berðhoda [sic!] var en fyrste av udegenerert moral.
Han hadde sendt Jfkja til Texland i lære,
i håp om at hun engang
skulle bli valgt til borgjomfru
i sitt eget land.
THACH HI HÉDE HJARA BÉDER GÉRTE KANNA LÉRED.
THÉRVMB GVNG.ER TO
AND JEF HJAM SINA SÉJEN. ~
Men han hadde lært å kjenne begjæret til dem begge,
derfor gikk han i gang
og ga dem sin velsignelse.
JFKJA WÉR.NE {156} KANTE FRIAS.
FAR SA FÉRE IK HJA HAV KANNA LÉRED
HETH HJU ALON WROCHT AND WROT
TILTHJU FRIASBERN WITHER KVMA MACHTE
VNDERA SELVA É.WA
AND VNDER ÉNEN BON.
Jfkja var ei skattet friser(inne).
For så vidt jeg har lært henne å kjenne,
har hun bestandig arbeidet og slitt
for at Frøyas barn igjen skulle komme
under samme lover
og under ett forbund.
VMBE THA MANNISKA VPPA HJRA SID TO KRÉJANDE.
WAS HJU MITH HJRA FRJUDELF FON OF HJRA TAT
THRVCH ALLE SAXANA MARKA FAREN
AND FORTH NÉI GÉRT.MANNJA.
For å få menneskene på si side,
var hun reist fra sin pappa med sin tilkommende
gjennom hele Saxanamarka
og videre til Gêrtmannja [Germania].
GÉRT.MANNJA ALSA HÉDON THA GÉRT.MANNA
HJARA STAT HÉTEN.
THÉR HJA THRVCH GOSA HJRA BIJELDINGA KRÉJEN HÉDE.
Gêrtmannja, det hadde gêrtmennene
kalt sin stat –
som de hadde fått gjennom Gosa sine direksjoner.
DANA GVNGON HJA NÉI THA DÉNE.MARKA.
FON THA DÉNA.MARKA GVNGON HJA SKYP NÉI TEX.LAND.
FON TEX.LAND GVNGON HJA NÉI WEST FLILAND
AND SA ALINGEN THA SÉ NÉI WAL.HALLA.GARA HIN.
Derfra dro de til Dênemarka [Danmark].
Fra Dênamarka tok de skip til Texland.
Fra Texland dro de til West-Flíland,
og så langs sjøen til Walhallagâra [Middelburg].
FON WAL.HALLA.GARA BRUDON HJA
ALINGEN THÉRA SUDER HRÉNUM
ALONT HJA MITH GRATE FRÉSE
BOPPA THÉRE RÉNE BY THA MARSATA KÉMON
HWÉRFON VSA A.POL.LANJA SKRÉVEN HETH.
Fra Walhallagâra trakk de
langs Sûder Hrênum [Søndre Rhinen/ Waal]
til de med stor frykt
kom opp Rêne [Rhinen] til sjøboerne,
om hvem vår Apollânja har skrevet.
THA HJA HÉR EN STUT WÉST HÉDE
GVNGON HJA WITHER NÉI THA DELTA.
AS HJA NW EN TID LONG NÉI THA DELTA OF.FAREN WÉRON
ALONT HJA INNA STRÉK FON THÉRE ALDA BURCH AKEN KÉMON
THA SIND THÉR VNWARLINGA FJUWER SKALKA MORTH
AND NAKED UTEKLAT.
Da de hadde vært her ei stund,
dro de tilbake til deltaet.
Da de nå hadde vært på vei til deltaet for ei tid –
før de kom i området til den gamle borgen Aken [Aachen],
ble uventet fire skalker myrdet
og kledd nakne.
HJA WÉRON EN LITH AFTER AN KVMEN.
MIN BROHER THÉR VRAL BY WAS
HÉDE HJA OFTEN VRBÉDEN
THACH HJA NÉDE NAVT NE HÉRED.
De var kommet en smule baketter.
Min bror – som var med overalt –
hadde ofte forbydd dem (det),
men de hadde ikke lyttet.
THA BONAR {157} THÉR THAT DÉN HÉDE
WÉRON TWISK.LANDAR
THÉR JUDDÉGA DRIST WÉI OVIRA HRÉNA KVMA
TO MORDA AND TO RAWANDE.
Ugjerningsmennene som hadde gjort det,
var twisklendere
som i dag freidig kommer hen over Hrêna [Rhinen]
for å myrde og (for) å røve.
THA TWISK.LANDAR THAT SIND BANNANE
AND WÉI BRITNE FRYA.S BERN.
MEN HJARA WIVA HAVATH HJA FON THA TARTARUM. RAWET.
THA TARTARA IS EN BRUN FINDA.S FOLK
ALTHUS HÉTEN THRVCH DAM HJA ALLE FOLKA TO STRIDA UTTARTA.
Twisklenderne – det er bannlyste
og borttrukne frøyasbarn.
Men konene sine har de røvet fra tartarene.
Tartarene er et brunt Findas folk –
kalt slik fordi de terger [‘tarter’] alle folk ut til strid.
HJA SIND AL HRUTAR AND RAWAR.
THÉRFON SEND THA TWISK.LANDAR
ALSA BLOD.THORSTICH WRDEN.
THA TWISKLANDAR THAM THJUS ARGNISE DÉN HÉDE.
HÉTON HJARA SELVA FRIA JEFHA FRANKA.
De er alle ryttere og røvere,
derfor har twisklenderne
blitt så blodtørstige.
Twisklenderne som hadde gjort denne ondskapen,
kalte seg ’frie’ eller ’franke’.
THÉR WÉRON SÉIDE MIN BROTHER.
RADA. BRUNA. AND WITA MONG.
THÉRA THÉR RAD JEFTHA BRUN WÉRON
BITON HJARA HÉRE MITH SJALK.WÉTER WIT.
NÉI DAM HJARA ONTHLITA THÉR BRUN BI WÉR
ALSA WRDON HJA THESTO LÉDLIKER THÉR THRVCH.
”Det var”, sa min bror,
”røde, brune og hvite blant (dem).
De som var røde eller brune,
bleket sitt hår hvitt med kalkvann.
Ettersom deres ansikter var brune ved (siden av) det,
så ble de derigjennom desto styggere.”
ÉVIN AS A.POL.LANJA BISKOJADON HJA
AFTERNÉI LYDA.S BURCH ANDET ALDER.GA.
DANA TAGON HJA INOVIR STAVEREN.S.WRDA
BY HJARA LJUDA ROND.
ALSA MINLIK HÉDON HJA HJARA SELVA ANSTALED.
THAT THA MANNISKA RA ALLERWÉIKES HALDA WILDE. ~
Akkurat som Apollânja, besiktiget de
etterpå Lydasburch [Leiden] og Aldergâ [Oudegouw].
Derfra trakk de rundt henover Stâverens steder
med sine folk.
Så elskelig hadde de oppført seg seg
at menneskene allevegne ville beholde dem.
THRÉ MONATHA FORTHER
SAND A.DEL BODON NÉI ALLE ATHUM
THÉR HI BIWNNEN HÉDE.
AND LÉT THAM BIDDA.
HJA SKOLDON
INNA MINNA MONATH LICHTA LJUDA TO HIM SENDA.
Tre måneder seinere
sendte Adel bud(bærere) til alle venner
som han hadde vunnet,
og lot be (om at)
de skulle
sende ham opplyste folk i måneden Minna [mai] (...)
(Her mangler det to sider, antakelig fordi en avskriver – muligens Hidde Oera Linda – bladde ei side for mye.)
No comments:
Post a Comment