Norsk - Hans Olav Lien
{113/23}
MIN
NOM IS FRÉTHO.RIK.
TONOMATH
OERA.LINDA.
THAT
WIL SEGZA OVIR THA LINDA.
Mitt navn er Freðorik [Fredrik],
gitt tilnavnet Oera Linda,
det vil si ’over Linde’.
TO
LJUD.WARDJA BIN IK TO ASGA KÉREN.
LJUD.WARDJA
IS EN NY THORP.
BINNA
THENE HRING.DIK FON THÉR BURCH LJUD.GARDA.
HWÉR
FON THA NOMA AN VNÉR KVMEN IS.
I Ljudwardja [Leeuwarden] ble jeg valgt til dommer.
Ljudwardja er en ny landsby
innenfor ringvollen til borgen Ljudgarda,
hvorav navnet har kommet i vanære.
VNDER
MINA TIDA IS FUL BÉRED.
FUL
HÉDIK THÉRVR SKRÉVEN.
MEN
AFTERNÉI SEND MI AK FÉLO THINGA MELD.
I mi tid har det skjedd mye.
Jeg har skrevet mye om det,
men etterpå er også mange ting meldt meg.
FON
ÉN AND {114} OTHER
WIL
IK EN SKÉDNESE AFTER THIT BOK SKRIWA.
THA
GODA MANNISKA TO.N.ÉRE
THA
ARGA TO VN.ÉRE.
Etter denne boka vil jeg skrive ei historie
om et og annet –
de gode menneskene til ære,
de onde til vanære.
IN
MIN JUGED HÉRD.IK GRÉDWIRD ALOMME.
ARGE
TID KÉM
ARGE
TID WAS KVMEN ~
FRYA
HÉD.VS LÉTEN.
I min ungdom [barndom] hørte jeg klager overalt:
“Ei vond tid kommer!“
Den vonde tida kom.
Frøya hadde forlatt oss.
HJRA
WAK.FAMKES HÉDE HJU ABEFTA HALDEN.
HWAND
DROCHTEN.LIKANDA BYLDA
WÉRON
BINNA VSA LAND.PALA FVNDEN.
Hun hadde holdt tilbake sine våkejomfruer,
for avgudsliknende bilder
ble funnet innenfor våre landpåler.
IK
BRONDE FON NYS.GIR.
VMBE
THI BYLDA TO BISJAN. ~
IN
VSA BURT STROMPELE EN OLD.FAMKE
TO
THA HUSA UTA IN.
IMMER
TO KÉTHANDE VR ARGE TID. ~
IK
GIRDE HJA LING.SIDE.
HJU
STRIK MI OMME KIN TO.
Jeg brant av nysgjerrighet
etter å se disse bildene.
I vårt nabolag stolpret ei eldstejomfru
ut og inn av husene,
(mens hun) alltid snakket ut om den vonde tida.
Jeg diltet ved siden av henne.
Hun strøk meg på kinnet.
NW
WRD.IK DRIST
AND
FRÉJE JEF HJU MI
ARGE TID
AND
THA BYLDA RÉIS WISA WILDE.
HJU
LAKTE GODLIK
AND
BROCHT MI VPPER BURCH.
Nå ble jeg freidig,
og spurte om hun engang ville vise meg
den vonde tida og bildene.
Hun smilte godslig
og brakte meg til borgen.
EN
GRÉVA.MAN.FRÉJE MY
JEF
IK AL LÉSA AND SKRIVA KV.
NÉ
SÉID.IK.
THAN
MOST ÉROST TO GA AND LÉRA SÉIDER
OWERS
NE MÉI.T JOW NAVT WYSEN NI WRDE.
En grå [eldre] mann spurte meg
om jeg kunne lese og skrive ennå.
”Nei”, sa jeg.
”Da må du først gå igang og lære”, sa han,
”ellers kan det ikke bli vist deg.”
DYSTIK
GVNG IK BI THA SKRIWER LÉRA. ~
ACHT
JÉR LÉTTER HÉRD.IK
VSA
BURCHFAM HÉDE HORDOM BIDRYVEN
AND
SVME BURCH.HÉRA HÉDON VRRÉD PLÉGAD MITH THA MAGI.
AND
FÉLO MANNISKA WÉRON VP HJARA SIDA.
Daglig gikk jeg hos skriveren (for å) lære.
Åtte år seinere [ca. 309 fvt.] hørte jeg
at vår borgjomfru hadde bedrevet hor,
og noen borgherrer hadde pleiet forræderi med magíen –
og mange mennesker var på deres side.
WRAL
KÉM TWISPALT.
THÉR
WÉRON BERN
THÉR
VPSTANDON AJEN HJARA ELDRUM.
INNA
GLUPPA WRDON THA FRODA MANNISKA MORTH.
Overalt kom (det til) splid.
Det var barn
som sto opp mot sine foreldre.
I smug ble de forstandige menneskene myrdet.
THET
ALDE FAMK
THÊR
ELLA BAR {115} MAKADE
WARTH
DAD FVNDEN IN.EN GRUPE.
Den gamle jomfrua
som hadde avslørt alt,
ble funnet død i ei grøft.
MIN
TAT THÉR RJUCHTER WÉRE
WILDE
HJA WRÉKEN HA.
NACHTIS
WARHT.ER IN SIN HUS VRMORTH.
THRJU
JÉR LÉTTER
WÉR THENE MAGI BAS. SVNDER STRID.
Min pappa, som var dommer,
ville ha henne hevnet.
Om natta ble han myrdet i huset sitt.
Tre år seinere [ca. 306 fvt.]
var magíen sjef uten strid.
THA
SAXMANNA WÉRON FROME AND FROD BILYWEN.
NÉI
THAM FLJUCHTON ALLE GODE MANNISKA.
MIN
MAM BISTVRV.ET.
NW
DÉD IK LIK THA OTHERA.
THI
MAGI BOGADE VPPA SINRA SNODHÉD.
Saxmennene var forblitt fromme og forstandige.
Til dem flyktet alle gode mennesker.
Min mamma døde av det.
Nå gjorde jeg som de andre.
Magíen skrøt av sin skarpsindighet.
MEN
JRTHA SKOLD.IM THANA
THAT
HJU NÉN MAGI NER AFGODA
TO
LÉTA NE MACHTE
TO THÉRE HÉLGE SÉTA
HWÉRUT
HJU FRYA BÉRADE.
Men Jrða skulle presisere
for ham at hun ikke tillot noen magí eller avguder
i det hellige skjød
hvorfra hun bar Frøya.
ÉVIN
SA THET WILDE HORS SINA MANNA SKED.
NÉI
THAT HETH SINA RIDDER GERS.FALLICH MAKAD HETH.
ÉVIN
SA SKEDDE JRTHA HJRA WALDA AND BERGA.
RIN.STRAMA
WRDON OVIRA FJELDA SPRÉD.
Lik som den ville hesten rister sin man
etter at den har gjort sin rytter gressfeldig [dvs. kastet ham av],
slik ristet Jrða sine skoger og berg.
Elver ble spredt over markene,
SÉ
KOKADE.
BERGA
SPYDON NÉI THA WOLKUM
AND
HWAD HJA SPYTH HÉDE.
SWIKTON
THA WOLKA WITHER VP JRTHA.
sjøen kokte,
bergene spydde mot skyene –
og hva de hadde spydd,
slapp skyene tilbake på Jrða.
BY
T.ANFANG THERE ARNE MONATH
NIGADE
JRTHA NORTHWARD
HJU
SÉG DEL.
OL
LÉGOR AND LÉGOR.
I begynnelsen av Arnemåneden [august] [306 fvt.]
vippet Jrða nordover.
Hun seig ned,
stadig lavere og lavere.
ANNA
WOLFA.MONATH
LÉIDON
THA DÉNE MARKA FON FRYA.S LAND
VNDER
NE SÉ BIDOBBEN.
THA
WALDA THÉR BYLDA IN WÉRON
WRDON
VPHIVATH AND THÉR WINDUM SPEL.
I Wolfamåneden [desember]
lå Frøyaslands Dênemarka [Danmark]
begravd under sjøen.
Skogene som bildene var i
ble hivd opp og et spill for vindene.
THET
JÉR AFTER KÉM FROST INNA HERDE MONATH
AND
LÉID OLD FRYA.S.LAND VNDER EN PLONKE SKUL.
IN
SELLA MONATH
KÉM
STORNE.WIND {116} UT.ET NORTHA WÉI.
MITH
FORANDE BERGA FON ISE AND STÉNUM.
Året etter [305 fvt.] kom frosten i Herdemåneden [januar]
og la gamle Frøyasland skjult under en planke [isdekke].
I Sellamåneden [februar]
kom stormvind fra nord
og førte med seg berg av is og steiner.
THA
SPRING KÉM
HIF
JRTHA HJRA SELVA VP.
ISE
SMOLT AWÉI.
EBBE
KÉM
AND
THA WALDA MITHA BYLDUM DRÉVON NÉI SÉ.
INNER
WINNA JEFTHA MINNA MONATH
GVNG
AIDER THURVAR WITHER HÉM.FARA.
Da våren kom,
heiv Jrða seg opp.
Isen smeltet vekk,
ebbe kom,
og skogene med bildene drev mot sjøen.
I Winne- eller Minnemåneden [mai]
dro hver som torde hjem igjen.
IK
KÉM MITH EN FAM TO THÉRE BURCH LJUDGARDA.
HO
DROVE SACH ET UT.
THA
WALDA THÉRA LINDA WRDA WÉRON MÉST WÉI.
THÉR
THA LJUDGARDA WÉST HÉDE WAS SÉ.
SIN
HEF FÉTERE THENE HRING.DIK.
Jeg kom med ei jomfru til borgen Ljudgârda.
Hvor bedrøvelig det så ut!
Đa Lindawrdas ['Lindastedene's] skoger var for det meste borte.
Der Ljudgârda hadde vært, var det sjø.
Dens bølger pisket ringvollen.
ISE
HÉDE THA TORE WÉIBROCHT
AND
THA HUSA LÉIDE INTHRVCH EKKORUM.
ANNA
HELDE FONNA DIK FAND IK EN STÉN.
VSA
SKRIVER HÉD.ER SIN NOM IN.WRYTEN.
THAT
WÉRE MY EN BAKEN.
Isen hadde brakt tårnet vekk
og husene lå om hverandre.
I skråningen på vollen fant jeg en stein.
Vår skriver hadde skrevet inn sitt navn der –
det var et tegn for meg.
SA.T
MITH VSA BURCH GVNGEN WAS.
WAST
MITH MITHA ORA GVNGON.
INNA
HAGA LANDA WÉRON HJA THRVCH JRTHA.
INNA
DÉNA LANDA THRVCH WÉTER VRDÉN.
Slik det var gått med borgen vår,
var det også gått med de andre.
I høylandene er de ødelagt av jord,
i lavlandene av vann.
ALLÉNA
FRYA.S BURCH TO TEXLAND
WARTH
VNEDÉRAD FVNDEN.
MEN
AL ET LAND THET NORTHWARD LÉID HÉDE
WÉRE
VNDER SÉ.
NACH
NIST NAVT BOPPA BROCHT.
Bare Frøyasborg i Texland [Texel]
ble funnet uskadd;
men alt landet som hadde ligget nordenfor
er under sjøen,
eller har ikke blitt brakt opp.
AN
THAS KAD FONT FLIMARE WÉRON
NÉI
MELD WRDE
THRITTICH
SALTA MARA KVMEN.
VNSTONDEN
THRVCH THA WALDA
THÉR
MITH GRVND AND AL VRDRÉVEN WÉRON.
TO
WEST.FLI.LAND FIFTICH.
På kysten av Flímar [Vliemeer/IJsselmeer]
er det ifølge melding
kommet tretti salte innsjøer –
oppstått av skogene
som ble fordrevet med grunn og alt;
i West-Flíland [Vest-Vlieland] (er det) femti.
THI
GRAFT THÉR FONT ALDERGA
THWERES
TO THET LAND THRVCH HLAPEN HÉDE.
WAS
VRSONDATH AND {117} VRDÉN. ~
Den kanalen som hadde løpt
tvers gjennom landet fra Alderga [Oudegouw],
var tilsandet og ødelagt.
THA
STJURAR AND OR FARANDE FOLK.
THÉR
TO HONK WÉRON.
HÉDE
HJARA SELVA MITH MAGA AND SIBBA
VPPIRA
SKEPUM HRET.
Sjømennene og andre farende folk
som var hjemme,
hadde reddet seg selv med familie og slektninger
på skipene.
MEN
THAT SWARTE FOLK
FON
LYDA.BURCH AND ALIKMARUM
HÉDE
ALÉN DÉN.
THAWIL
THA SWARTA SUDWARD DRYVON
HÉDON
HJA FÉLO MANGÉRNE HRET
AND
NÉIDAM NIMMAN NE KÉM TO ASKA THAM
HILDON
HJA THAM TO HJARA WIVA.
Men det svarte folket
fra Lydaburch [Leiden] og Alikmarum [Alkmaarder Meer]
hadde gjort det samme.
Mens de svarte drev sydover,
hadde de reddet mange jenter;
og da ingen kom for å spørre etter dem etterpå,
beholdt de dem som sine koner.
THA
MANNISKA THÉR TO BEK KÉMON
GVNGON
ALLE BINNA THA HRING.DIKA THÉRA BURGUM HÉMA.
THRVCHDAM
ET THÉRBUTA AL SLYP AND BROKLAND WÉRE.
THA
GAMLA HUSA WRDE BY ÉN KLUST.
De menneskene som kom tilbake,
dro alle for å bo innenfor ringvollene til borgene,
fordi det der utenfor var bare slam og sumpland.
De gamle husene var klumpet sammen.
FONA
BOPPA LANDUM KAPADE MAN KY AND SKÉP
AND
INNA THA GRATE HUSA
THÉR
TOFARA THA FAMNA SÉTEN HÉDE.
WRDE
NW LÉKEN AND FILT MAKAD.
VMB
THES LÉVENS WILLA.
THAT
SKÉD 1888 JÉR
NÉI
THAT ATLAND SVNKEN WAS.
Fra opplandene kjøpte man kyr og sauer,
og i de store husene
der jomfruene før hadde bodd,
ble nå laken [finvevde ullstoffer] og filt lagd
for livets skyld.
Det skjedde 1888 år
etter at Atland sank [305 fvt.].
IN
282 JÉR
NÉDON
WI NÉN ÉRE.MODER NAVT HAT
AND
NW ELLA TOMET VRLÉREN SKINDE
GVNG
MAN ÉNE KJASA.
I 282 år [siden 587 fvt.]
hadde vi ikke hatt noen æresmor,
og nå [305 fvt.], da alt syntes nesten tapt,
gikk man i gang med å velge ei.
THET
HLOT FALDE VP GOSA TO NOMATH MAKONTA.
HJU
WÉRE BURCHFAM ET FRYA.S BURCH TO TEX.LAND.
HEL
FON HAWED AND KLAR FON SIN
ÉLLE
GOD
AND
THRVCHDAM HJRA BURCH ALLÉNA SPARAD WAS
SACH
ALRIK THÉR UT HJRA HROPANG.
Loddet falt på Gosa – gitt tilnavnet Makonta.
Hun var borgjomfru i Frøyasborg i Texland –
lys i hode og klar i sinn,
veldig god;
og fordi bare hennes borg var spart,
så alle derfor hennes kallelse.
TJAN
JÉR LÉTTERE
KÉMON
THA STJURA FON FOR.ANA AND FON LYDABURCH.
HJA
WILDON THA SWARTA MANNISKA
MITH
WIF AND BERN TO THET LAND UTDRIVA.
THÉRWR
{118} WILDON HJA THÉRE MODER.IS RÉD BIWINNA.
Ti år seinere [295 fvt.]
kom sjømennene fra Forana [Vronen/ Sint Pancras]
og fra Lydasburch [Leiden].
De ville drive de svarte menneskene
ut av landet med koner og barn.
Derfor ville de innhente moras råd omkring det.
MEN
GOSA FRÉJE.
KANST
ÉN AND OR
TOBEK
FORA NÉI HJRA LANDUM
THAN
ACHSTE SPOD TO MAKJANDE.
OWERS
NE SKILUN HJA HJARA MAGA NAVT WITHER NE FINDA.
NÉ
SÉIDE HJA.
Men Gosa spurte:
”Kan dere føre en og annen tilbake
til sine land,
da bør dere gjøre det raskt,
ellers vil de ikke finne igjen sin familie.”
”Nei”, sa de.
THA
SÉIDE GOSA.
HJA
HAVON THIN SALT PROVAD
AND
THIN BRAD ÉTEN.
HJARA
LIF AND LÉVA HAVON HJA
VNDER JOW HOD STALAD.
I
MOSTE JOW AJNE HIRTA BISÉKA.
MEN
IK WIL THI EN RÉD JEVA.
Da sa Gosa:
”De har smakt deres salt
og ett deres brød.
Sine legemer og liv har de
stilt under deres beskyttelse.
Dere må granske deres egne hjerter.
Men jeg vil gi dere et råd:
HALD
HJAM ALOND JOW WALDICH BISTE
VMRA
WITHER HONK TO FORA.
MEN
HALD HJAM BI JOW BURGUM THÉR BUTA.
WAK
OVIR HJARA SÉD
AND
LÉR HJAM
AS
JEF HJA FRYAS.SVNA WÉRE.
Behold dem inntil dere er istand
til å føre dem hjem igjen -
men hold dem utenfor borgene deres,
våk over deres moral
og lær dem
som om de var Frøyas sønner.
HJRA
WIVA SEND HIR THA STERIKSTA.
AS
RÉK SKIL HJARA BLOD VRFLJUCHTA.
TIL
ER TO THA LESTA NAVT OWERS AS FRYA.S BLOD
IN
HJARA AFTERKVMANDE SKIL BILIWA.
SA
SEND HJA HIR BILÉWEN.
Deres kvinner er de sterkeste her.
Som røyk skal deres blod fordufte
til det til sist ikke skal være annet
enn Frøyas blod i deres etterkommere.”
Så har de blitt værende her.
NW
WINSTIK WEL
THAT
MINA AFTERKVMANDA THÉRVP LETTA.
HO
FÉR GOSA WÉRHÉD SPREK.
Nå ønsker jeg saktens
at mine etterkommere derav observerer
i hvilken grad Gosa talte sannhet.
THA
VSA LANDA WITHER TO BIGANA WÉR
KÉMON
THÉR BANDA ERMA SAXMANNA AND WIVA
NÉI
THA WRDUM FON STAVERE AND THAT ALDERGA.
VMBE
GOLDEN AND ORA SIARHÉDA
TO
SÉKANE FONUT THA WASIGE BODEME.
Da vårt land begynte å komme tilbake (til det normale) igjen,
kom det bander med fattige saxmenn og -kvinner til
stedene Stâvere [Stavoren] og Alderga [Oudegouw]
for å søke etter gull og andre smykker
i den sumpete grunnen.
THACH
THA STJURAR NILDO HJA NAVT TO LÉTA
THA
GVNGON HJA THA LÉTHOGA THORPA BIHÉMA TO WEST FLILAND.
VMBE
RA LIF TO BIHALDANE.
Men styrmennene ville ikke tillate dem det.
Da dro de (for å) bebo de ledige landsbyene i West Flílând
for å beholde livet.
~
~ ~
NW
WIL IK SKRIVA
HO
THA GÉRT.MANNA {119}
AND
FÉLO HÉLÉNJA FOLGAR TOBEK KÉMON.
Nå vil jeg skrive
hvordan Gêrtmennene
og mange tilhengere av Hêlênja [Nyhellênja] kom tilbake
TWA
JÉR NÉITHAT GOSA MODER WRDE.
KÉM.ER
EN FLATE TO THET FLIMARE INFALA.
THET
FOLK HROPTE. HO.N.SÉEN.
To år etter at Gosa ble mor,
kom det en flåte fallende inn i Flímar [Vliemeer/ IJsselmeer] [303 fvt.].
Folket ropte: ”Hvilken velsignelse!”
HJA
FORON TIL STAVERE
THÉR
HROPTON HJA JETA RÉIS.
THA
FONA WÉRON AN TOP
AND
THES NACHTES SKATON HJA BARN.PILA ANDA LOFT.
THA
DÉI RÉD WÉRE
ROJADON
SVME MITH EN SNAKE TO THÉRE HAVA IN.
HJA
HROPTON WITHER HO.N. SÉEN.
De fôr til Stavere [Stavoren],
der ropte de enda en gang.
Fanene [flaggene] var til topps,
og om natta skjøt de brannpiler opp i lufta.
Da det grydde av dag
rodde enkelte med ei snekke inn i havna.
De ropte igjen: ”Hvilken velsignelse!”
THA
HJA LANDA
HIPTE.N JONG KERDEL WAL VP.
IN
SINA HANDA HÉDI.N SKILD.
THÉRVP
WAS BRAD AND SALT LÉID.
AFTERDAM
KÉM EN GRÉVA.
HI
SÉIDE
Da de landet,
hoppet en ung kar opp på vollen.
I hendene sine hadde han et skjold.
På det var det lagt brød og salt.
Deretter kom en greve.
Han sa:
WI
KVMATH FONA FÉRE KRÉKA.LANDUM WÉI.
VMB
VSA SÉD TO WARJANDE.
NW
WINSTATH WI
J
SKOLDE ALSA MILD WÉSA
VS
ALSA FUL LAND TO JÉVANE
THAT
WI THÉRVP MUGE HÉMA.
”Vi kommer ifra Det fjerne Krêkaland [Grekenland]
for å bevare vår tradisjon,
nå ønsker vi
at dere skulle være så gavmilde
å gi oss så mye land
at vi kan leve på det.”
HI
TELADE.N ÉLE SKÉDNESE.
THÉR
IK AFTER BÉTRE SKRIVA WIL.
THA
GRÉVA NISTON NAVT HWAT TO DVANDE.
HJA
SANDON BODON ALLERWÉIKES.
AK
TO MY.
IK
GVNG TO AND SÉIDE.
Han fortalte ei hel historie
som jeg heller vil skrive etterpå.
Grevene visste ikke hva de skulle gjøre –
de sendte bud allevegne,
også til meg.
Jeg gikk i gang, og sa:
NW
WI.N MODER HAVE
AGON
WI HJRA RÉD TO FRÉJANDE.
IK
SELVA GVNG MITHA.
THJU
MODER THÉR ELLA AL WISTE. SÉIDE
”Nå som vi har ei mor,
bør vi spørre henne om råd.”
Jeg gikk selv med.
Mora, som allerede visste, sa:
LÉT
HJA KVME
SA
MUGON HJA VS LAND HELPA BIHALDA:
MEN
NE LÉT HJAM NAVT VP ÉNE STÉD NE BILIVA
TIL
THJU HJA NAVT WELDICH NE WRDE OVIR VS.
WI
DÉDON AS HJU SÉID HÉDE.
THAT
WÉRE ÉL NÉI HJRA HÉI.
”La dem komme,
så kan de hjelpe (oss med) å beholde vårt land;
men la dem ikke bli værende på ett sted,
slik at de blir mektige over oss.”
Vi gjorde som hun hadde sagt.
Det var alt etter deres sinn.
FRYSO
RESTE MITH SINA LJUDUM TO STAVERE
THAT
HJA WITHER {120} TO ÉNE SÉ.STÉDE MAKADE
SA
GOD HJA MACHTE.
WICH.HIRTE
GVNG MITH SINUM LJUDUM
ASTWARD
NÉI THERE É.MUDA.
Fryso ble værende med sine folk i Stavere [Stavoren],
som de igjen gjorde til en sjøby,
så godt de kunne.
Wichhirte dro med sine folk
østover til Êmude [Westeremden].
SVME
THÉRA JOHNJAR THÉR MÉNDE
THAT
HJA FON.T ALDERGA FOLK SPROTEN WÉRE
GVNGEN
THÉR HINNE.
Enkelte av jonerne, som mente
at de stammet fra Alderga-folket,
dro dit hen.
EN
LITH DÉL THÉR WANDE
THAT
HJARA ÉTHLA FON THA SJVGON É.LANDA WEI KÉMON.
GVNGON
HINNE AND SETTON HJARA SELVA
BINNA
THA HRING.DIK FON THÉRE BURCH WALHALLA.GARA DEL.
En liten del som trodde
at deres forfedre kom fra Sjvgon Êlanda [Zeeland],
gikk hen og slo seg
ned innenfor ringvollen til borgen Walhallagara [Middelburg].
No comments:
Post a Comment