{065/15}
HIR.BI KVMTH THA SKÉDNESSE FON JON.
Herved kommer historia om Jon
JON. JÔN. JHON AND JAN.
IS AL ÉN MITH JÉVEN.
THACH THET LÉID ANDA UTSPRÉK THÉRA STJURAR
THÉR THRVCH WENHÉD ELLAS BIKIRTA
VMBI.T.FARA RÉD AND HARD HROPA TO MVGANE.
Jon, Jôn, Jhon, Jân,
er det samme som ’gitt’,
men det beror på styrmennenes uttale,
som av vane forkorter alt
for under seilinga å kunne rope tydelig og høyt.
JON THAT IS JÉVA. WAS SÉ.KANING.
BERN TO.T.ALDER.GA.
TO.T.FLI.MAR UT FAREN
MITH 100 AND 27 SKÉPUM.
TOHRÉTH FAR EN GRATE BUTA RÉIS.
Jon – det vil si ’gitt’ – var sjøkonge,
født i Alderga [Oudegouw].
(Han hadde) dratt ut fra Flímar [Vliemeer]
med 100 og 27 skip,
utrustet for ei stor utenlandsreise
RIK TO LÉDEN MITH BARNSTÉN. TIN. KAPER. ISER.
LÉKEN. LINNENT. FILT.
FAMNA.FILT FON OTTER. BÉVER AND KANINA.HÉR.
og rikelig lastet med rav, tinn, kobber, jern,
laken [finvevde ullstoffer], klutepapir
og jomfrufilt av oter-, bever- og veselpels.
NW SKOLDER FON HIR JETA SKRIF.FILT MITH NIMMA.
THA TO JON HIR KÉM AND SACH
HO KALTA VSA ROMRIKA BURCH VRDÉN HÉDE.
THA WARTH.ER SA UTER.MÉTE HEFTICH
Nå skulle han også ta med skrivefilt herfra [Middelburg],
men da Jon kom hit og så
hvordan Kälta hadde tilintetgjort vår strålende borg,
da ble han så overmåte heftig
THAT.ER MITH AL SINUM LJUDUM VPPER FLI.BURCH OF {66} GVNG.
AND THÉR TO WITTERJELD THENE RADA.HONE AN STEK.
MEN THRVCH SIN SKELTA.BI.NACHT AND SVME SINRA LJUDUM.
WARTH THJU FODDIK AND THA FAMNA HRET.
at han dro av sted til Flíburch med alle sine folk
og tente opp den røde hane der som gjengjeldelse.
Men gjennom sin kontreadmiral og noen av hans folk
ble lampa og jomfruene reddet.
THACH SIRHÉD JEFTA KALTA
NE MOCHTON HJA NAVT TO FATANE.
HJU KLIWDE VPPA UTROSTE TINNE.
JAHWEDER TOCHTE THAT HJU INNA LOGHA OMKVMA MOSTE.
Men Sírhêd, eller Kälta,
kunne de ikke fange,
hun klatret opp på de ytterste tindene,
(alle og) enhver trodde at hun ville omkomme i flammene –
THA HWAT BÉRDE.
DAHWILE AL HJRA LJUDA STAK AND STIF FON SKRIK STANDON
KÉM HJU SKÉNER AS A TOFORA
VP HJRA KLÉPPAR TO HROPANDE
NÉI KALTA MIN.HIS.
men hva skjedde?
Mens alle hennes folk stod stive som pinner av skrekk,
kom hun skjønnere enn noen gang
på sin travhest og ropte til dem:
”Etter min sin Kälta!”
THA STRAMADA THAT OR.A SKELDA FOLK TO HAPA.
AS THA STJURAR THAT SAGON HRIPON HJA
FAR MIN.ERVA WY.
EN ORLOCH IS THÉRUT KVMEN.
HWÉRTHRVCH THVSANDE FALLEN SEND.
Da strømmet det andre skeldafolket sammen.
Da styrmennene så det, ropte de:
”For Minerva, vi!”
En krig er kommet utav det,
hvorigjennom tusener har falt.
VNDER THESSE TIDON WAS ROSA.MOND.
THAT IS ROSA.MVDA. MODER.
HJU HÉDE FUL IN THÉRE MINNE DÉN.
VMBE FRÉTHO TO WARJA.
TACH NW.T ALSA ARG KÉM.
MIK HJU KIRTE MÉTE.
I disse tidene var Rôsamond –
det vil si Rosenmunn – mor.
Hun hadde gjort mye i kjærlighet
for å bevare freden;
men når det nå ble så ille,
gjorde hun kort prosess.
BISTONDA SAND HJU BODUN THRVCH THA LAND.PALA
AND LÉT EN MÉNA NÉD.BAN UTKÈTHA.
THA KÉMON THA LANDWÉRAR UT ALLE WRDA WÉI.
Umiddelbart sendte hun bud via landpålene
og lot utrope en allmenn unntakstilstand.
Da kom landkrigerne ut fra alle steder hen.
THAT STRIDANDE LAND.FOLK WARTH AL FAT.
MEN JON BURCH HIN SELVA MITH SIN LJUD VPPA SINA FLATE.
MITH NEMAND BÉDA THA FODDIKA.
BIJONKA MIN.ERVA AND THA FAMNA FON BÉDAR BURGUM.
Det stridende bygdefolket ble alle fanget,
men Jon berget seg med folket sitt på sin flåte
med begge lampene –
samt Minerva og jomfruene fra begge borgene.
HELP.RIK THENE HÉR.MAN LÉT.IM IN BANNA.
MEN THAHWILA ALLE WÉRAR JETA O.RA SKELDA WÉRON.
FOR JON TOBEK. NÉI.T.FLI.MAR
AND FORTH WITTER NÉI VSA ALANDUM.
Helprik, hærføreren, lot ham bli innrapportert;
men mens alle krigerne ennå var over Skelda
fôr Jon tilbake til Flímar
og igjen videre til øyene våre.
SIN LJUD AND FÉLO FON VS FOLK {67}
NAMON WIF AND BERN SKÉP.
AND AS JON NW SACH
THAT MAN HIN AND SIN LJUD LIK MISDÉDAR STRAFJA WILDE.
BRUDON HI STOLKES HINNE.
Hans folk og mange av vårt folk
tok kone og barn om bord;
og da Jon nå så
at man ville straffe ham og hans folk lik forbrytere,
dro han stille av sted.
HI DÉDE RJUCHT.
HWAND AL VSA ALANDAR
AND ALLE.T O.RA SKELDA FOLK THÉR FJUCHTEN HÉDON
WRDON NÉI BRITTANJA BROCHT.
THJUS STAP WAS MIS DÉN.
HWAND NV KÉM.T.ANFANG FON THAT ENDE.
Han gjorde rett,
for alle våre øyboere
og alt det andre Skeldafolket som hadde slåss
ble brakt til Brittanja.
Dette steget var forfeilet,
for nå kom begynnelsen på enden.
KALTA THÉR NÉI.T SEGZE.
ÉVEN.BLID VPPET WÉTER AS VPPET LAND HLAPA MACHTE.
GVNG NÉI THA FASTA WAL.
AND FORTH VPPA MIS.SELLJA OF.
THA KÉMON THA GOLA MITH HJARA SKEPUM
UT.A MIDDEL.SÉ KADIK BIFARA
AND ÉL VS UTER.LAND.
Kälta, som etter sigende
kunne løpe like godt på vannet som på land,
dro til fastlandet
og videre av sted til Missellja [Marseille].
Da kom golerne med sine skip
ut fra Middel-sê [Middelhavet] forbi Kâdik [Cadiz]
og alle våre utland.
FORTH FILON HJA VP AND O.VER BRITTANNJA
THACH HJA NE MACHTON THÉR NÉN FASTA FOT NE KRÉJA.
VMBE THAT THA SJVRDA WELDICH
AND THA BANNALINGA JETA FRYA.S WÉRON.
MEN NV KÉM KALTA ANDE KÉTH.
Videre falt de på og over Brittannja;
men her kunne de ikke få noe fotfeste
fordi bestyrerne var mektige,
og de bannlyste fortsatt frisere.
Men nå kom Kälta og sa:
THV BIST FRY.BERN
AND VMBE LITHA LÉKA
HETH MAN THI TO VRWURPENE MAKAD.
NAVT VMBE THI TO BÉTERJA.
MEN VMBE TIN TO WINNANDE
THRVCH THINA HANDA.
”Dere er født frie,
og for små feil
har man gjort dere til forvorpne –
ikke for å forbedre dere,
men for å utvinne tinn
gjennom deres hender.
WILST WÉR FRY WÉSA
AND VNDER MINA RÉD AND HODA LÉVA.
TJAN UT THEN.
WÉPNE SKILUN THI WRDA.
AND IK SKIL WAKA O.ER THI.
Vil dere igjen være frie
og leve under mi styring og (min) beskyttelse,
gå da til verks!
Våpen skal dere få,
og jeg skal våke over dere.”
LIK BLIXEN.FJVR GVNG.ET O.ERA
AND ÉR THES KRODER.S JOL ÉNIS OMHLAPEN HÉDE.
WAS HJU MASTERINNE OVER ALGADUR AND THA THIRJAR
FON AL VSA SUDER STATA TIL THÉRE SÉJENE.
Lik lynild gikk det over øyene;
og før krøderens hjul hadde løpt rundt én gang
var hun mesterinne over alle sammen og tyrerne –
fra alle våre sydlige stater og til Sêjene [Seinen].
VMBE THAT KALTA HJRA SELVA NAVT TO FUL BITROWADE.
LÉT HJU INET NORTHLIKA BERCH.LAND ÉNE BURCH {68} BVWA.
KALTA.S BURCH WARTH HJU HÉTEN.
HJU IS JET ANWÉSA.
MEN NV HÉT HJU KÉREN.AK.
Fordi Kälta ikke til fulle trodde på seg selv,
lot hun bygge en borg i det nordlige fjellandet [Skottland] –
Kältasburch ble den kalt.
Den er ennå eksisterende,
men nå heter den Kêrenäk [Lindisfarne].
FON OF THJUS BURCH WELDE HJU
LIK EN EFTE MODER.
NAVT TO WILLE FAR. MEN OVER HJRA FOLGAR
AND THAM HJARA SELVA FORTH KALTANA HÉTON.
Fra denne borgen hersket hun
som ei ekte mor;
ikke for sine tilhengeres skyld, men over dem –
og de har seinere kalt seg kältere [keltere].
MEN THA GOLA WELDON BIGRADON OVER ÉL BRITTANJA
THAT KÉM ÉNIS DÉLIS.
THAT HJU NÉN MAR BURGA NÉDE.
TWIAS THAT HJU THÉR NÉN BURCH.FANNA NÉDE
AND THRIAS THRVCHDAM HJU NÉN EFTE FODDIK NAVT NÉDE.
Men golerne hersket gradvis over hele Brittanja.
Det kom for det første
av at de ikke lenger hadde borger,
for det andre at de ikke hadde ei borgjomfru der,
og for det tredje at de ikke hadde noen ekte lampe.
THRVCH AL THESSA ÉRSÉKA KVN HJRA FOLK NAVT NI LÉRA.
THAT WRDE DVM AND DOR
AND WRDE ENDELIK THRVCH THA GOLA
FON AL HIRA ISERA WÉPNE BIRAWATH
AND TO THAT LESTA.
LIK EN BUHL BY THÉRE NOSE OMME LÉID.
Gjennom alle disse årsakene kunne hennes folk ikke lære (noe),
de ble dumme og tåpelige –
og ble endelig berøvet av golerne
for alle sine jernvåpen,
og til sist
leid omkring i nesa lik en okse.
No comments:
Post a Comment