9c) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{040/11}
HIR VNDER SEND THRÉ WÉTA. 
THÉR AFTER SEND THISSA SETMA MAKAD.

Herunder er tre vitender - 
etter dem er disse forordningene lagd:

1. ALLERA MANNALIK WÉT
THAT I SIN BIHOF MOT.
MEN WARTH AMMON SIN BIHOF VNTHALDEN
SA NÉT NÉN MAN HWAT ER SKIL DVA
VMBE SIN LIF TO BIHALDANDE.

1. Alle og enhver vet
at han må ha sitt behov,
men blir noens behov holdt tilbake,
så vet ingen hva han skal gjøre
for å beholde sitt liv.

2. ALLE ELTE MINNISKA WERTHAT DRONGEN
A BARN TO TÉJANDE.
WARTH THAT WÉRTH. SA NÉT NIMMAN
WATH ARGES THÉROF KVME.

2. Alle friske mennesker blir drevet trang
til å avle barn;
blir det hindret, da vet ingen
hva ondt som kommer av det.

3. ALREK WÉT
THAT.I FRY AND VNFORLÉTH WIL LÉVA.
AND THAT ORE THAT AK WILLE.

3. Enhver vet
at han vil leve fri og uforstyrret,
og at andre òg vil det.

UMBE SÉKUR TO WÉSANDE 
SEND THESA SETMA AND DOMAR MAKAD.

For å være sikre 
er disse forordningene og bestemmelsene lagd:

THAT FOLK FINDA.S HETH AK SETMA AND DOMAR.
MEN THISSA NE SEND NAVT NÉI THA RJUCHT.
MEN ALLÉNA TO BATA THÉRA PRESTERA AND FORSTA.
THANA SEND HJARA STATA IMMERTHE FVL TISPALT AND MORD. {41}

Findas folk har også forordninger og bestemmelser,
men disse er ikke etter rett(ferdighet),
men kun til fordel for deres prester og fyrster;
derfor er deres stater alltid fulle av splid og mord.

1. SAHWERSA IMMAN NAD HETH
AND HI NE KAN HIM SELVA NAVT NE HELPA
SA MOTON THA FAMNA THAT KVNDICH DVA AN THA GRÉVA.
THÉRFAR THAT ET EN STOLTE FRYA.S NAVT NE FOCHT
THAT SELVA TO DVA.

1. Hvis noen har nød
og han ikke kan hjelpe seg selv,
så må jomfruene gjøre det kjent for greven,
fordi det ikke passer en stolt friser
å gjøre det selv.

2. SA HWA ARM WARTH
THRVCHTHAM HI NAVT WARKA NIL.
THÉR MOT TO THAT LAND UT DRÉVEN WERTHA.
HWAND THA LAFA AND LOMA SEND LESTICH AND ARG TANKANDE.
THÉRVMBE ACH MAN TO WÉRANA THAM.

2. Den som blir fattig
ved at han ikke vil arbeide,
den må bli drevet ut fra landet,
for de feige og late tenker listig og ondt;
derfor bør man forby dem.

3. JAHWÉDER JONG KERDEL ACH EN BRUD TO SÉKA
AND IS ER FIF AND TWINTICH
SA ACHTER EN WIF TO HAVA.

3. Enhver ung kar skal søke seg ei brud,
og er han fem og tjue
så bør han ha ei kone.

4. IS HWA FIF AND TVINTICH
AND HETH ER NÉN ÉNGA
SA ACH EK MAN HIM UT SIN HUS TO WÉRANE.
THA KNAPA ACHON HIN TE FORMYDA.

4. Er noen fem og tjue
og han ikke har make,
så bør man vise ham ut fra sitt hus.
Guttene skal unngå ham.

NIMTH ER THAN NACH NÉN ÉNGA
SA MOT MAN HIN DAD SÉGZA
TILTHJU HI UT OF LANDE BRUDE
AND HIR NÉN ARGENESE NÉVA NE MÉI.

Tar han deretter ingen make,
så må man si ham død,
slik at han drar ut av landet
og her ikke gir noen forargelse.

5. IS HWA WRAK
THAN MOTER AVBÉR SÉGZA
THAT NIMMAN FON HIM TO FRÉSANE
NACH TO DUCHTANE HETH.
SA MÉI R KVMA HWER ER WIL.

5. Er noen impotent,
da må han åpenlyst si
at ingen har noe å frykte
eller være redd for fra ham.
Så kan han komme hvor han vil.

6. PLÉCHTER AFTERNÉI HORDOM.
SA MÉI.R FLUCHTA.
NE FLUCHTER NAVT
SA IS ER AN THA WRÉKE {42} THÉR BITROGNA VRLÉTEN.
AND NIMMAN NE MÉI HELPA HIM.

6. Begår han etterpå hor,
så må han flykte;
flykter han ikke,
så kan han bli overlatt til hevn av de bedratte,
og ingen skal hjelpe ham.

7. SAHWERSA AMMAN ENG GOD HETH
AND EN OTHER LIKTH THAT THERMÉTE
THAT I HIM THÉRAN VRFATE
SA MOTI THAT THRJA VRIELDA.

7. Hvis noen har et gode
og en annen liker det i den grad
at han forgriper seg på det,
så skal han tilbakebetale det tre ganger.

STÉLTH I JETA RÉIS
THAN MOT HI NÉI THA TIN.LANUM.
WIL THENE BISTÉLNE HIM FRY JÉVA
SA MÉI R THAT DVA.
THA BÉRTH ET WITHER
SA NE MÉI NIMMAN HIM FRYDOM JÉVA.

Stjeler han enda en gang,
da må han til Tinnlandene.
Vil den bestjålne frigi ham,
så kan de gjøre det.
Men skjer det igjen
så skal ingen gi ham frihet.

THISSA DOMAR SEND MAKAD 
FARA NYDIGA MANNISKA.

Disse bestemmelsene er lagd 
for heftige mennesker:

1. SA HWA IN HASTE MODE THA UT NID
AN NEN OTHERIS LÉJA BREKTH.
AGNA UT STAT JEFTHA THOTH.
HOK THAT ET SY.
SA MOT THI LÉTHA BITALLJA
HWAT THENE LÉDAR ASKTH

1. Hvis noen i affekt eller utav nid
brekker andres lemmer,
støter ut øyne eller tenner,
hva det enn er,
så skal fornærmeren betale
hva den mishandlede krever.

NE KAN HI THAT NI DVA.
SA MOTER AVBÉR AN IM DÉN WERTHA
SA HI AN THENE ORE DÉTH.
NIL HI THAT NAVT UT NE STONDA. 
SA MOTI HIM TO SINA BURCH FAM WENDA.
JEF I INNA ISER JEFTHA TIN LANA MÉI WERKA
TIL SIN SKELD AN SY NÉI THÉR MÉNE DOM.

Kan han ikke gjøre det,
da må det åpenlyst gjøres på ham
som han har gjort på denne andre.
Vil han ikke utstå det,
da må han vende seg til si borgjomfru,
om han kan arbeide i Jern- eller Tinnlandene [Cornwall og Wales]
til hans skyld er oppgjort etter den allmenne bestemmelsen.

2.JEF THER IMMAN FVNDEN WARTH ALSA ARG
THAT.I EN FRYA.S FELTH.
HI MOT ET MITH SINA LIF BITALJA.
KAN SINE BURCHFAM
HIN FAR ALTID NEI THA TIN.LANA HELPA
ÉR ER FAT WRDE
SI MÉI THAT DVA.

2. Om noen er funnet så ond
at han dreper en friser,
og som må betale det med sitt liv,
kan hans borgjomfru
hjelpe ham til tinnlandene for alltid
før han er fanget,
kan hun gjøre det.

3. SA HWERSA THI BONA MÉI BIWISA
MITH VRKANDA TJUGUM
THAT ET BY VNLUK SKÉN IS.
SA SKIL HI FRY WÉSA.

3. Hvis ugjerningsmannen kan bevise
med anerkjente vitner
at det skjedde ved uhell,
da skal han være fri,

MEN BÉRTHET JETA RÉIS
SA MOT I THACH NÉI THA TIN.LANUM.
TILTHJU MAN THÉRTHRVCH FORMITHA
ALL VNERIMDE WRÉKA AND FÉITHA. {43}

men skjer det enda en gang,
da må han dog til Tinnlandene,
slik at man derigjennom unngår
all urimelig hevn og feide.

THIS SEND DOMAR FARA HORNINGA.

Dette er dommene for horunger:

1. HWA EN OTHERIS HVS. UT NID. THENE RADA HON ANSTEKTH.
NIS NÉN FRYA.S.
HI IS EN HORNING MITH BASTERDE BLOD.
MÉI MAN HIN BI THÉR DÉD BIFARA.
SA MOT MAN HIN VPPET FJVR WERPA.

1. Noen som utav nid har stukket den røde hane i en annens hus,
er ingen friser,
han er en horunge med bastardblod.
Kan man gripe ham i udåden,
så skal man kaste ham i ilden.

HY MÉI FLIA SA R KAN
THACH NARNE SKIL SÉKUR WÉSA
FARA WRÉKANDE HAND.

Han kan flykte hvis han kan,
men ingensteds skal han være sikker
for hevnende hand.

2. NÉN AFTA FRYA.S
SKIL OVIR.A MISSLÉGA SINRA NÉSTE MALJA NACH KALTA.
IS HWA MISDÉDOCH FAR IM SELVA
THA NAVT FRÉSELIK FAR EN ORA.
SA MÉI HI HIM SELVA RJUCHTA.

2. Ingen ekte friser
skal håne eller prate om feilgrepene til sin neste.
Er noen skadelig for seg selv,
men ikke farlig for en annen,
så skal han passe seg selv.

WARTHI ALSA ARG
THAT ER FRÉSLIK WARTH
SA MOT MAN T ANDA GRÉVA BARA.
MEN IS THÉR HWA
THÉR EN OTHER AFTERBAKIS BJTIGHATH
IN STÉDE FON T TO DVANDE BY THA GRÉVA
THAM IS EN HORNING.

Er han så ond
at han er farlig,
da må man meddele det til greven;
men er det noen
som beskylder en annen (for noe) bak ryggen
istedenfor å gjøre det hos greven,
er han en horunge.

VPPER MARK MOTI ANDA PÉLE BVNDEN WRDE
SA THAT ET JONG FOLK IM ANSPÉJA MÉI
AFTER LADATH MAN OVERA MARKA.
MEN NAVT NÉI THA TIN.LANA
THRVCH THAT EN ÉRE RAWER
AK THÉR IS TO FRÉSANE.

På torget må han bli bundet til pålen,
slik at ungfolket kan spytte på ham.
Etterpå fører man ham over merkene,
men ikke til Tinnlandene,
fordi en æresrøver
også der er for farlig.

3. SAHWERSA THÉR ÉNIS IMMAN WÉRE.
SA ARG THAT I VS GVNG VRRÉDE BY THA FYAND.
PADA AND TO PADA WÉS.
VMBE VSA FLIBURGA TO NAKA
JEFTHA THES NACHTIS THÉRIN TO GLUPA
THAM WÉRE ALLÉNA WROCHT UT FINDA.S BLOD.

3. Hvis det er noen som en gang er
så ond at han går og forråder oss til fienden,
viser stiene og sidestiene
for å komme til våre tilfluktsborger,
eller å luske der inn om natta;
denne er bare avlet av Findas blod.

HIM SKOLDE MAN MOTA BARNA.
THA STJVRAR SKOLDON SIN MAM AND AL SINA SIBBA
NÉI EN FÉR É.LAND MOTA BRANGA {44}
AND THÉR SIN ASK FORSTUVA
TILTHJU.R HIR NÉN FENINIGE KRUDON FON WAXA NE MUGE.

Ham skulle man måtte brenne.
Styrmennene skulle måtte bringe hans mor og alle hans slektninger
til ei fjern øy
og der spre deres aske,
slik at det her ikke skal vokse noen giftige urter fra det.

THA FAMNA MOTON THAN SIN NAM UTSPÉJA INVR AL VSA STATA
TILTHJU NÉN BARN SIN NAM NE KRÉJE
AND THA ALDA HIN MUGE VRWERPA.

Borgjomfruene må da utspy hans navn over alle våre stater,
slik at intet barn tar hans navn,
og de gamle skal forkaste ham.