2a) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{061/28}
NW WILLATH WI SKRIWA 
VR THA ORLOCH THÉRA BURCH.FAMNA 
KALTA AND MIN.ERVA
AND HO WI THÉR THRVCH 
AL VSA SUDER LANDA AND BRITTANJA 
ANDA GOLA VRLÉREN HAVE. {62}

Nå vil vi skrive
om krigen til borgjomfruene
Kälta og Minerva,
og hvordan vi derigjennom
har mistet alle våre sydlige land og Brittanja
til Golerne

BI THÉRE SUDER.RÉN.MVDA AND THÉRE SKELDA.
THÉR SEND SJUGUN A.LANDA.
NOMATH NÉI FRYA.S SIVGUN WAK.FAMKES THERE WÉK.
MIDDEL VPPET ÉNE A.LAND IS THJU BURCH. WALHALLAGARA.
INUT THA WAGRUM THÉRA IS THJU FOLGJANDE SKÉDNESSE WRITEN.
THÉR BVPPA STÉT.
LÉS. LÉR AND WAK.

Ved den søndre Rhin-munningen [Waal] og Skelda [Schelde],
der er sju øyer [Zeeland],
oppkalt etter Frøyas sju våkejenter i uka.
Midt på den ene øya er borgen Walhallagâra [Middelburg].
Inn i dennes vegger er den følgende historia skrevet.
Over den står:
Les, Lær og Våk.

563 JÉR NÉI ALD.LAND SVNKEN IS.
SAT HIR EN WITE BURCH.FAM.
MIN.ERVA WAS HIRA NOMA.
THRVCH THA STJÛRAR NY.HEL.LÉNJA TONOMATH. 

563 år [1630 fvt.] etter at Aldland sank
satt der ei vis borgjomfru.
Minerva var hennes navn –
av styrmennene gitt tilnavnet Ny.hel.lênja. 

THIS TONOMA WAS GOD KÉREN.
HWAND THA RÉD THÉR HJU LÉNADE
WAS NY AND HEL BVPPA ALLE OTHERUM.

Dette tilnavnet var godt valgt,
for rådene som hun ga
var nye og klare – over alle andre.

OVERA SKELDA ETÉRE FLIBURCH SAT SIRHÉD.
THJUS FAM WAS FVL RENKA.
SKÉN WAS R.ANHLITH AND KWIK WAS HJRA TVNGE
MEN THI RÉD THÉR HJU JEF
WAS IMMER IN THJUSTERE WORDE.
THÉRVMBE WARTH HJU THRVCH THA STJURAR KALTA HÉTEN.
THA LAND.SATA MÉNADON THAT ET EN ÉRNOMA WÉRE.

Over Skelda, i Flíburch [Oostburg], satt Sírhêd.
Denne jomfrua var full av renker.
Skjønt var hennes ansikt og kvikk var hennes tunge,
men de rådene hun ga
var alltid i dunkle ord.
Derfor ble hun av styrmennene kalt Kälta [‘Skravla’].
Innbyggerne mente at det var et æresnavn.

INNA UTROSTE WILLE THÉRE VRSTURVENE MODER.
STAND ROSA.MVDA THET FORMA
MIN.ERVA THET TWÉDE
AND SIRHÉD THET THREDDE AS FOLGSTERE BISKRÉVEN.
MIN.ERVA NÉDE THÉR NÉN WIT FON.
MEN SIRHÉD WAS.ER THRVCH KNAKED.

I den avdøde moras siste vilje
sto Rôsamvda [Rosamond] som den første,
Minerva som den andre
og Sírhêd som den tredje – beskrevet i rekkefølge. 
Minerva hadde ingen viten om det,
men Sírhêd ble knekt av det.

LIK EN WR.LANDESKE FORSTINE
WILDE HJU ÉRATH FRÉSATH AND BÉDEN WÉSA.
MEN MIN.ERVA WILDE ENKEL MINTH WÉSA.
TO THA LESTA KÉMON ALLE STJURAR HJRI HJARA HELD BJADA.
SELVA FON THA DENA.MARKA AND FON.T FLIMAR.

Lik ei utenlandsk fyrstinne
ville hun være æret, fryktet og tilbedt;
men Minerva ville (ganske) enkelt være elsket.
Til sist kom alle styrmenn (for å) gi henne sin hyllest,
selv fra Denamarka [Danmark] og fra Flímar [Vliemeer].

THAT WNDE SIRHÉD {63}
HWAND HJU WILDE BVPPA MIN.ERVA UTMINTHJA.
TILTHJU MAN EN GRATE THANK OVIR HJRA WAKENDUM HAVA SKOLDE.
MIK HJU ENNEN HONA VPPER FANE.

Dette såret Sírhêd,
for hun ville utmerke seg framfor Minerva.
For at man skulle ha store tanker om hennes årvåkenhet,
lagde hun en hane på fana (si).

THA GVNG MIN.ERVA TO
AND MIK EN HARDER.HVND
AND EN NACHT.UL INVPPIRA FANE.

Da gikk Min.erva til verks
og lagde en fårehund
og ei nattugle i fana (si).

THENE HVND SÉIDE HJU
WAKTH OVIR SIN HÉR AND OVIRA KIDDA
AND THENE NACHT.UL WAKTH OVIRA FJELDA
TILTHJU HJA THRVCH THA MUSA NAVT VRDÉN NE WRDE.
 
”Hunden”, sa hun,
”våker over sin herre og over flokken,
og nattugla våker over markene
slik at de ikke blir ødelagt av musene.

MEN THENE HONA NETH FAN NIMMAN FRJUNDSKIP.
AND THRVCH SIN VNTOCHT AND HACH.FARENHÉD.
IS ER VAKEN THENE BANA SINRA NÉISTA SIBBA WRDEN.

Men hanen har ikke vennskap med noen,
og gjennom sin utukt og hovmodighet
har den ofte blitt sine nærmeste slektningers bane”.

AS KALTA SACH THAT ER WARK FALIKANT UT KÉM.
TO GVNG HJU FON KWAD TO ARGER.
STOLKES LÉT HJU MAGJARA TO HJRI KVMA
VMBE TAWERY TO LARANE.
AS HJU THÉR HJRA NOCHT FON HÉDE
WERPTE HJU HJRA SELVA ANDA ARMA THÉRA GOLUM.

Da Kälta så at hennes verk falt forkjært ut,
gikk hun i gang fra galt til verre.
Stille lot hun magjarere komme til seg
for å lære trolldom.
Da hun hadde fått sin tilfredsstillelse av det,
kastet hun seg selv i armene på golerne;

THACH FON AL THI MISDÉDON
NE MACHT HJU NAVT BÉTRE NE WRDE
AS HJU SACH
THAT THA STJORAR MAR AND MAR FON JRI WÉKE
THA WILDE HJU RA THRVCH FRÉSE WINNA.

men med alle disse mislighetene
kunne hun ikke bli bedre.
Da hun så
at styrmennene vek mer og mer fra henne,
da ville hun vinne dem gjennom frykt.

WAS THA MONE FVL AND THENE SÉ VNSTUMICH
THAN HLIP HJU OVER ET WILDE HEF.
THA STJURAR TO HROPANDE
THAT HJA ALLE SKOLDE VRGAN
SAHWERSA HJA HJRI NAVT ANBIDDA NILDE.

Var månen full og sjøen opprørt,
da gikk hun over det ville hav
og ropte til styrmennene
at de alle skulle forgå
hvis de ikke ville tilbe henne.

FORTH VRBLINDE HJU HJRA AGUN
HWÉRTHRVCH HJA WÉTER FORI LAND
AND LAND FORI WÉTER HILDON.
THÉRTHRVCH IS MANI SKIP VRGVNGEN {64}
MITH MAN AND MUS.

Videre forblindet hun deres øyne,
hvorigjennom de holdt vann for (å være) land
og land for vann.
Derigjennom har mange skip gått ned
med mann og mus.

VPPET FORMA WÉRFÉSTE
THA AL HJRA LANDSATA WÉPNED WÉRON
LÉT HJU BARGA BJAR SKANKA.

På den første forsvarsfesten,
da alle hennes landboere var bevæpnet,
lot hun skjenke sekker med øl.

IN THAT BJAR HÉDE HJU TAWER.DRANK DÉN.
AS ET FOLK NV ALGADUR DRUNKEN WÉRE
GVNG HJU BVPPEN VP HJRA STRIDHROS STANDA.
TO LÉNANDE MITH HIRA HOLE TOJENST HJRA SPÉRI.
 
I ølet hadde hun blandet en trylledrikk.
Da folket nå alle sammen var drukne,
gikk hun opp på sin stridshest,
stående med hodet lent mot spydet sitt.

MORNE.RAD NE KV NAVT SKÉNER.
THA HJA SACH THAT ALLE OGON VPPER FASTIGATH WÉRON.
ÉPENDE HJU HIRA WÉRA AND KÉTH.

Morgenrøden kunne ikke vært skjønnere.
Da hun så at alles øyne var festet på henne,
åpnet hun sine lepper og talte:

SVNUM AND TOGHATRUM FRYA.S.
I WÉT WEL THAT WI INNA LERSTE TID
FUL LEK AND BREK LÉDEN HAVE.
THRVCHDAM THA STJURAR NAVT LONGER KVME
VMB.VS SKRIF.FILT TO VRSELLA.
MEN J NÉTE NAVT
HWÉRHRVCH ET KVMEN IS.

”Sønner og døtre av Frøya,
dere vet godt at vi i den siste tida
har lidd stor last og (har hatt stor) mangel,
fordi styrmennene ikke lenger kommer
for å kjøpe skrivefilten vår,
men dere vet ikke
hva det kommer av.

LONG HAV IK MY THÉR VR INHALDEN
THACH NV KAN.K.ET NAVT LONGER ON.
HARK THEN FRJUNDA
TILTHJU I WÉTA MUGE
HWÉRNÉI J BITA.MÉI.

Jeg har lenge holdt tett om det,
men nå kan jeg ikke lenger fortsette.
Hør så, venner,
slik at dere kan vite
hvor dere skal bite.

ANDA ORA SYDE THÉRE SKELDA
HWÉR HJA TOMET THA FÉRT FON ALLE SÉA HAVE
THÉR MAKATH HJA HJVD.DÉGON SKRIF.FILT FON POMPA.BLÉDAR
THÉRMITH SPARATH HJA LINNENT UT
AND KANATH HJA VS WEL MISTE.

På den andre sida av Skelda [Schelde],
hvor de har (skips)farten fra nesten alle hav,
der lager de i dag skrivefilt av nøkkeroseblader,
dermed sparer de inn lin
og kan godt unnvære oss.

NÉIDAM THAT SKRIF.FILT MAKJA.
NV ALTI VS GRATESTE BIDRIV WÉST.IS.
SA HETH THJU MODER WILT
THAT MAN.ET VS LÉRA SKOLDE.
 
Ettersom skrivefiltproduksjonen
nå alltid har vært vår største virksomhet,
så har mora villet
at man skulle lære oss det.

MEN MIN.ERVA HETH AL.ET FOLK BIHEXNATH.
JES BIHEXNATH FRJUNDA.
IVIN AS AL VS FJA
THAT LASTEN STURVEN IS.

Men Minerva har forhekset hele folket –
ja forhekset, venner,
akkurat som alt vårt fe
som nylig har dødd.

ER.UT MOT.ET.
IK WIL THI TELLA.
NAS.K.NÉN {65} BURCH.FAM.
IK SKOLD.ET WEL WÉTA.
IK SKOLDE THJU HEX IN HJARA NEST VRBARNE.

Ut må det.
Jeg vil fortelle dere.
Var jeg ingen borgjomfru
skulle jeg godt vite det –
jeg skulle brenne heksa i redet sitt!”

THA HJU THI LERSTE WORDA UT HÉDE
SPODE HJU HJRA SELVA NÉI HJRA BURCH THA.
MEN THAT VRDRVNKEN FOLK WAS ALTHUS DÉNERA BIGASTERED
THAT.ET VR SIN RÉDE NAVT MOCHT TO WAKANE.

Da hun hadde uttrykt de siste ordene,
spurtet hun så mot sin borg.
Men det fordrukne folket var således såpass oppstemt
at det ikke kunne våke over sin dømmekraft.

IN DVL.DRISTE IVER GVNGON HJA OVERA SAND.FAL
AND NÉIDAM NACHT MIDLERWIL DEL STRÉK
GVNGON HJA EVIN DRIST VPPER BURCH LAS.
 
I dumdristig iver gikk de over Sandfal [Sincfal],
og ettersom natta i mellomtida hadde senket seg,
gikk de like freidig løs på borgen.

THACH KALTA MISTE ALHWITHER HJRA DOL.
HWAND MINERVA AND HJRA FAMNA AND THA FODDIK
WRDON ALLE THRVCH THA RAPPA STJURAR HRETH.

Men Kälta skjøt igjen over målet,
for Minerva – og hennes jomfruer og lampa –
ble alle reddet av de rappe styrmennene.