{120/10}
LJUD.GÉRT.
THENE SKOLTE BI NACHTA FON WICH.HIRTE
WARTH MIN ATHE AFTERNÉI MIN FRJUND.
FON UT SIN DÉI.BOK
HAV IK THJU SKÉDNESE
THÉR HIR AFTER SKIL FOLGJA.
Ljudgêrt,
Wichhirtes kontreadmiral,
ble kameraten min – etterpå min venn.
Ut fra hans dagbok
har jeg historia
som heretter skal følge:
NEI THAT WI
12 MEL 100 AND TWIA.12 JÉR BI THA FIF WÉTRUM SÉTEN HÉDE
THAHWILA VSA SÉ.KAMPAR
ALLE SÉA BIFAREN HÉDE THÉR TO FINDANE.
Etter at vi hadde bodd
12 ganger 100 og to ganger 12 år [1224 år] ved ’De fem vannene’,
mens våre sjøkrigere
hadde navigert alle hav som fantes,
KÉM ALEXANDRE THAM KÉNING
MITH EN WELDICH HÉR
FON BOPPA ALLINGEN THÉR STRAM
VSA THORPA BIFARA.
kom Aleksander [den store], kongen,
med en veldig hær
ovenfra langs strømmen
til våre landsbyer [326 fvt.].
NIMMAN NE MACHT IM WITHER WORDA.
THACH WI STJURAR THÉR BY THA SÉ SATON
WI SKÉPTVS MITH AL VSA TILBÉRE HAVA IN
AND BRUDA HINNA.
Ingen maktet å stå ham imot,
men vi styrmenn som bodde ved sjøen,
vi skipet med oss alle våre bærbare eiendeler
og dro avsted.
THA ALEXANDRE FORNOM
THAT IM SAN.E GRATE FLATE VNTFARA WAS.
WARTH ER WODIN.LIK.
TO SWÉRANDE HI SKOLDE ALLE THORPA AN LOGHA OFFERJA
JEF WI NAVT TO BEK KVMA NILDE.
Da Aleksander fikk vite
at en så stor flåte var unnsluppet ham,
ble han som rasende
og sverget at han skulle ofre alle landsbyene til flammene
om vi ikke ville komme tilbake.
WICHHIRTE LÉIDE SIAK TO BEDDE.
THA ALEXANDRE THAT FORNOM
HETH ER WACHT ALONT ER BÉTER WÉRE.
AFTERNÉI KÉM ER TO HIM.
SÉR KINDLYK SNAKKANDE {121}
THACH HI THRJVCHDE LIK HI ÉR DÉN HÉDE.
Wichhirte lå syk til sengs.
Da Aleksander fikk vite det,
ventet han til han var bedre.
Etterpå kom han til ham,
og snakket svært vennlig.
Men han truet slik han hadde gjort før.
WICH.HIRTE ANDERE THÉR AFTER.
O ALDERGRATESTE THÉRA KÉNINGAR.
WI STJURAR KVMATH ALLERWÉIKES.
WI HAVEN FON JOW GRATE DÉDUN HÉRED.
THÉRVMBE SEND WI FVL ÉRBIDENESE TO FARA JOWA WÉPNE.
THA JET MAR VR THINA WITSKIP.
Wichhirte svarte deretter:
”Å, aller største av konger.
Vi styrmenn kommer allevegne,
vi har hørt om dine store dåder;
derfor er vi fulle av ærbødighet for dine våpen,
men enda mer for din viten.
MEN WI OTHERA.
WY SEND FRY BERN FRYA.S BERN.
WY NE MUGON NÉNE SLAFONA NAVT NE WRDE.
JEF IK WILDE.
THA ORA SKOLDE RÉDER STERVA WILLA.
HWAND ALSA IST THRVCH VSA ÉWA BIFOLEN.
Men vi andre,
vi er født som frie Frøyas barn.
Vi kan ikke bli slaver.
(Selv) om jeg ville,
skulle de andre heller ville dø,
for slik er det anbefalt i våre lover.”
ALEXANDRE SÉIDE
IK NIL THIN LAND NAVT NE MAKJA TO MIN BUT
NER THIN FOLK TO MINA SLAVONA.
IK WIL BLAT THAT STV MY THJANJA SKOLSTE VMB LAN.
THÉRVR WIL IK SWÉRA BY VS BÉDAR GODUM.
THAT NIMMAN VR MY WROGJA NE SKIL.
Aleksander sa:
”Jeg vil ikke gjøre ditt land til mitt bytte,
eller ditt folk til mine slaver.
Jeg vil bare at dere skulle tjene meg for lønn.
Det vil jeg sverge på ved våre begges guder,
slik at ingen skal klandre meg.”
THA ALEXANDRE AFTERNÉI BRAD AND SALT MITH IM DÉLADE.
HETH WICH.HIRTE THAT WISTE DÉL KASEN.
HI LÉT THA SKÉPA HALA THRVCH SIN SVNE.
THA THI ALLE TOBEK WÉRON.
HETH ALEXANDRE THI ALLE HÉRED.
Da Aleksander etterpå delte brød og salt med ham,
hadde Wichhirte valgt den viseste delen.
Han lot skipene hente av sine sønner.
Da de alle var tilbake,
hyret Aleksander dem alle.
THÉRMITHA WILDE HI SIN FOLK NÉI THA HÉLGE GONGGA FARA.
THÉR HI TO LAND NAVT HÉDE MUGE NAKA.
NW GVNG.ER TO AND KAS ALTHAM
UT SIN FOLK AND UT SINA SALT.ATHA
THÉR WENATH WÉRON WR.NE SÉ TO FARANE.
Dermed ville han seile folkene sine til den hellige Gôngga [Ganges],
som han ikke hadde kunnet nå til lands.
Nå gikk han igang og valgte alle dem
blant sine folk og blant sine soldater
som var vant til å seile på sjøen.
WICH.HIRTE WAS WITHER SIAK WRDEN
THÉRVMBE GVNG IK ALLÉNA MITHA
AND NÉARCHUS FON THES KENINGIS WÉGA.
Wichhirte var blitt syk igjen,
derfor dro jeg med alene –
og Nearchus på kongens vegne.
THI TOCHT HLIP SVNDER FARDÉL TO.N.ENDE.
UTHAVEDE THA {122} JOHNJAR IMMERTHE
AN VNMIN WÉRON WITH THA PHONISJAR.
ALSA NÉARCHUS THÉR SELVA NÉN BAS OVIR BILIWA NE KV.
Toktet falt ikke heldig ut [egtl. ‘løp til ende uten fordel’],
ettersom jonerne alltid
var i krangel med fønikerne –
noe selv Nêarchus ikke kunne bli sjef over.
INTWISKA HÉDE THAM KÉNING NAVT STILE NÉST.
HI HÉDE SINA SALT.ATHA BAMA KAPJA LÉTA
AND TO PLANKA MAKJA.
Imidlertid hadde ikke kongen vært i ro.
Han hadde latt sine soldater kappe trær
og lage planker.
THRVCH HELP VSAR TIMBERLJUD
HÉDER THÉR OF SKÉPA MAKAD.
NW WILDER SELVA SÉ.KÉNING WERTHA.
AND MITH ÉL SIN HÉR THJU GONGGA VPFARA.
Med hjelp av våre tømmerfolk
hadde han lagd skip av det.
Nå ville han være sjøkonge selv,
og seile opp Gongga med hele sin hær.
THACH THA SALT.ATHA THÉR FON THET BERG.LAND KÉMON
WÉRON ANG TO FARA SÉ.
AS HJA HÉRADON THAT HJA MITH MOSTE
STATON HJA THA TIMBER HLOTHA ANE BROND.
Men soldatene, som kom fra berglandet,
var engstelige for sjøen.
Da de hørte at de måtte med,
stakk de tømmerlagrene i brann.
THÉRTHRVCH WRDE VS ÉLE THORP ANDA ASKA LÉID.
THET FORMA WANDE WY
THAT ALEXANDRE THAT BIFALEN HÉDE
AND JAHWÉDER STAND RÉD VMB SÉ TO KJASANE.
Derved ble hele landsbyen vår lagt i aske [325 fvt.].
Først trodde vi
at Aleksander hadde befalt det,
og (alle og) enhver stod klar til å velge sjøen.
MEN ALEXANDER WÉRE WODIN
HI WILDE THA SALT.ATHA THRVCH SIN AJN FOLK OMBRENSA LÉTA.
MEN NÉARCHUS THAM NAVT ALLÉNA SIN ÉROSTE FORST
MEN AK SIN FRJUND WÉRE
RÉDE HIM OWERS TO DVANDE.
Men Aleksander ble rasende.
Han ville la soldatene ombringes av sine egne folk.
Men Nêarchus – som ikke bare var hans førsteoffiser,
men også hans venn –
rådet ham til å gjøre det annerledes.
NW BÉRADER ASWEN DER LAVADE
THET VNLUK ET DÉN HÉDE.
THA HI NE THVRADE SIN TOCHT NAVT VRFATA.
NW WILDER TOBEK KÉRA.
THACH ÉR HI THAT DÉDE.
LÉT.ER THET FORMA BISÉKA HWA.R SKELDICH WÉRON.
Nå bar han seg som om han trodde
at et uhell hadde gjort det.
Men han torde ikke gjenoppta toktet sitt.
Nå ville han dra tilbake,
men før han gjorde det,
lot han først undersøke hvem som var skyldig.
DRY.R THAT WISTE.
LÉT ER ALTHAM SVNDER WÉPNE BILIWA.
VMB EN NY THORP TO MAKJANDE.
FON SIN AJN FOLK LÉT.ER WEPNED
VMBE THA ORA TO {123} TAMMA.
AND VMBE ÉNE BURCH TO BVWANDE.
Så snart han visste det,
lot han alle sammen være uten våpen,
for å lage en ny landsby.
Men sitt eget folk lot han være bevæpnet,
for å temme de andre
og for å bygge en borg [325 fvt.].
WY MOSTON WIV AND BERN MITH NIMMA.
KÉMON WI ANDA MUDA THÉRE ÉUPHRAT
SA MACHTON WI THÉR EN STÉD KIASA JEFTHA OMKÉRA.
VS LAN SKOLD.VS ÉVIN BLID TO DÉLATH WRDE.
Vi måtte ta med koner og barn.
Når vi kom til munningen av Êuphrat [Eufrat],
da kunne vi velge et sted der eller dra tilbake –
vår lønn skulle bli tildelt oss uansett.
AN THA NYA SKÉPA
THÉR THA BROND VNTKVMA WÉRON
LET.ER JOHNJAR AND KRÉKALANDAR GA.
På de nye skipene
som var unnsluppet brannen,
lot han jonere og krekalendere dra.
HI SELVA GVNG MITH SIN ORA FOLK
ALLINGEN THÉRE KAD.
THRVCH THA DORRA WOSTÉNA.
THAT IS THRVCH.ET LAND
THAT JRTHA VPHÉID HÉDE UTA SÉ.
THA HJU THJU STRÉTE AFTER VSA ÉTHELA VPHÉIDE
AS HJA INNA RADE SÉ KÉMON.
Han selv dro med det andre folket
sitt langs kysten,
gjennom de tørre ørknene [324 fvt.] –
det vil si gjennom det landet
som Jrða hadde løftet opp av havet,
da hun løftet opp stredet etter våre forfedre,
da de kom inn i Râde sê [Rødehavet].
THA WI TO NY.GÉRT.MANJA KÉMON.
NY.GÉRT.MANJA IS EN HAVA THÉR WI SELVA MAKAD HEDE.
VMBE THÉR TO WÉTERJA.
MÉTON WI ALEXANDRE MITH SIN HÉR.
Da vi kom til Ny Gêrtmanja [Ny Germania] –
Ny Gêrtmanja er ei havn som vi selv har lagd,
for der å ta inn vann [egtl. vanne] –
møtte vi Aleksander med sin hær.
NÉARCHUS GVNG WAL VP AND BÉIDE THRJA DÉGA.
THA GVNGET WITHER FORTH.
THA WI BI THÉRE ÉUPHRAT KÉMON.
GVNG NÉARCHUS MITH THA SALT.ATHA
AND FÉLO FON SIN FOLK WAL VP.
THA HI KÉM HRING WITHER.
Nêarchus gikk i land og ventet tre dager.
Da bar det igjen videre.
Da vi kom til Êuphrat,
gikk Nearchus i land med soldatene
og mange fra hans folk.
Men han kom raskt tilbake.
HI SÉIDE
THI KÉNING LÉT JOW BIDDA.
I SKILE JET.EN LITHGE TOCHT TO SINRA WILLE DVAN.
ALONT ET ENDE FON.A RADE.SÉ.
THÉRNÉI SKIL JAHWEDER SA FUL GOLD KRÉJA
AS.ER BÉRA MÉI.
Han sa:
”Kongen lar dere anmode
om at dere skal gjøre enda et lite tokt for hans skyld –
til enden av Râde sê.
Deretter skal enhver få så mye gull
som han kan bære.”
THA WI THÉR KÉMON
LÉT.ER VS WISA
HWÉR THJU STRÉTE ÉR WÉST HÉDE.
THÉRNÉI WYLAD.ER ÉN AND THRITICH DÉGA
ALAN UT SJANDE WRA WOSTÉNE.
Da vi kom dit,
lot han oss vise
hvor stredet før hadde vært.
Deretter drøyde han i en og tretti dager,
stadig skuende ut over ørkenen.
THO THA LESTA KÉM.ER EN HLOTH MANNISKA.
MITH.FORANDE {124} TWA.HONDRED ÉLEPHANTA.
THVSEND KÉMLUN. TOLÉDEN
MITH WODEN BALKUM. RAPUM
AND ALLERLÉJA ARK
VMBE VSA FLATE NÉI THA MIDDELSÉ TO TYANDE.
Til sist kom det en tropp mennesker
som førte med seg to hundre elefanter,
tusen kameler – lastet
med trebjelker, rep
og allslags redskap –
for å taue flåten vår til Middel-sê [Middelhavet].
THAT BISAWD.VS
AND LIKT VS BALTO.
MEN NÉARCHUS TELD.VS.
SIN KÉNING WILDE THA OTHERA KÉNINGGAR TANA.
THAT.I WELDIGER WÉRE
SA THA KÉNINGGAR FON THIRIS ÉR WÉSEN HÉDE.
Det forbauset oss,
og så dårlig ut for oss;
men Nêarchus fortalte oss
at hans konge ville betone (overfor) de andre kongene
at han var mektigere
enn kongene av Đírhis [Tyros] før hadde vært.
WI SKOLDON MEN MITH HELPA.
SÉKUR SKOLDE VS THAT NÉN SKADA NAVT DVA.
WI MOSTON WEL SWIKA.
AND NÉARCHUS WISTE ELLA SA PRONT TO BIRJUCHTE
THAT WI INNA MIDDEL.SÉ LÉIDE
ÉR THRJA MONATHA FORBY WÉRON.
Vi skulle bare hjelpe til.
Det skulle sikkert ikke gjøre oss noen skade.
Vi måtte saktens gi etter,
og Nêarchus visste å ordne alt så korrekt
at vi lå i Middel-sê
før tre måneder var forbi.
THA ALEXANDRE FORNOM
HO.T MITH SINRA ONWERP OFKVMEN WAS.
WARTH.ER SA VRMÉTEN
THAT.ER THA DRAGE STRÉTE UT.DIAPA WILDE.
JRTHA TO.N SPOT.
Da Aleksander hørte
hvordan det hadde gått med hans prosjekt,
ble han så dumdristig
at han ville grave ut det tørre stredet –
Jrða til spott.
MEN WR.ALDA LÉT SINE SÉLE LAS.
THÉRVMBE VRDRONK.ER INNA WIN
AND IN SINA OVIR MODICH HÉD.
ÉR THAT.ER BIJINA KVSTE.
Men Wralda løslot hans sjel,
derfor druknet han i vin
og i sin overmodighet
før han kunne begynne.
AFTER SIN DAD
WRDE THET RIK DÉLAD THRVCH SINA FORSTA.
HJA SKOLDE ALREK EN DÉL TOFARA SINA SVNUM WARJA.
THACH HJA WÉRON VNMÉNIS.
ELK WILDE SIN DÉL BIHALDA AND SELVA FORMARA.
Etter hans død
ble riket delt mellom hans fyrster.
De skulle alle sikre en del til sine sønner,
men de ble uenige.
Hver ville beholde sin del og endog ha mer [egtl. ‘forøke’].
THA KÉM ORLOCH
AND WI NE KVSTE NAVT OMME KÉRA.
NÉARCHUS WILDE NW.
WI SKOLDE VS DEL SETTA
AN PHONISI HIS KAD.
MEN THAT NILDE NIMMAN NAVT NE DVA.
Da kom krig [319 fvt.],
og vi kunne ikke vende om.
Nêarchus ville nå
at vi skulle slå oss ned
på Phonisi his [Fønikias] kyst,
men det ville ingen gjøre.
WI SÉIDE.
RÉDER WILLATH WAGA
NÉI {125} FRYAS.LAND TO GANA.
THA BROCHT.ER VS
NEI THÉRE NYA HAVE FON ATHENJA.
HWÉR ALLE AFTE FRYA.S BERN
FORMELS HINTÉIN WÉRON.
Vi sa (at vi)
heller ville våge
å dra til Frøyasland.
Så brakte han oss
til den nye havna i Aðenja [Athen],
hvor alle ekte Frøyas barn
tidligere var tatt hen.
FORTH GVNGON WI SALT.ATHA LIFTOCHTA AND WÉPNE FARA.
AMONG THA FÉLO FORSTA HÉDE NÉARCHUS EN FRJUND
MITH NOME ANTIGONUS.
THISSE STRÉDON BÉDE VMB EN DOL.
Videre gikk vi
[frakte] soldatene
Blant de mange fyrstene hadde Nêarchus en venn
med navn Antigonos.
Disse stred begge for ett mål –
SA HJA SÉIDON AS FOLLISTAR TOFARA.T KÉNINGLIKE SLACHTE
AND FORTH VMBE ALLE KRÉKA.LANDA
HJARA ALDE FRYDOM WITHER TO JÉVANE.
så sier de, som tilhengere av den kongelige slekt,
og videre, for å gi alle Krêkalandene
deres gamle frihet tilbake.
ANTIGONUS HÉDE AMONG FÉLO OTHERUM ÉNNEN SVN.
THI HÉTE DEMÉTRIUS.
AFTER TONOMAD THENE STÉDA WINNER.
Antigonos hadde, blant mange andre, en sønn
som het Dêmêtrius [Demetrios I] –
seinere benevnt Bybeseireren [Poliorkétes].
THISSE GVNG ÉNIS VPPER STÉDE SALAMES OF.
NÉI THAT.ER THÉR EN EN ÉLE STUT MÉI STRÉDEN HÉDE
MOST.ER MITH THÉRE FLATE STRIDA FON PTHOLEMÉUS.
PTHOLEMÉUS ALSA HÉTE THENE FORST
THÉR WELDA OVIR ÉGIPTA.LAND.
Denne dro en gang avsted til byen Salâmes [Salamis].
Etter at han hadde stridd med der ei lang stund,
måtte han stri med flåten til Ptholemêus [Ptolemaios I Sotar].
Ptholemêus – så het fyrsten
som hersket over Êgiptaland [Egypt].
DÉMÉTRIUS WN THÉRE KÉSE.
THA NAVT THRVCH SINA SALT.ATHA.
MEN THRVCH DAM WY HIM HELPEN HÉDE.
Dêmêtrius vant kampen,
men ikke gjennom sine soldater,
men fordi vi hadde hjulpet ham.
THIT HÉDE WI DÉN THRVCH ATH.SKIP TOFARA NÉARCHUS.
WAND WI HIM FAR BASTERD BLOD BIKANDE
THRVCH SIN FRISKA HUD
AND BLAWA AGON MITH WIT HÉR.
Det hadde vi gjort av vennskap med Nêarchus,
fordi vi gjenkjente i ham bastardblod
gjennom hans friske hud
og blå øyne med lyst hår.
AFTERNÉI GVNG DÉMTRIUS LAS VP HRODUS.
THÉR HINNE BROCHTON WI
SINA SALT.ATHA AND LIFTOCHTA WR.
Deretter gikk Dêmêtrius løs på Hrodus [Rhodos] [305 fvt.].
Dit hen brakte vi
hans soldater og livsfornødenheter over.
THA WI THA LESTE RÉIS TO HRODUS KÉMON
WAS ORLOCH VRTYAN.
DÉMÉTRIUS WAS NÉI ATHENJA FAREN.
Da vi kom til Hrodus den siste gangen,
var krigen over [304 fvt.].
Dêmêtrius hadde seilt til Aðenia.
THA VS KÉNING THAT VNDERSTANDE
LÉD.ER VS TO BEK.
THA WI ANDA HAVE KÉMON
WÉRE {126} ÉL.ET THORP IN ROW BIDOBBEN.
Da kongen vår forsto det,
ledet han oss tilbake [til Athen].
Da vi så kom inn i havna [i Aðenja] [304 fvt.]
var hele landsbyen begravd i sorg.
[oppfølger: 5c - FRISO]
No comments:
Post a Comment