1d) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{056/21}
NW KVMATH THA SKÉDNESE FON NÉF TUNIS
AND SIN NÉF INKA ÉROST RJUCHT VPPET PAT.

Nå kommer historia om nevø Tûnis
og hans nevø Inka like godt på stien [banen].

THIT ELLA STÉT NAVT ALLÉNA VPPER WARA.BURGH 
MEN AK TO THÉRE BURCH STAVJA 
THÉR IS LIDSEN AFTERE HAVA FON STAVRE.

Alt dette står ikke alene på Waraburch, 
men også på borgen Stavja, 
som er beliggende innenfor havna i Stâvre [Stavoren]:

THA TUNIS MITH SINUM SKÉPUM TO HONK KÉRA WILDE
GVNG.I. THET FORMA VPPA DÉNNE MARKA OF.
MEN HI NE MACHT THÉR NAVT NE LANDA.
THAT HÉDE THJU MODER BISJOWATH. {57}
AK ET FLI.LAND NE MACHT.ER NAVT NE LANDA
AND FORTH NARNE.

Da Tünis ville vende hjem med sine skip,
dro han først av sted til Dênnemarka [Danmark],
men han fikk ikke lande der,
det hadde mora vurdert,
heller ikke i Flíland [Vlieland] fikk han lande,
og videre ingensteds.

HI SKOLD ALSA MITH SINUM LJVDUM
FON LEK AND BREK OMKOMTH HAVE
THÉRVMBE GVNGON HJA THES NACHTIS THA LANDA BIRAWA
AND FARA BI DÉI.
 
Han skulle derfor ha omkommet
med sine folk av savn og mangel,
derfor gikk de om natta for å berøve landene,
og seilte ved dag.
 
ALSA ALINGA THÉRE KAD FORTH.FARANDA
KÉMON HJA TO THÉRE FOLK.PLANTING KADIK.
ALTHUS HÉTEN VMBE THAT HJARA HAVE
THRVCH ÉNE STÉNENE KADIK FORMATH WAS.

Ved å fare slik videre langs kysten
kom de til bosetninga Kâdik [Cadiz] –
kalt slik for at deres havn
var dannet av en stein-kystvoll.

HIR SELLADON HJA ALLERHANNE LIF.TOCHTA
MEN TUTJA THJU BURCH.FAM NILDE NAVT DAJA
THAT HJA.RA SELVA NITHER SETTA.
THA HJA RÉD WÉRON KRÉJON HJA TWIST.
 
Her kjøpte de alle slags livsfornødenheter,
men Tutja, borgjomfrua, ville ikke tolerere
at de slo seg ned.
Da de var klare, kom de til uenighet.
 
TUNIS WILDE THRVCH THJU STRÉTE FON THA MIDDEL.SÉ
VMBE TO FARANE FAR THA RIKA KANING FON ÉGIPTA LANDUM.
LIK HI WEL ÉR DÉN HÉDE.
MEN INKA SÉIDE
THAT.I SIN NOCHT HÉDE FON AL.ET FINDA.S.FOLK.
 
Tünis ville gjennom stredet til Middelhavet
for å seile for den rike kongen av De egyptiske landene,
slik han saktens hadde gjort tidligere,
men Inka sa
at han hadde fått sin tilfredsstillelse av alle Findas folk.

INKA MÉNDE THAT.ER BY.SKIN WEL EN HACH DÉL 
FON AT.LAND BY WISA FON É.LAND VRBILÉWEN SKOLDE WÉSA
THÉR HI MITH THA LJVDUM FRÉTHOCH LÉVA MACHTE.

Inka mente at det vel kanskje skulle være en høy del
av Âtland tilbake i form av ei øy,
der han kunne leve fredelig med folkene.

AS THA BÉDE NÉVA.T.ALTHUS NAVT ÉNES WRDE KOSTE.
GVNG TUNIS TO AND STEK EN RADE FONE IN.T STRAND
AND INKA ENE BLAWE.
THÉR AFTER MACHT JAHWÉDER KIASA
HWAM ER FOLGJA WILDE.
 
Da begge nevøene således ikke kunne bli enige,
gikk Tünis i gang og stakk ei rød fane ned i stranda,
og Inka ei blå.
Deretter kunne enhver velge
hvem han ville følge.
 
AND WONDER.
BY INKA THÉR EN GRYNS HÉDE
VMBE THA KANINGAR FON FINDA.S. FOLK TO THJANJA
HLIPON THA MASTA FINNA AND MAGJAR OVIR.

Og under!
Til Inka, som hadde en avsmak
for å tjene kongene av Findas folk,
løp de fleste finner og magjarere over.

AS HJA NW THAT FOLK TELLATH
AND THA SKÉPA THÉR NÉI DÉLATH HÉDE.
THA SKÉDON THA FLATA FON EKKORUM.
FON NÉF.TUNIS IS AFTERNÉI TAL KÉMON
FON NÉF.INKA NINMER. {58}
NÉF.TUNIS FOR ALLINGGEN THÉR KAD
AL THRVCH THJU PORTE THÉRE MIDDEL.SÉ.

Da de nå hadde telt folket
og deretter delt skipene sine,
skiltes flåtene fra hverandre.
Om nevø Tünis er det etterpå kommet beskjed,
fra nevø Inka aldri.
Nevø Tünis fôr langs kysten
helt gjennom porten til Middel-sê [Middelhavet].

THA ATLAND SVNKEN IS.
WAS.T.INNA MIDDEL SÉ RA OWERA AK ARG TO GVNGEN.
THÉRTHRVCH WÉRON THÉR FÉLO MANNISKA FON.T.FINDA.S.LAND
NÉI VSA HÉINDE AND FÉRE KRÉKA.LANDA KVMEN.
AND AK FÉLO FON LYDA.HIS LAND.
THÉR AJEN WÉRON AK FÉLO FON VS FOLK
NÉI LYDA.S LAND GVNGON.

Da Atland [Atlantis] sank,
var det overalt i Middelhavet også gått ille for seg.
Derigjennom var det kommet mange mennesker fra Findasland
til våre nære og fjerne krekalendere [italienere og grekere],
og også mange fra Lydas land [Libya].
På den annen side var også mange av vårt folk
dratt til Lydas land.

THAT ELLA HÉDE WROCHT
THAT THA HEINDE AND FÉRE KRÉKALANDA
FAR THAT WELD THÉRE MODER VRLÉREN WAS.
THÉR HÉDE TUNIS VP RÉKNED
THÉRVMBE WILDE HI THÉR EN GODE HAVE KIASA
AND FON THÉR UT FARA RIKKA FORSTA FARA.

Alt det hadde bevirket
at De nære og fjerne Krekalandene
var tapt for moras makt.
Det hadde Tünis regnet med,
derfor ville han velge ei god havn
der og seile der utfra for de rike fyrstene.

MEN THRVCHDAM SINE FLATE AND SIN FOLK
SA WANHAVEN UTSAGON.
MÉNDON THA KAD.HÉMAR THAT HJA RAWERA WÉRON.
AND THÉRVMBE WRDON HJA VRAL WÉRATH.
THA TO THA LESTA KÉMON HJA AN TO PHONISIVS KAD.
THAT WÉRE 100 AND 93 JÉR NÉI ATLAND SVNKEN IS.

Men ettersom hans flåte og hans folk
så så uflidde ut,
mente kystboerne at de var røvere,
og derfor ble de avvist overalt.
Så til sist ankom de til Phonisius [Fønikias] kyst,
det var 100 og 93 år [2000 fvt.] etter at Âtland sank.

NÉI BI THÉRE KAD FVNDON HJA EN ÉLAND
MITH TWAM DIAPA SLINKA
ALSA.T.AS THRJU ÉLANDA UTSACH.
VPP.ET MIDLOSTE THÉRA.
STALDON HJA HJARA SKULA VP.
AFTERNÉI BVWADON HJA THÉR EN BURCHWAL OM TO.

Ved den kysten fant de ei øy
med to dype kløfter,
derfor så det ut som tre øyer.
På den midterste,
der slo de opp sine ly,
etterpå bygde de til en borgvegg omkring det.

AS HJA THÉRAN NW EN NOME JÉVA WILDE.
WRDON HJA VNÉNES.
SVME WILDET FRYA.S.BURCH HÉTA.
ORA NÉF.TUNJA.
 
Da de nå ville gi et navn på den,
ble de uenige;
somme ville kalle den Fryasburch [Frøyasborg],
andre Nêftünja [Neptunia],
 
MEN THA MAGJARA AND THA FINNA BADON
HAT SKOLDE THIR.HIS.BURCH HÉTE.
THIR ALSA HÉTON HJA ÉN HJARAR DROCHTENA
AND VPPA THAM.IS JÉRDÉI WÉRON HJA THÉR {59} LAND.

men magjarerne og finnene insisterte
på at den skulle hete Đírhisburch [Tyrsborg].
Đír [Tyr], det kaller de en av sine Herrer,
og på dennes åremålsdag landet de der.

TO WITHER.JELD WILDON HJA TUNIS ÉVG AS HJARA KANING BIKANNA.
TUNIS LÉT IM BILÉSA
AND THA ORA NILDON THÉRVR NÉN ORLOCH NE HA. 
Til gjengjeld ville de anerkjenne Tünis som sin evige konge.
Tünis lot seg overtale,
og de andre ville ikke ha noen krig om det.
 
THA HJA NW GOD SATON
THA SANDON HJA SVME ALDE STJVRAR AND MAGJARA ANA WAL
AND FORTH NÉI THÉRE BURCH SIDON.
 
Da de nå var godt etablert,
da sendte de noen eldre styrmenn og magjarere til vollen
og videre til borgen Sídon;

MEN THAT FORMA NILDON THA KAD.HÉMAR NAWET FON RA NÉTA.
THV BIST FÉR.HÉMANDA SWARVAR SÉIDON HJA
THÉR WI NAVT HACHTA NE MUGE.
 
men i førstninga ville kystboerne ikke vite noe av dem.
”Dere er fremmede omstreifere”, sa de,
”som vi ikke kan respektere”.
 
THA THA WI HJAM FON VSA ISERA WÉPNE VRSELLA WILDE
GVNG TO LERSTA ELLA GOD.
AK WÉRON HJA SÉR NY. NÉI VSA BARNSTÉNUM
AND THAT FRÉJA THÉR NÉI NAM NÉN ENDE.

Men da vi ville selge dem av våre jernvåpen,
gikk til sist alt godt.
Og så var de svært nysgjerrige på vårt rav,
og spørsmålene etter det tok ingen ende.

MEN TUNIS THÉR FARSJANDE WÉRE 
BARDE THAT ER NÉN ISERE WÉPNE NER BARNSTÉNE MAR HÉDE.
THA KÉMON THA KAP.LJVD AND BADON
HI SKOLDE TWINTICH SKÉPA JÉVA.
THÉR HJA ALLE MITH A FINNESTE WÉRUM TO HRÉDA WILDE.
AND HJA WILDON HIM ALSA FÉLO LJVDA TO ROJAR JÉVE
AS.ER JÉRDE.

Men Tünis, som var framsynt,
lot som om han ikke hadde mer jernvåpen eller rav.
Da kom det kjøpmenn og ba (dem om at)
han skulle gi tjue skip
som de alle ville utruste med de fineste varer,
og de ville gi ham så mange folk til roere
som han begjærte.

TWÉLIF SKÉPA LÉT.I.TOHRÉDA
MITH WIN HVNING AND TOMAKAD LÉTHER.
THÉR BI WÉRON TAMAR AND SITLUN MITH GOLD WRTÉIN
SA MAN HJA NINMER NÉDE SJAN.
MITH AL THI SKAT FIL TUNIS THAT FLI.MAR BINNA.

Tolv skip lot han utruste
med vin, honning og forarbeidet lær,
dertil var det tømmer og sadler overtrukket med gull
som man aldri hadde sett det.
Med hele denne skatten falt Tünis inn i Flímar [Vliemeer/ IJsselmeer].

THI GRÉVA.MAN FON WEST.FLI.LAND.
WARTH THRVCH AL THESSA THINGA BIGASTERET.
HI WROCHTE THAT TUNIS
BI THÉRE MVDE FON.T.FLI.MAR EN LOGE BVWA MACHTE.
AFTERNÉI IS THJU STÉD {60} ALMANA.LAND HETEN
AND THA MARK THÉR HJA AFTERNÉI TO WIRING.GA VP WANDELJA MACHTON 
TOLÉT.MARK.

Grietmannen av Westflíland [Vest-Vlieland]
ble begeistret for alle disse tingene;
han bevirket at Tünis
kunne bygge et lager ved munningen av Flímar.
Etterpå er stedet kalt Almanaland [Harlingen],
og markedet i Wíringgâ [Wieringen] hvor de etterpå gjorde byttehandel,
Tolêtmark [Frimarked].

THJU MODER RÉDE
THAT WI RA ELLA VRKAPJA SKOLDE.
BUTA ISERE WÉPNE.
MEN MAN NE MELDE HJA NAVT.
 
Mora rådet
til at vi skulle selge dem alt
bortsett fra jernvåpen,
men man enset henne ikke.
 
THA THA THIRJAR THUS FRY SPEL HÉDON.
KÉMON HJA ALAN WITHER.
TO FARAND VSA WÉRON SA HÉINDE AS FÉRE
VSA AJN SÉ.KAMPAR TO SKADNE.

Ettersom tyrerne således hadde fritt spill,
kom de stadig tilbake
for å seile våre varer så vel nært som fjernt,
til skade for våre egne sjøkrigere.

THÉRAFTER IS BISLOTEN VPPER MÉNA.ACHT.
JÉRLIKES SJVGUN THIRJAR SKÉPA TO TO LÉTANE 
AND NAVT MAR.

Deretter er det besluttet på ei allmenn samling
å tillate sju tyriske skip årlig, 
og ikke mer.