6a-1) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{113/23}
MIN NOM IS FRÉTHO.RIK.
TONOMATH OERA.LINDA.
THAT WIL SEGZA OVIR THA LINDA.
 
Mitt navn er Freðorik [Fredrik],
gitt tilnavnet Oera Linda,
det vil si ’over Linde’.

TO LJUD.WARDJA BIN IK TO ASGA KÉREN.
LJUD.WARDJA IS EN NY THORP.
BINNA THENE HRING.DIK FON THÉR BURCH LJUD.GARDA.
HWÉR FON THA NOMA AN VNÉR KVMEN IS.

I Ljudwardja [Leeuwarden] ble jeg valgt til dommer.
Ljudwardja er en ny landsby
innenfor ringvollen til borgen Ljudgarda,
hvorav navnet har kommet i vanære.

VNDER MINA TIDA IS FUL BÉRED.
FUL HÉDIK THÉRVR SKRÉVEN.
MEN AFTERNÉI SEND MI AK FÉLO THINGA MELD.
 
I mi tid har det skjedd mye.
Jeg har skrevet mye om det,
men etterpå er også mange ting meldt meg.

FON ÉN AND {114} OTHER
WIL IK EN SKÉDNESE AFTER THIT BOK SKRIWA.
THA GODA MANNISKA TO.N.ÉRE
THA ARGA TO VN.ÉRE.

Etter denne boka vil jeg skrive ei historie
om et og annet –
de gode menneskene til ære,
de onde til vanære.

IN MIN JUGED HÉRD.IK GRÉDWIRD ALOMME.
ARGE TID KÉM
ARGE TID WAS KVMEN ~
FRYA HÉD.VS LÉTEN.
 
I min ungdom [barndom] hørte jeg klager overalt:
“Ei vond tid kommer!“
Den vonde tida kom.
Frøya hadde forlatt oss.

HJRA WAK.FAMKES HÉDE HJU ABEFTA HALDEN.
HWAND DROCHTEN.LIKANDA BYLDA
WÉRON BINNA VSA LAND.PALA FVNDEN.

Hun hadde holdt tilbake sine våkejomfruer,
for avgudsliknende bilder
ble funnet innenfor våre landpåler.

IK BRONDE FON NYS.GIR.
VMBE THI BYLDA TO BISJAN. ~
IN VSA BURT STROMPELE EN OLD.FAMKE
TO THA HUSA UTA IN.
IMMER TO KÉTHANDE VR ARGE TID. ~
IK GIRDE HJA LING.SIDE.
HJU STRIK MI OMME KIN TO.

Jeg brant av nysgjerrighet
etter å se disse bildene.
I vårt nabolag stolpret ei eldstejomfru
ut og inn av husene,
(mens hun) alltid snakket ut om den vonde tida.
Jeg diltet ved siden av henne.
Hun strøk meg på kinnet.

NW WRD.IK DRIST
AND FRÉJE JEF HJU MI 
ARGE TID AND THA BYLDA RÉIS WISA WILDE.
HJU LAKTE GODLIK
AND BROCHT MI VPPER BURCH.

Nå ble jeg freidig,
og spurte om hun engang ville vise meg
den vonde tida og bildene.
Hun smilte godslig
og brakte meg til borgen.

EN GRÉVA.MAN.FRÉJE MY
JEF IK AL LÉSA AND SKRIVA KV.
NÉ SÉID.IK.
THAN MOST ÉROST TO GA AND LÉRA SÉIDER
OWERS NE MÉI.T JOW NAVT WYSEN NI WRDE.

En grå [eldre] mann spurte meg
om jeg kunne lese og skrive ennå.
”Nei”, sa jeg.
”Da må du først gå igang og lære”, sa han,
”ellers kan det ikke bli vist deg.”

DYSTIK GVNG IK BI THA SKRIWER LÉRA. ~
ACHT JÉR LÉTTER HÉRD.IK
VSA BURCHFAM HÉDE HORDOM BIDRYVEN
AND SVME BURCH.HÉRA HÉDON VRRÉD PLÉGAD MITH THA MAGI.
AND FÉLO MANNISKA WÉRON VP HJARA SIDA.

Daglig gikk jeg hos skriveren (for å) lære.
Åtte år seinere [ca. 309 fvt.] hørte jeg
at vår borgjomfru hadde bedrevet hor,
og noen borgherrer hadde pleiet forræderi med magíen –
og mange mennesker var på deres side.

WRAL KÉM TWISPALT.
THÉR WÉRON BERN
THÉR VPSTANDON AJEN HJARA ELDRUM.
INNA GLUPPA WRDON THA FRODA MANNISKA MORTH.
 
Overalt kom (det til) splid.
Det var barn
som sto opp mot sine foreldre.
I smug ble de forstandige menneskene myrdet.

THET ALDE FAMK
THÊR ELLA BAR {115} MAKADE
WARTH DAD FVNDEN IN.EN GRUPE.

Den gamle jomfrua
som hadde avslørt alt,
ble funnet død i ei grøft.

MIN TAT THÉR RJUCHTER WÉRE
WILDE HJA WRÉKEN HA.
NACHTIS WARHT.ER IN SIN HUS VRMORTH.
THRJU JÉR LÉTTER 
WÉR THENE MAGI BAS. SVNDER STRID.

Min pappa, som var dommer,
ville ha henne hevnet.
Om natta ble han myrdet i huset sitt.
Tre år seinere [ca. 306 fvt.]
var magíen sjef uten strid.

THA SAXMANNA WÉRON FROME AND FROD BILYWEN.
NÉI THAM FLJUCHTON ALLE GODE MANNISKA.
MIN MAM BISTVRV.ET.
NW DÉD IK LIK THA OTHERA.
THI MAGI BOGADE VPPA SINRA SNODHÉD.

Saxmennene var forblitt fromme og forstandige.
Til dem flyktet alle gode mennesker.
Min mamma døde av det.
Nå gjorde jeg som de andre.
Magíen skrøt av sin skarpsindighet.

MEN JRTHA SKOLD.IM THANA
THAT HJU NÉN MAGI NER AFGODA TO LÉTA NE MACHTE 
TO THÉRE HÉLGE SÉTA
HWÉRUT HJU FRYA BÉRADE.

Men Jrða skulle presisere
for ham at hun ikke tillot noen magí eller avguder
i det hellige skjød
hvorfra hun bar Frøya.

ÉVIN SA THET WILDE HORS SINA MANNA SKED.
NÉI THAT HETH SINA RIDDER GERS.FALLICH MAKAD HETH.
ÉVIN SA SKEDDE JRTHA HJRA WALDA AND BERGA.
RIN.STRAMA WRDON OVIRA FJELDA SPRÉD.

Lik som den ville hesten rister sin man
etter at den har gjort sin rytter gressfeldig [dvs. kastet ham av],
slik ristet Jrða sine skoger og berg.
Elver ble spredt over markene,
 
SÉ KOKADE.
BERGA SPYDON NÉI THA WOLKUM
AND HWAD HJA SPYTH HÉDE.
SWIKTON THA WOLKA WITHER VP JRTHA.

sjøen kokte,
bergene spydde mot skyene –
og hva de hadde spydd,
slapp skyene tilbake på Jrða.

BY T.ANFANG THERE ARNE MONATH
NIGADE JRTHA NORTHWARD
HJU SÉG DEL.
OL LÉGOR AND LÉGOR.

I begynnelsen av Arnemåneden [august] [306 fvt.]
vippet Jrða nordover.
Hun seig ned,
stadig lavere og lavere.

ANNA WOLFA.MONATH
LÉIDON THA DÉNE MARKA FON FRYA.S LAND
VNDER NE SÉ BIDOBBEN.
THA WALDA THÉR BYLDA IN WÉRON
WRDON VPHIVATH AND THÉR WINDUM SPEL.

I Wolfamåneden [desember]
lå Frøyaslands Dênemarka [Danmark]
begravd under sjøen.
Skogene som bildene var i
ble hivd opp og et spill for vindene.

THET JÉR AFTER KÉM FROST INNA HERDE MONATH
AND LÉID OLD FRYA.S.LAND VNDER EN PLONKE SKUL.
IN SELLA MONATH
KÉM STORNE.WIND {116} UT.ET NORTHA WÉI.
MITH FORANDE BERGA FON ISE AND STÉNUM.

Året etter [305 fvt.] kom frosten i Herdemåneden [januar]
og la gamle Frøyasland skjult under en planke [isdekke].
I Sellamåneden [februar]
kom stormvind fra nord
og førte med seg berg av is og steiner.

THA SPRING KÉM
HIF JRTHA HJRA SELVA VP.
ISE SMOLT AWÉI.
EBBE KÉM
AND THA WALDA MITHA BYLDUM DRÉVON NÉI SÉ.
INNER WINNA JEFTHA MINNA MONATH
GVNG AIDER THURVAR WITHER HÉM.FARA.

Da våren kom,
heiv Jrða seg opp.
Isen smeltet vekk,
ebbe kom,
og skogene med bildene drev mot sjøen.
I Winne- eller Minnemåneden [mai]
dro hver som torde hjem igjen.

IK KÉM MITH EN FAM TO THÉRE BURCH LJUDGARDA.
HO DROVE SACH ET UT.
THA WALDA THÉRA LINDA WRDA WÉRON MÉST WÉI.
THÉR THA LJUDGARDA WÉST HÉDE WAS SÉ.
SIN HEF FÉTERE THENE HRING.DIK.

Jeg kom med ei jomfru til borgen Ljudgârda.
Hvor bedrøvelig det så ut!
Đa Lindawrdas ['Lindastedene's] skoger var for det meste borte.
Der Ljudgârda hadde vært, var det sjø.
Dens bølger pisket ringvollen.

ISE HÉDE THA TORE WÉIBROCHT
AND THA HUSA LÉIDE INTHRVCH EKKORUM.
ANNA HELDE FONNA DIK FAND IK EN STÉN.
VSA SKRIVER HÉD.ER SIN NOM IN.WRYTEN.
THAT WÉRE MY EN BAKEN.

Isen hadde brakt tårnet vekk
og husene lå om hverandre.
I skråningen på vollen fant jeg en stein.
Vår skriver hadde skrevet inn sitt navn der –
det var et tegn for meg.

SA.T MITH VSA BURCH GVNGEN WAS.
WAST MITH MITHA ORA GVNGON.
INNA HAGA LANDA WÉRON HJA THRVCH JRTHA.
INNA DÉNA LANDA THRVCH WÉTER VRDÉN.

Slik det var gått med borgen vår,
var det også gått med de andre.
I høylandene er de ødelagt av jord,
i lavlandene av vann.

ALLÉNA FRYA.S BURCH TO TEXLAND
WARTH VNEDÉRAD FVNDEN.
MEN AL ET LAND THET NORTHWARD LÉID HÉDE
WÉRE VNDER SÉ.
NACH NIST NAVT BOPPA BROCHT.

Bare Frøyasborg i Texland [Texel]
ble funnet uskadd;
men alt landet som hadde ligget nordenfor
er under sjøen,
eller har ikke blitt brakt opp.

AN THAS KAD FONT FLIMARE WÉRON
NÉI MELD WRDE
THRITTICH SALTA MARA KVMEN.
VNSTONDEN THRVCH THA WALDA
THÉR MITH GRVND AND AL VRDRÉVEN WÉRON.
TO WEST.FLI.LAND FIFTICH.

På kysten av Flímar [Vliemeer/IJsselmeer]
er det ifølge melding
kommet tretti salte innsjøer –
oppstått av skogene
som ble fordrevet med grunn og alt;
i West-Flíland [Vest-Vlieland] (er det) femti.

THI GRAFT THÉR FONT ALDERGA
THWERES TO THET LAND THRVCH HLAPEN HÉDE.
WAS VRSONDATH AND {117} VRDÉN. ~
 
Den kanalen som hadde løpt
tvers gjennom landet fra Alderga [Oudegouw],
var tilsandet og ødelagt.

THA STJURAR AND OR FARANDE FOLK.
THÉR TO HONK WÉRON.
HÉDE HJARA SELVA MITH MAGA AND SIBBA
VPPIRA SKEPUM HRET.

Sjømennene og andre farende folk
som var hjemme,
hadde reddet seg selv med familie og slektninger
på skipene.

MEN THAT SWARTE FOLK
FON LYDA.BURCH AND ALIKMARUM
HÉDE ALÉN DÉN.
THAWIL THA SWARTA SUDWARD DRYVON
HÉDON HJA FÉLO MANGÉRNE HRET
AND NÉIDAM NIMMAN NE KÉM TO ASKA THAM
HILDON HJA THAM TO HJARA WIVA.

Men det svarte folket
fra Lydaburch [Leiden] og Alikmarum [Alkmaarder Meer]
hadde gjort det samme.
Mens de svarte drev sydover,
hadde de reddet mange jenter;
og da ingen kom for å spørre etter dem etterpå,
beholdt de dem som sine koner.

THA MANNISKA THÉR TO BEK KÉMON
GVNGON ALLE BINNA THA HRING.DIKA THÉRA BURGUM HÉMA.
THRVCHDAM ET THÉRBUTA AL SLYP AND BROKLAND WÉRE.
THA GAMLA HUSA WRDE BY ÉN KLUST.

De menneskene som kom tilbake,
dro alle for å bo innenfor ringvollene til borgene,
fordi det der utenfor var bare slam og sumpland.
De gamle husene var klumpet sammen.

FONA BOPPA LANDUM KAPADE MAN KY AND SKÉP
AND INNA THA GRATE HUSA
THÉR TOFARA THA FAMNA SÉTEN HÉDE.
WRDE NW LÉKEN AND FILT MAKAD.
VMB THES LÉVENS WILLA.
THAT SKÉD 1888 JÉR
NÉI THAT ATLAND SVNKEN WAS.

Fra opplandene kjøpte man kyr og sauer,
og i de store husene
der jomfruene før hadde bodd,
ble nå laken [finvevde ullstoffer] og filt lagd
for livets skyld.
Det skjedde 1888 år
etter at Atland sank [305 fvt.].

IN 282 JÉR
NÉDON WI NÉN ÉRE.MODER NAVT HAT
AND NW ELLA TOMET VRLÉREN SKINDE
GVNG MAN ÉNE KJASA.

I 282 år [siden 587 fvt.]
hadde vi ikke hatt noen æresmor,
og nå [305 fvt.], da alt syntes nesten tapt,
gikk man i gang med å velge ei.

THET HLOT FALDE VP GOSA TO NOMATH MAKONTA.
HJU WÉRE BURCHFAM ET FRYA.S BURCH TO TEX.LAND.
HEL FON HAWED AND KLAR FON SIN
ÉLLE GOD
AND THRVCHDAM HJRA BURCH ALLÉNA SPARAD WAS
SACH ALRIK THÉR UT HJRA HROPANG.

Loddet falt på Gosa – gitt tilnavnet Makonta.
Hun var borgjomfru i Frøyasborg i Texland –
lys i hode og klar i sinn,
veldig god;
og fordi bare hennes borg var spart,
så alle derfor hennes kallelse.

TJAN JÉR LÉTTERE
KÉMON THA STJURA FON FOR.ANA AND FON LYDABURCH.
HJA WILDON THA SWARTA MANNISKA
MITH WIF AND BERN TO THET LAND UTDRIVA.
THÉRWR {118} WILDON HJA THÉRE MODER.IS RÉD BIWINNA.

Ti år seinere [295 fvt.]
kom sjømennene fra Forana [Vronen/ Sint Pancras]
og fra Lydasburch [Leiden].
De ville drive de svarte menneskene
ut av landet med koner og barn.
Derfor ville de innhente moras råd omkring det.

MEN GOSA FRÉJE.
KANST ÉN AND OR
TOBEK FORA NÉI HJRA LANDUM
THAN ACHSTE SPOD TO MAKJANDE.
OWERS NE SKILUN HJA HJARA MAGA NAVT WITHER NE FINDA.
NÉ SÉIDE HJA.

Men Gosa spurte:
”Kan dere føre en og annen tilbake
til sine land,
da bør dere gjøre det raskt,
ellers vil de ikke finne igjen sin familie.”
”Nei”, sa de.

THA SÉIDE GOSA.
HJA HAVON THIN SALT PROVAD
AND THIN BRAD ÉTEN.
HJARA LIF AND LÉVA HAVON HJA 
VNDER JOW HOD STALAD.
I MOSTE JOW AJNE HIRTA BISÉKA.
MEN IK WIL THI EN RÉD JEVA.

Da sa Gosa:
”De har smakt deres salt
og ett deres brød.
Sine legemer og liv har de
stilt under deres beskyttelse.
Dere må granske deres egne hjerter.
Men jeg vil gi dere et råd:

HALD HJAM ALOND JOW WALDICH BISTE
VMRA WITHER HONK TO FORA.
MEN HALD HJAM BI JOW BURGUM THÉR BUTA.
WAK OVIR HJARA SÉD
AND LÉR HJAM
AS JEF HJA FRYAS.SVNA WÉRE.

Behold dem inntil dere er istand
til å føre dem hjem igjen -
men hold dem utenfor borgene deres,
våk over deres moral
og lær dem
som om de var Frøyas sønner.

HJRA WIVA SEND HIR THA STERIKSTA.
AS RÉK SKIL HJARA BLOD VRFLJUCHTA.
TIL ER TO THA LESTA NAVT OWERS AS FRYA.S BLOD
IN HJARA AFTERKVMANDE SKIL BILIWA.
SA SEND HJA HIR BILÉWEN.

Deres kvinner er de sterkeste her.
Som røyk skal deres blod fordufte
til det til sist ikke skal være annet
enn Frøyas blod i deres etterkommere.”
Så har de blitt værende her.

NW WINSTIK WEL
THAT MINA AFTERKVMANDA THÉRVP LETTA.
HO FÉR GOSA WÉRHÉD SPREK.

Nå ønsker jeg saktens
at mine etterkommere derav observerer
i hvilken grad Gosa talte sannhet.

THA VSA LANDA WITHER TO BIGANA WÉR
KÉMON THÉR BANDA ERMA SAXMANNA AND WIVA
NÉI THA WRDUM FON STAVERE AND THAT ALDERGA.
VMBE GOLDEN AND ORA SIARHÉDA
TO SÉKANE FONUT THA WASIGE BODEME.

Da vårt land begynte å komme tilbake (til det normale) igjen,
kom det bander med fattige saxmenn og -kvinner til
stedene Stâvere [Stavoren] og Alderga [Oudegouw]
for å søke etter gull og andre smykker
i den sumpete grunnen.

THACH THA STJURAR NILDO HJA NAVT TO LÉTA
THA GVNGON HJA THA LÉTHOGA THORPA BIHÉMA TO WEST FLILAND.
VMBE RA LIF TO BIHALDANE.

Men styrmennene ville ikke tillate dem det.
Da dro de (for å) bebo de ledige landsbyene i West Flílând
for å beholde livet.
~ ~ ~

NW WIL IK SKRIVA
HO THA GÉRT.MANNA {119} 
AND FÉLO HÉLÉNJA FOLGAR TOBEK KÉMON.

Nå vil jeg skrive
hvordan Gêrtmennene
og mange tilhengere av Hêlênja [Nyhellênja] kom tilbake

TWA JÉR NÉITHAT GOSA MODER WRDE.
KÉM.ER EN FLATE TO THET FLIMARE INFALA.
THET FOLK HROPTE. HO.N.SÉEN.

To år etter at Gosa ble mor,
kom det en flåte fallende inn i Flímar [Vliemeer/ IJsselmeer] [303 fvt.].
Folket ropte: ”Hvilken velsignelse!”

HJA FORON TIL STAVERE
THÉR HROPTON HJA JETA RÉIS.
THA FONA WÉRON AN TOP
AND THES NACHTES SKATON HJA BARN.PILA ANDA LOFT.
THA DÉI RÉD WÉRE
ROJADON SVME MITH EN SNAKE TO THÉRE HAVA IN.
HJA HROPTON WITHER HO.N. SÉEN.

De fôr til Stavere [Stavoren],
der ropte de enda en gang.
Fanene [flaggene] var til topps,
og om natta skjøt de brannpiler opp i lufta.
Da det grydde av dag
rodde enkelte med ei snekke inn i havna.
De ropte igjen: ”Hvilken velsignelse!”

THA HJA LANDA 
HIPTE.N JONG KERDEL WAL VP.
IN SINA HANDA HÉDI.N SKILD.
THÉRVP WAS BRAD AND SALT LÉID.
AFTERDAM KÉM EN GRÉVA.
HI SÉIDE

Da de landet,
hoppet en ung kar opp på vollen.
I hendene sine hadde han et skjold.
På det var det lagt brød og salt.
Deretter kom en greve.
Han sa:

WI KVMATH FONA FÉRE KRÉKA.LANDUM WÉI.
VMB VSA SÉD TO WARJANDE.
NW WINSTATH WI
J SKOLDE ALSA MILD WÉSA
VS ALSA FUL LAND TO JÉVANE
THAT WI THÉRVP MUGE HÉMA.

”Vi kommer ifra Det fjerne Krêkaland [Grekenland]
for å bevare vår tradisjon,
nå ønsker vi
at dere skulle være så gavmilde
å gi oss så mye land
at vi kan leve på det.”

HI TELADE.N ÉLE SKÉDNESE.
THÉR IK AFTER BÉTRE SKRIVA WIL.
THA GRÉVA NISTON NAVT HWAT TO DVANDE.
HJA SANDON BODON ALLERWÉIKES.
AK TO MY.
IK GVNG TO AND SÉIDE.

Han fortalte ei hel historie
som jeg heller vil skrive etterpå.
Grevene visste ikke hva de skulle gjøre –
de sendte bud allevegne,
også til meg.
Jeg gikk i gang, og sa:

NW WI.N MODER HAVE
AGON WI HJRA RÉD TO FRÉJANDE.
IK SELVA GVNG MITHA.
THJU MODER THÉR ELLA AL WISTE. SÉIDE

”Nå som vi har ei mor,
bør vi spørre henne om råd.”
Jeg gikk selv med.
Mora, som allerede visste, sa:

LÉT HJA KVME
SA MUGON HJA VS LAND HELPA BIHALDA:
MEN NE LÉT HJAM NAVT VP ÉNE STÉD NE BILIVA
TIL THJU HJA NAVT WELDICH NE WRDE OVIR VS.
WI DÉDON AS HJU SÉID HÉDE.
THAT WÉRE ÉL NÉI HJRA HÉI.

”La dem komme,
så kan de hjelpe (oss med) å beholde vårt land;
men la dem ikke bli værende på ett sted,
slik at de blir mektige over oss.”
Vi gjorde som hun hadde sagt.
Det var alt etter deres sinn.

FRYSO RESTE MITH SINA LJUDUM TO STAVERE
THAT HJA WITHER {120} TO ÉNE SÉ.STÉDE MAKADE
SA GOD HJA MACHTE.
WICH.HIRTE GVNG MITH SINUM LJUDUM
ASTWARD NÉI THERE É.MUDA.

Fryso ble værende med sine folk i Stavere [Stavoren],
som de igjen gjorde til en sjøby,
så godt de kunne.
Wichhirte dro med sine folk
østover til Êmude [Westeremden].

SVME THÉRA JOHNJAR THÉR MÉNDE
THAT HJA FON.T ALDERGA FOLK SPROTEN WÉRE
GVNGEN THÉR HINNE.
 
Enkelte av jonerne, som mente
at de stammet fra Alderga-folket,
dro dit hen.

EN LITH DÉL THÉR WANDE
THAT HJARA ÉTHLA FON THA SJVGON É.LANDA WEI KÉMON.
GVNGON HINNE AND SETTON HJARA SELVA
BINNA THA HRING.DIK FON THÉRE BURCH WALHALLA.GARA DEL.

En liten del som trodde
at deres forfedre kom fra Sjvgon Êlanda [Zeeland],
gikk hen og slo seg
ned innenfor ringvollen til borgen Walhallagara [Middelburg].