Norsk - Hans Olav Lien
{050/19}
THIT STÉT INNA WARA.BURCH BY THÉRE ALDE.GA MVDA WRYT.
Dette står skrevet i Waraburch ved Aldergâmude [i Hoorn]:
THJU WARA.BURCH NIS NÉN FAMNA.BURCH.
MEN THÉR IN WRDON ALLA UT.HÉMEDE
AND VR.LANDESSKA THINGA WARATH.
THÉR MITH.BROCHT BINNE THRVCH THA STJURAR.
HJU IS THRI PÉLA THAT IS EN HALF TY
SUDWARD FON MÉDÉA.S.BLIK LÉGZEN.
Waraburch er ingen jomfruborg,
men i den blir alle utenlandske
og innenlandske [?] ting oppbevart
som blir brakt med av styrmennene.
Den er beliggende tre påler, det er et halvt tidevann,
sydover fra Mêdêasblik [Medemblik].
ALSA IS THAT FOR.WORD.
BERGA NIGATH THINNA KRUNNA.
WOLKA AND STRAMA WÉN.
JES. SKÉNLAND BLOST.
SLAVONA FOLKA STAPPATH VPPA THJN KLAT. O. FRYA.
Slik er forordet:
"Berg, bøy deres kroner,
skyer og strømmer, gråt!
Ja, Skênland [Skandinavia] rødmer,
slavefolk stamper på din kledning, å Frøya!"
ALSA IS THJU SKÉDNESSE.
Slik er historia:
100 AND 1 JÉR NÉI THAT ALD.LAND SVNKEN IS.
KÉM THÉR UT.ET {51} ASTA EN FOLK WÉI.
THAT FOLK WAS VRDRÉVEN THRVCH EN OTHER FOLK.
AFTER VS TWISK.LAND KRÉJON HJA TWISPALT.
HJA SKIFTON HJARA SELVA AN TWAM HAPA.
EK HÉR GVNG SINES WÉIGES.
100 og 1 år [2092 fvt.] etter at Aldland sank,
kom det 51 et folk hen ut fra øst.
Det folket ble fordrevet av et annet folk.
Bortenfor vårt Twiskland [‘Tyskland’] fikk de splid.
De skilte seg i to grupper,
hver hær gikk sin vei.
FON.T ÉNE DÉL NIS NÉN TAL TO VS NE KÉMEN.
MEN THAT ORE DÉL FIL AFTER TO VS SKÉN.LAND.
SKÉN.LAND WAS SUNNICH BIFOLKATH.
AND ANDA AFTER.KAD THAT SUNNICHSTE FON AL.
Om den ene delen har det ikke kommet noen beskjed til oss,
men den andre delen falt baketter til vårt Skênland.
Skênland var sparsomt befolket,
og i bakkant det sparsomste av alle.
THÉRVMBE MACHTON HJA.T SVNDER STRID WRWINNA.
AND UTHAWEDE HJA OWERS NÉN LÉTH NE DÉDON.
NILDON WI THÉRVR NÉN ORLOCH HA.
Derfor klarte de å overvinne det uten strid,
og ettersom de for øvrig ikke gjorde noen forurettelse,
ville vi derfor ikke ha noen krig.
NW WI HJAM HAVON KANNA LÉRED.
SA WILLATH WI OVIR HJARA SÉDA SKRIWA.
AFTERNÉI HO.T VS MITH HJAM FORGUNGON IS.
Nå har vi lært dem å kjenne,
så vi vil skrive om deres skikker,
og etterpå om hvordan det har gått oss med dem.
THAT FOLK NAS NAVT NE WILD
LIK FÉLO SLACHTA FINDA.S
MEN É.LIK ANDA ÉGIPTA.LANDAR.
HJA HAVATH PRESTERA LIK THAM.
AND NW HJA KARKA HAVE. AK BYLDON.
Det folket var ikke vilt,
lik mange av Findas slekter,
men som med egypterne
har de prester lik dem,
og nå har de kirker og bilder.
THA PRESTERA SEND THA ENGOSTA HÉRA
HJA HÉTON HJARA SELVA MAGJARA.
HJARA ALLER OVIRSTE HÉT MAGI.
HI IS HAVED.PRESTER AND KENING MITH ÉN.
ALLET ORE FOLK IS NUL IN.T SIFFER
AND ÉLLIK AND AL VNDER HJARA WELD.
Prestene er de eneste herrer;
de kaller seg selv magjarere;
deres aller øverste heter magí,
han er hovedprest og konge i én;
alt det andre folket er null og niks
og helt og holdent under hans velde.
THAT FOLK NETH NAVT ÉNIS EN NOME.
THRVCH VS SEND HJA FINNA HÉTEN.
HWAND AFSKÉN HJARA FÉRSTA ALGADUR DROV AND BLODICH SEND.
THACH SEND HJA {52} THÉR ALSA FIN VP
THAT WI THÉRBI AFTER STANE.
Dette folket har ikke engang et navn,
av oss har de blitt kalt finner,
for skjønt deres fester er dystre og blodige alle sammen,
så er de så finet opp
at vi i så henseende ligger etter.
FORTH NE SEND HJA NAVT TO BINYDANE.
HWAND HJA SEND SLAVONA FON THA PRESTERUM
AND JETA FUL ARGER FON HJARA MÉNINGA.
HJA MÉNATH THAT ELLA FVL KVADA GASTON IS.
THÉR INDA MANNISKA AND DJARA GLUPPE.
MEN FON WR.ALDA.S GAST NÉTON HJA NAWET.
Videre er de ikke å misunne,
for de er slaver av prestene
og enda verre – av deres meninger.
De mener at alt er fullt av onde ånder
som sniker seg inn i mennesker og dyr,
men om Wraldas ånd vet de ingenting.
HJA HAVATH STÉNE WÉPNE.
THA MAGJARA KAPRA.
THA MAGJARA TELLATH
THAT HJA THA ARGE GASTON BANNA AND VRBANNA MUGON.
THÉR.VR IS.T FOLK OLAN IN ANGE FRÉSE
AND VPPERA WÉSA NIS NINMER NÉN BLIDSKIP TO BISJAN.
De har steinvåpen,
magjarerne kobber.
Magjarerne forteller
at de kan utdrive og forvise de onde åndene,
derfor er folket bestandig i engstelig frykt,
og i deres vesen (er det) aldri noen glede å se.
THA HJA GOD SÉTEN WÉRON
SOCHTON THA MAGJARA ATHSKIP BI VS.
HJA BOGADON VP VSA TAL AND SÉDUM.
VP VS FJA AND VPPA VS ISERE WÉPNE.
THÉR HJA GÉRN TOFORI HJARA GOLDUN
AND SULVERE SIRHÉDUM WANDELA WILDE.
Da de var godt etablert,
søkte magjarerne vennskap hos oss.
De skrøt av vårt språk og (våre) skikker,
av vårt fe og av våre jernvåpen –
som de gjerne ville bytte (til seg)
for sine gull- og sølvsmykker;
AND HJARA TJOTH HILDON HJA IMMERTHE
BINNA THA PÉLON.
MEN THAT VRSKALKTON VSA WAKENDOM.
og sine folk holdt de alltid
innenfor grensene,
men det narret vår årvåkenhet.
ACHTTANTICH JÉR FORTHER.
JUST WÉRET JOL.FÉRSTE.
THÉR KÉMON HJA VNWARLINGE
LIK SNÉI THRVCH STORNE.WIND DRÉWEN
OVIR VSA LANDA TO RUNNANDE.
THÉR NAVT FLIA MACHTON WRDON VRDÉN.
Åtti år seinere [2012 fvt.] –
det var akkurat julefest,
da kom de rennende uvarslet
som snø drevet av stormvind
over vårt land.
Den som ikke klarte å fly, ble drept.
FRYA WARTH ANHROPEN.
MEN THA SKÉN.LANDAR HÉDON HJRA RÉD WARLASED.
THA WRDON KRAFTA SAMLATH.
THRI PÉLUN FON GODA.HIS BURCH
WRDON HJA WITHER STONDEN.
THA ORLOCH BILÉV.
Frøya ble påkalt,
men skênlenderne hadde forsømt hennes råd.
Da ble krefter samlet.
Tre påler [3 timer] fra Godahisburch [Göteborg]
ble de stående imot,
men krigen holdt fram.
KAT {53} JEFTA KATER.INNE
ALSA HÉTE THJU FAM
THÉR BURCH.FAM TO GODA.BURCH WAS.
KAT WAS STOLTE AND HACH.FARANDA
THÉRVMBE NE LÉT HJU NÉN RÉD
NI FOLLISTAR ANDA MODER NE FRÉJA.
Kât, 53 eller Kâterinne –
så het jomfrua
som var borgjomfru i Godaburch [Göteborg].
Kât var stolt og hovmodig,
derfor lot hun det ikke bli spurt om råd
eller hjelpere fra mora.
MEN THA THA BURCH.HÉRA THAT FATA.
THA SVNDON HJA SELVA BODON NÉI TEXLAND
NÉI THÉRE MODER THA.
Men da borgherrene fattet det,
da sendte de selv bud til Texland,
til mora der.
MINNA ALSA WAS THÉRE MODER.IS NOME.
LÉT ALA THA STJURAR MANJA
AND ALET OTHERA JONGK.FOLK FON AST.FLI.LAND
AND FON THA DÉNNEMARKUM.
Minna, som var moras navn,
lot utkommandere alle styrmennene
og alle de andre unge folkene fra Âst-Flíland [Øst-Vlieland]
og fra Dênnemarkum [Danmark].
{050/19}
THIT STÉT INNA WARA.BURCH BY THÉRE ALDE.GA MVDA WRYT.
Dette står skrevet i Waraburch ved Aldergâmude [i Hoorn]:
THJU WARA.BURCH NIS NÉN FAMNA.BURCH.
MEN THÉR IN WRDON ALLA UT.HÉMEDE
AND VR.LANDESSKA THINGA WARATH.
THÉR MITH.BROCHT BINNE THRVCH THA STJURAR.
HJU IS THRI PÉLA THAT IS EN HALF TY
SUDWARD FON MÉDÉA.S.BLIK LÉGZEN.
Waraburch er ingen jomfruborg,
men i den blir alle utenlandske
og innenlandske [?] ting oppbevart
som blir brakt med av styrmennene.
Den er beliggende tre påler, det er et halvt tidevann,
sydover fra Mêdêasblik [Medemblik].
ALSA IS THAT FOR.WORD.
BERGA NIGATH THINNA KRUNNA.
WOLKA AND STRAMA WÉN.
JES. SKÉNLAND BLOST.
SLAVONA FOLKA STAPPATH VPPA THJN KLAT. O. FRYA.
Slik er forordet:
"Berg, bøy deres kroner,
skyer og strømmer, gråt!
Ja, Skênland [Skandinavia] rødmer,
slavefolk stamper på din kledning, å Frøya!"
ALSA IS THJU SKÉDNESSE.
Slik er historia:
100 AND 1 JÉR NÉI THAT ALD.LAND SVNKEN IS.
KÉM THÉR UT.ET {51} ASTA EN FOLK WÉI.
THAT FOLK WAS VRDRÉVEN THRVCH EN OTHER FOLK.
AFTER VS TWISK.LAND KRÉJON HJA TWISPALT.
HJA SKIFTON HJARA SELVA AN TWAM HAPA.
EK HÉR GVNG SINES WÉIGES.
100 og 1 år [2092 fvt.] etter at Aldland sank,
kom det 51 et folk hen ut fra øst.
Det folket ble fordrevet av et annet folk.
Bortenfor vårt Twiskland [‘Tyskland’] fikk de splid.
De skilte seg i to grupper,
hver hær gikk sin vei.
FON.T ÉNE DÉL NIS NÉN TAL TO VS NE KÉMEN.
MEN THAT ORE DÉL FIL AFTER TO VS SKÉN.LAND.
SKÉN.LAND WAS SUNNICH BIFOLKATH.
AND ANDA AFTER.KAD THAT SUNNICHSTE FON AL.
Om den ene delen har det ikke kommet noen beskjed til oss,
men den andre delen falt baketter til vårt Skênland.
Skênland var sparsomt befolket,
og i bakkant det sparsomste av alle.
THÉRVMBE MACHTON HJA.T SVNDER STRID WRWINNA.
AND UTHAWEDE HJA OWERS NÉN LÉTH NE DÉDON.
NILDON WI THÉRVR NÉN ORLOCH HA.
Derfor klarte de å overvinne det uten strid,
og ettersom de for øvrig ikke gjorde noen forurettelse,
ville vi derfor ikke ha noen krig.
NW WI HJAM HAVON KANNA LÉRED.
SA WILLATH WI OVIR HJARA SÉDA SKRIWA.
AFTERNÉI HO.T VS MITH HJAM FORGUNGON IS.
Nå har vi lært dem å kjenne,
så vi vil skrive om deres skikker,
og etterpå om hvordan det har gått oss med dem.
THAT FOLK NAS NAVT NE WILD
LIK FÉLO SLACHTA FINDA.S
MEN É.LIK ANDA ÉGIPTA.LANDAR.
HJA HAVATH PRESTERA LIK THAM.
AND NW HJA KARKA HAVE. AK BYLDON.
Det folket var ikke vilt,
lik mange av Findas slekter,
men som med egypterne
har de prester lik dem,
og nå har de kirker og bilder.
THA PRESTERA SEND THA ENGOSTA HÉRA
HJA HÉTON HJARA SELVA MAGJARA.
HJARA ALLER OVIRSTE HÉT MAGI.
HI IS HAVED.PRESTER AND KENING MITH ÉN.
ALLET ORE FOLK IS NUL IN.T SIFFER
AND ÉLLIK AND AL VNDER HJARA WELD.
Prestene er de eneste herrer;
de kaller seg selv magjarere;
deres aller øverste heter magí,
han er hovedprest og konge i én;
alt det andre folket er null og niks
og helt og holdent under hans velde.
THAT FOLK NETH NAVT ÉNIS EN NOME.
THRVCH VS SEND HJA FINNA HÉTEN.
HWAND AFSKÉN HJARA FÉRSTA ALGADUR DROV AND BLODICH SEND.
THACH SEND HJA {52} THÉR ALSA FIN VP
THAT WI THÉRBI AFTER STANE.
Dette folket har ikke engang et navn,
av oss har de blitt kalt finner,
for skjønt deres fester er dystre og blodige alle sammen,
så er de så finet opp
at vi i så henseende ligger etter.
FORTH NE SEND HJA NAVT TO BINYDANE.
HWAND HJA SEND SLAVONA FON THA PRESTERUM
AND JETA FUL ARGER FON HJARA MÉNINGA.
HJA MÉNATH THAT ELLA FVL KVADA GASTON IS.
THÉR INDA MANNISKA AND DJARA GLUPPE.
MEN FON WR.ALDA.S GAST NÉTON HJA NAWET.
Videre er de ikke å misunne,
for de er slaver av prestene
og enda verre – av deres meninger.
De mener at alt er fullt av onde ånder
som sniker seg inn i mennesker og dyr,
men om Wraldas ånd vet de ingenting.
HJA HAVATH STÉNE WÉPNE.
THA MAGJARA KAPRA.
THA MAGJARA TELLATH
THAT HJA THA ARGE GASTON BANNA AND VRBANNA MUGON.
THÉR.VR IS.T FOLK OLAN IN ANGE FRÉSE
AND VPPERA WÉSA NIS NINMER NÉN BLIDSKIP TO BISJAN.
De har steinvåpen,
magjarerne kobber.
Magjarerne forteller
at de kan utdrive og forvise de onde åndene,
derfor er folket bestandig i engstelig frykt,
og i deres vesen (er det) aldri noen glede å se.
THA HJA GOD SÉTEN WÉRON
SOCHTON THA MAGJARA ATHSKIP BI VS.
HJA BOGADON VP VSA TAL AND SÉDUM.
VP VS FJA AND VPPA VS ISERE WÉPNE.
THÉR HJA GÉRN TOFORI HJARA GOLDUN
AND SULVERE SIRHÉDUM WANDELA WILDE.
Da de var godt etablert,
søkte magjarerne vennskap hos oss.
De skrøt av vårt språk og (våre) skikker,
av vårt fe og av våre jernvåpen –
som de gjerne ville bytte (til seg)
for sine gull- og sølvsmykker;
AND HJARA TJOTH HILDON HJA IMMERTHE
BINNA THA PÉLON.
MEN THAT VRSKALKTON VSA WAKENDOM.
og sine folk holdt de alltid
innenfor grensene,
men det narret vår årvåkenhet.
ACHTTANTICH JÉR FORTHER.
JUST WÉRET JOL.FÉRSTE.
THÉR KÉMON HJA VNWARLINGE
LIK SNÉI THRVCH STORNE.WIND DRÉWEN
OVIR VSA LANDA TO RUNNANDE.
THÉR NAVT FLIA MACHTON WRDON VRDÉN.
Åtti år seinere [2012 fvt.] –
det var akkurat julefest,
da kom de rennende uvarslet
som snø drevet av stormvind
over vårt land.
Den som ikke klarte å fly, ble drept.
FRYA WARTH ANHROPEN.
MEN THA SKÉN.LANDAR HÉDON HJRA RÉD WARLASED.
THA WRDON KRAFTA SAMLATH.
THRI PÉLUN FON GODA.HIS BURCH
WRDON HJA WITHER STONDEN.
THA ORLOCH BILÉV.
Frøya ble påkalt,
men skênlenderne hadde forsømt hennes råd.
Da ble krefter samlet.
Tre påler [3 timer] fra Godahisburch [Göteborg]
ble de stående imot,
men krigen holdt fram.
KAT {53} JEFTA KATER.INNE
ALSA HÉTE THJU FAM
THÉR BURCH.FAM TO GODA.BURCH WAS.
KAT WAS STOLTE AND HACH.FARANDA
THÉRVMBE NE LÉT HJU NÉN RÉD
NI FOLLISTAR ANDA MODER NE FRÉJA.
Kât, 53 eller Kâterinne –
så het jomfrua
som var borgjomfru i Godaburch [Göteborg].
Kât var stolt og hovmodig,
derfor lot hun det ikke bli spurt om råd
eller hjelpere fra mora.
MEN THA THA BURCH.HÉRA THAT FATA.
THA SVNDON HJA SELVA BODON NÉI TEXLAND
NÉI THÉRE MODER THA.
Men da borgherrene fattet det,
da sendte de selv bud til Texland,
til mora der.
MINNA ALSA WAS THÉRE MODER.IS NOME.
LÉT ALA THA STJURAR MANJA
AND ALET OTHERA JONGK.FOLK FON AST.FLI.LAND
AND FON THA DÉNNEMARKUM.
Minna, som var moras navn,
lot utkommandere alle styrmennene
og alle de andre unge folkene fra Âst-Flíland [Øst-Vlieland]
og fra Dênnemarkum [Danmark].
No comments:
Post a Comment