"Traces of our Ancestors": 2014

26 September 2014

New transliteration

The transliteration used on this website is no longer of my liking.
I am working on an improvement.

22 March 2014

[00a/--]	[00b/--]	8a
[001/01]	[005/29]	4b
[005/30]	[006/32]	10a
[007/01]	[011/12]	10d
[011/13]	[014/08]	9a
[014/09]	[014/31]	9b
[015/01]	[021/14]	9e
[021/15]	[026/20]	9g
[026/21]	[027/11]	9d1
[027/12]	[029/12]	9f
[029/13]	[033/20]	9d2
[033/21]	[040/10]	2d1 2d2
[040/11]	[044/27]	9c
[044/07]	[044/27]	10e1
[045/01]	[047/05]	10c
[047/01]	[050/18]	1a
[050-19]	[053/12]	1b
[053/12]	[056/20]	1c
[056/21]	[060/11]	1d
[060/12]	[061/27]	1e
[061/28]	[065/14]	2a
[065/15]	[068/16]	2b
[068/17]	[071/29]	2c
[072/01]	[075/07]	2e
[075/08]	[079/10]	3
[079/11]	[087/18]	4a1
[087/19]	[091/11]	4d
[091/11]	[097/28]	4c
[097/29]	[103/25]	10b
[103/26]	[106/09]	10e2
[106/10]	[113/21]	4e
[113/23]	[120/10]	6a1
[120/10]	[126/01]	5b
[126/01]	[130/20]	5c
[130/21]	[133/16]	6a2
[133/17]	[134/21]	6b1
[134/22]	[141/25]	4f
[141/26]	[142/01]	4a2
[142/01]	[142/32]	6b2
[143/01]	[150/19]	6c
[150/19]	[157/32]	6d
[157/32]	[163/09]	6b3
[163/10]	[168/19]	5a
[168/20]	[192/32]	6e
[195/01]	[198/19]	7a
[198/19]	[202/06]	7b
[202/06]	[206/29]	7c
[206/30]	[210/32]	7d

Norsk - Hans Olav Lien

{126/01}
FRISO THÉR KÉNING WÉR OVER.A FLATE.
HÉDE EN SVN AND EN TOGHATER TUS
SA BJUSTRE FRES
AS JEF HJA PAS UT FRYA.S LAND WÉI KVMEN WÉREN
AND SA WONDER SKÉN AS NIMMAN MOCHT HUGJA.

Friso, som var konge over flåten,
hadde en sønn og ei datter hjemme,
så veldig lyse
som om de nettopp var kommet fra Frøyasland,
og så underskjønne som ingen kan huske.

THJV HROP THÉRVR GVNG WR ALLE KRÉKA.LANDA
AND KÉM IN THA ARA FON DEMÉTRIUS.
DEMÉTRIUS WÉRE WL AND VNSÉD.LIK
AND HI THOGTE THAT.IM ELLA FRY STVNDE.

Ryktet om dette gikk over hele Krekaland,
og kom i ørene til Dêmêtrius.
Dêmêtrius var råtten og usedelig,
og han trodde alt sto ham fritt.

HI LÉT THIU TOGHATER AVBÉR SKAKJA.
THJU MODER NE THVRADE HJRA JOI NAVT WACHTJA.
JOI NOMAHT THA STJURAR WIVA HJRA MANA.
THAT IS BLIDESKIP.

Han lot dattera åpenlyst bortføre.
Mora torde ikke vente på sin ’Joi’. –
’Joi’ kaller styrmennenes koner sine menn –
det vil si ’glede’.

AK SEGZATH HJA SWÉT.HIRTE.
THA STJURAR HÉTON HJRA WIVA TRAST.
AND FRO JEFTA FROW
THAT IS FRU AK FRO.LIK.
THAT IS ÉLIK AN FRU.

De sier også ’swêthirte’ [sweetheart].
Styrmennene kaller sine koner ’trâst’ [trøst],
og ’fro’ eller ’frow’ [fryd] –
det vil si ’fryd’; også frolik [’frydefull’] –
det er lik ‘fryd’.

THRVCHDAM HJU HJRA MAN NAVT WACHTJA THURADE.
GVNG HJU MITH HJRA SVNE
NÉI DÉMÉTRIUS AND BAD
HI SKOLDE HJA HJRA TOGHATER WITHER JÉVA.

Ettersom hun ikke torde vente på sin mann,
gikk hun med sin sønn
til Dêmêtrius og ba
(om at) han skulle gi henne si datter tilbake.

MEN AS DEMÉTRIUS HIRA SVN SA.
LÉT.ER THAM NÉI SINRA HOVE FOR A.
AND DÉDE ALÉN MITH HIM
AS.ER MITH THAMHIS SUSTER DÉN HÉDE.

Men da Dêmêtrius så sønnen hennes,
lot han ham føre til palasset sitt,
og gjorde bare med ham
som han hadde gjort med hans søster.

ANDA MODER SAND HI EN BUDA GOLD.
THACH HJU STIRT.ET IN SÉ.
AS HJU T.US KÉM
WARTH HJU WAN.SINNICH.
ALLERWÉIKES RUN HJU WRA STRÉTE

Til mora sendte han en pose gull,
men hun slang den i sjøen.
Da hun kom hjem
var hun vanvittig.
Overalt løp hun rundt i gatene:

N.AST MIN KINDAR NAVT SJAN.
O WACH.
LÉT.IK TO JOW SKUL SÉKA.
WAND MIN JOI WIL MI DÉJA
FOR THA.K SINA KINDAR WÉI.BROCH HAV. {127}

”Har dere ikke sett ungene mine?
Å ve!
La meg søke skjul hos dere,
for min Joi vil drepe meg
for at jeg har brakt vekk ungene hans!”

THA DEMÉTRIUS FORNOM
THAT FRISO TO HONK WÉRE.
SAND.I EN BODJA TO HIM SEGZANDE
THAT HI SINA BERN TO HIM NOMEN HÉDE
WMBERA TO FORA TO.N HAGE STAT.
VMBE TO LANJA HIM TOFARA SINA THJANESTA.

Da Dêmêtrius hørte
at Friso var hjemme,
sendte han et bud til ham som sa
at han hadde tatt barna til seg
for å føre dem til en høy stand,
for å belønne ham for hans tjenester.

MEN FRISO THÉR STOLTE AND HERD.FOCHTICH WÉRE
SAND EN BODJA MITH.EN BRÉVE NÉI SINUM BERN THA.
THÉR IN MANDER HI HJAM
HJA SKOLDE DEMÉTRIUS TO WILLA WÉSA
VRMITHIS THAM HJARA LUK JÉRDE.

Men Friso, som var stolt og ufølsom,
sendte et bud med et brev til barna sine.
I det mante han dem (til at)
de skulle være til Dêmêtrius’ lyst [egtl. vilje],
siden de begjærte sin lykke.

THACH THENE BODJA HÉDE
JETA.N ORA BRÉVE MITH FENIN.
THÉRMÉI BIFAL.ER
HJA SKOLDE THAT INNIMMA
HWAND SÉID.ER.

Men budet hadde
enda et annet brev – med gift.
I det befalte han
at de skulle innta den.
”For”, sa han,

VNWILLING.LIK IS THIN LIF BIWLLAD.
THAT NE SKIL JOW NAVT TO RÉKNED NI WRDE.
THACH SAHWERSA JOW JOWE SÉLE BIWLLATH
SA NE SKIL JOW NIMMERTHE TO WAL.HALLA NE KVMA.

”deres legemer er ufrivillig besudlet –
det skal dere ikke bli tilregnet.
Men hvis dere besudler deres sjeler,
så skal dere aldri komme til Walhâlla [Valhall].

JOW SÉLE SKIL THAN OVER JRTHA OMME.WARA.
SVNDER A THET LJUCHT SJA TO MVGANDE.
LIK THA FLARA.MUSA AND NACHT.ULA
SKILSTV ALRA DYSTIK IN THINA HOLA SKULA.

Din sjel vil da fare omkring over Jrða
uten å kunne se lyset.
Lik flaggermusene og nattuglene
skal du alle dine dager skjule deg i dine huler

THES NACHT.IS UTKVMA.
THEN VP VSA GRAVA GRAJA AND HULA.
THAHWILA FRYA HJRA HAVED FON JOW OFWENDA MOT.

og komme ut om natta;
så gråte og ule på våre graver,
mens Frøya må vende sitt hode bort fra dere.”

THA BERN DÉDE LIK.RA BIFALEN WARTH.
DEMÉTRIUS LÉT RA LIKKA IN SÉ WERPA
AND TO THA MANNISKA WRDE SÉID
THAT HJA FLJUCHT WÉRON.

Barna gjorde slik de ble befalt.
Dêmêtrius lot deres lik bli kastet i sjøen,
og til menneskene ble det sagt
at de var flyktet.

NW WILDE FRISO
MITH ALLE MAN NÉI FRYA.S LAND FARA.
THÉR.I ÉR WÉST HÉDE.
MEN THA MÉST NILDE THAT NAVT NE DVA.

Nå ville Friso
fare med alle mann til Frøyasland,
der han før hadde vært.
Men de fleste ville ikke gjøre det.

NW GVNG FRISO TO
AND SKAT THET THORP MITH.A {128}
KÉNINGLIKA FAR.RÉD.SKURUM ANDA BROND.

Nå gikk Friso til verks
og skjøt landsbyen med de
kongelige forrådsskurene i brann.

HJUD NE KV NI THVRADE NINMAN NE BILIWA.
AND ALLE WÉRON BLIDE
THAT HJA BUTA WÉRE.
BIHALVA WIF AND BERN HÉDON WI ELLA ABEFTA LÉTEN.
THACH WI WÉRON TO LÉDEN
MITH LIFTOCHTUM AND ORLOCH.TUCH.

Nå kunne eller torde ingen å bli værende,
og alle var glade
for at de var ute.
Foruten koner og barn hadde vi latt alt tilbake,
men vi var lastet
med livsnødvendigheter og krigmateriell.

FRISO NÉDE NACH NÉN FRÉTHE.
THA WI BI THÉRE ALDA HAVE KÉMON
GVNG.ER MITH SINA DRISTA LJUDUM TO
AND SKAT VNWARLINGA THA BROND INNA SKÉPA
THÉR.I MITH SINA PILUM BIGANA KV.

Friso hadde ennå ingen fred.
Da vi kom til den gamle havna
gikk han til verks med sine modige folk,
og skjøt uventet brann i de skipene
som han kunne nå med pilene sine.

AFTER SEX DÉGUM
SAGON WI THA ORLOCH.FLATE FON DEMÉTRIUS.
VP VS TO KVMA.
FRISO BIFAL VS.
WI MOSTON THA LITHSTE SKÉPA AFTER HADE.
IN ÉNE BRÉDE LINE.
THA STORA MITH WIF AND BERN FARUT.

Etter seks dager
så vi orlogsflåten til Dêmêtrius
komme opp mot oss.
Friso befalte oss
at vi måtte holde de små skipene akterut
i ei brei linje,
de store med koner og barn forut.

FORTH BAD.ER
WI SKOLDON THA KRAN.BOGA FON FOR NIMMA
AND ANDA AFTE STÉWENE FASTIGJA.
HWAND SÉID.ER

Videre ba han om at
vi skulle ta tranebuene [armbrøstene] fra forut
og feste i akterstavnen.
”For”, sa han,

WI ACHON AL FLJUCHTANDE TO FJUCHTANE.
NIM MAN NE MÉI HIM FORMÉTA
VMB.EN ENKELDERA FJAND TO FORFOLGJANDE.
ALSA SÉID.ER
IS MIN BISLUT.

”vi akter å kjempe i flukt.
Ingen må våge
å forfølge en eneste fiende.”
”Slik”, sa han,
”er min beslutning”.

THAHWILA WI THÉRMITHA AL DVANDE WÉRON
KÉM WIND VS VPPA KOP.
TO THÉRA LAFA AND THÉRA WIVA SKRIK.

Mens vi var travle med det,
kom vinden oss for baugen –
til de feiges og kvinnenes skrekk.

THRVCHDAN WI NÉNE SLAVONA NAVT NÉDE
AS THÉRA THÉR VS BI AJN WILLA FOLGAN WÉRE.
WI NE MACHTON HJA THUS
NAVT THRUCH ROJA NI VNTKVMA.

Fordi vi ikke hadde andre slaver
enn dem som fulgte oss av egen vilje,
kunne vi således
ikke unnslippe dem ved å ro.

MEN WR.ALDA WISTE WEL
HWÉRVMB.ER SA DÉDE.
AND FRISO {129} THÉR.ET FATA.
LÉT THA BARN.PILA RING INNA KRAN.BOGA LIDSA.

Men Wralda visste godt
hvorfor han gjorde slik;
og Friso, som fattet det,
lot brannpilene straks legges i tranebuene.

TO LIK BAD.ER
THAT NIM MAN SKIATA NE MACHTE
ÉR HY SKATEN HÉDE.
FORTH SÉID.ER THAT WI ALLE
NÉI THAT MIDLOSTE SKIP SKIATA MOSTE.

Likeledes ba han
om at ingen måtte skyte
før han hadde skutt.
Videre sa han at vi alle
måtte skyte mot det midterste skipet.

IS THAT DOL GOD BIRACHT SÉID.ER
SA SKILUN THA ORA HIM TO HELPANE KVMA
AND THAN MOT ALREK SKIATA
SA.R A ALDERBESTA MÉI.

”Er målet godt anbrakt”, sa han,
”da vil de andre komme ham til hjelp,
og da må enhver skyte
som aller best han kan.”

AS WI NW ARHALF KETTENG FON RA OF WÉRE
BIGOSTON THA PHONISIAR TO SKIATA.
MEN FRISO N.ANDERE NAVT
BIFARA THA EROSTE PIL DEL FALDE
A SEX FADEMA FON SIN SKIP.

Da vi nå var halvannen kjetting fra dem,
begynte fønikerne å skyte.
Men Friso svarte ikke
før den første pila hadde falt ned
seks favner [ca. 10 meter] fra skipet hans.

NW SKAT.ER.
THA ORA FOLGADE
THET LIKTE EN FJUR.RÉIN
AND THRVCHDAM VSA PILA MITH WIND MÉI GVNGON
BILÉVON HJA ALLE AN BROND
AND NAKADA SELVA THA THRIDDE LAGE.

Nå skjøt han –
de andre fulgte (etter).
Det liknet et ildregn,
og fordi våre piler også gikk med vinden,
ble de alle (satt) i brann
og (det) nådde selv det tredje laget.

ALLERA MANNELIK GIRADON AND JUWGADE.
MEN THA KRÉTA VSAR WITHERLAGUM WÉRON SA HERDE
THET.ET VS THET HIRTE BINÉPEN WARTH.
AS FRISO MÉNDE THAT ET TO KOSTE.
LÉT.ER OFHALDA
AND WI SPODE HINNE.

Alle fløytet og jublet.
Men skrikene til våre motstandere var så sterke
at hjertene våre krympet seg.
Da Friso mente at det kunne være nok,
lot han holde opp,
og vi hastet av sted.

THACH NÉI THAT WI TWA DÉGA FORTH PILATH HÉDE
KÉM THÉR EN ORE FLATE ANT SJOCHT.
FON THRITTICH SKÉPUN
THÉR VS STÉDIS IN WNNE.

Men etter at vi hadde pilt videre i to dager,
kom det en annen flåte innen sikt –
på tretti skip,
som stadig innhentet oss.

FRISO LÉT VS WITHER RÉD MAKJA.
MEN THA OTHERA SANDON
EN LICHTE SNAKA FVL ROJAR FORUT.
THA BODON THÉRA BADON UT ALE RA NOMA
JEF HJA MITH FARA MACHTE.
HJA WÉRON JOHNJAR.

Friso lot oss gjøre klar igjen.
Men de andre sendte ut
en lett slupp full av roere.
Budene deres ba på vegne av alle
om de kunne seile med (oss).
De var jonere.

THRVCH DEMÉTRIUS WÉRON HJA WALDANTLIK
NÉI THERE {130} ALDA HAVE SKIKAD.
THÉR HÉDON HJA FON THÉRE KÉSE HÉRAD
AND NW HÉDON HJA THET STOLTA SWÉRD ANTJAN
AND WÉRON VS FOLGJAD.

De var sendt av Demêtrius med makt
til den gamle havna.
Der hadde de hørt om trefningen,
og nå hadde de iført seg det stolte sverd [‘tatt mot til seg’]
og fulgt (etter) oss.

FRISO THÉR FUL MITHA JOHNJAR FAREN HÉDE
SÉIDE JA
MEN WICH.HIRTE VSA KÉNING
SÉIDE NÉ.
THA JOHNJAR SEND AFGODA THJANJAR
SÉID.ER.
IK SELVA HAV HÉRAD.
HO HJA THI AN HROPTE.

Friso, som hadde seilt mye med jonerne,
sa: ”Ja”.
Men Wichhirte, kongen vår,
sa: ”Nei”.
”Jonerne er avgudstjenere”,
sa han,
”jeg har selv hørt
hvordan de påkaller dem”.

FRISO SÉIDE
THET KVMATH THRVCH THA WANDEL
MITH THA AFTA KRÉKALANDAR.
THAT HAV IK VAKEN SELVA DÉN.
THACH BEN IK ALSA HERDE FRYAS
AS THA FINSTE FON JOW.

Friso sa:
”Det kommer av byttehandelen
med de ekte krekalenderne.
Det har jeg ofte gjort selv,
likevel er jeg likeså sterkt friser
som den fineste av dere.”

FRISO WÉRE THENE MAN
THÉR VS TO FRYASLAND WISA MOSTE.
THUS GVNGON THA JOHNJAR MITH.
AK LIKTET NÉI WRALDA.S HÉI.

Friso var den mannen
som skulle vise oss til Frøyasland,
så jonerne dro med –
og det syntes (å ha vært) etter Wraldas ånd,

HWAND ÉR THRJA MONATHA OM HLAPEN WÉRON.
GVNGON WI ALLINGEN BRITANNJA
AND THRJA DÉGA LÉTER
MACHTON WI HO.N SÉEN HROPA.

for før tre måneder var forløpt
seilte vi langs Brittanja;
og tre dager seinere
kunne vi rope ”Hvilken velsignelse!”

5b) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{120/10}
LJUD.GÉRT.
THENE SKOLTE BI NACHTA FON WICH.HIRTE
WARTH MIN ATHE AFTERNÉI MIN FRJUND.
FON UT SIN DÉI.BOK
HAV IK THJU SKÉDNESE
THÉR HIR AFTER SKIL FOLGJA.

Ljudgêrt,
Wichhirtes kontreadmiral,
ble kameraten min – etterpå min venn.
Ut fra hans dagbok
har jeg historia
som heretter skal følge:

NEI THAT WI
12 MEL 100 AND TWIA.12 JÉR BI THA FIF WÉTRUM SÉTEN HÉDE
THAHWILA VSA SÉ.KAMPAR
ALLE SÉA BIFAREN HÉDE THÉR TO FINDANE.

Etter at vi hadde bodd
12 ganger 100 og to ganger 12 år [1224 år] ved ’De fem vannene’,
mens våre sjøkrigere
hadde navigert alle hav som fantes,

KÉM ALEXANDRE THAM KÉNING
MITH EN WELDICH HÉR
FON BOPPA ALLINGEN THÉR STRAM
VSA THORPA BIFARA.

kom Aleksander [den store], kongen,
med en veldig hær
ovenfra langs strømmen
til våre landsbyer [326 fvt.].

NIMMAN NE MACHT IM WITHER WORDA.
THACH WI STJURAR THÉR BY THA SÉ SATON
WI SKÉPTVS MITH AL VSA TILBÉRE HAVA IN
AND BRUDA HINNA.

Ingen maktet å stå ham imot,
men vi styrmenn som bodde ved sjøen,
vi skipet med oss alle våre bærbare eiendeler
og dro avsted.

THA ALEXANDRE FORNOM
THAT IM SAN.E GRATE FLATE VNTFARA WAS.
WARTH ER WODIN.LIK.
TO SWÉRANDE HI SKOLDE ALLE THORPA AN LOGHA OFFERJA
JEF WI NAVT TO BEK KVMA NILDE.

Da Aleksander fikk vite
at en så stor flåte var unnsluppet ham,
ble han som rasende
og sverget at han skulle ofre alle landsbyene til flammene
om vi ikke ville komme tilbake.

WICHHIRTE LÉIDE SIAK TO BEDDE.
THA ALEXANDRE THAT FORNOM
HETH ER WACHT ALONT ER BÉTER WÉRE.
AFTERNÉI KÉM ER TO HIM.
SÉR KINDLYK SNAKKANDE {121}
THACH HI THRJVCHDE LIK HI ÉR DÉN HÉDE.

Wichhirte lå syk til sengs.
Da Aleksander fikk vite det,
ventet han til han var bedre.
Etterpå kom han til ham,
og snakket svært vennlig.
Men han truet slik han hadde gjort før.

WICH.HIRTE ANDERE THÉR AFTER.
O ALDERGRATESTE THÉRA KÉNINGAR.
WI STJURAR KVMATH ALLERWÉIKES.
WI HAVEN FON JOW GRATE DÉDUN HÉRED.
THÉRVMBE SEND WI FVL ÉRBIDENESE TO FARA JOWA WÉPNE.
THA JET MAR VR THINA WITSKIP.

Wichhirte svarte deretter:
”Å, aller største av konger.
Vi styrmenn kommer allevegne,
vi har hørt om dine store dåder;
derfor er vi fulle av ærbødighet for dine våpen,
men enda mer for din viten.

MEN WI OTHERA.
WY SEND FRY BERN FRYA.S BERN.
WY NE MUGON NÉNE SLAFONA NAVT NE WRDE.
JEF IK WILDE.
THA ORA SKOLDE RÉDER STERVA WILLA.
HWAND ALSA IST THRVCH VSA ÉWA BIFOLEN.

Men vi andre,
vi er født som frie Frøyas barn.
Vi kan ikke bli slaver.
(Selv) om jeg ville,
skulle de andre heller ville dø,
for slik er det anbefalt i våre lover.”

ALEXANDRE SÉIDE
IK NIL THIN LAND NAVT NE MAKJA TO MIN BUT
NER THIN FOLK TO MINA SLAVONA.
IK WIL BLAT THAT STV MY THJANJA SKOLSTE VMB LAN.
THÉRVR WIL IK SWÉRA BY VS BÉDAR GODUM.
THAT NIMMAN VR MY WROGJA NE SKIL.

Aleksander sa:
”Jeg vil ikke gjøre ditt land til mitt bytte,
eller ditt folk til mine slaver.
Jeg vil bare at dere skulle tjene meg for lønn.
Det vil jeg sverge på ved våre begges guder,
slik at ingen skal klandre meg.”

THA ALEXANDRE AFTERNÉI BRAD AND SALT MITH IM DÉLADE.
HETH WICH.HIRTE THAT WISTE DÉL KASEN.
HI LÉT THA SKÉPA HALA THRVCH SIN SVNE.
THA THI ALLE TOBEK WÉRON.
HETH ALEXANDRE THI ALLE HÉRED.

Da Aleksander etterpå delte brød og salt med ham,
hadde Wichhirte valgt den viseste delen.
Han lot skipene hente av sine sønner.
Da de alle var tilbake,
hyret Aleksander dem alle.

THÉRMITHA WILDE HI SIN FOLK NÉI THA HÉLGE GONGGA FARA.
THÉR HI TO LAND NAVT HÉDE MUGE NAKA.
NW GVNG.ER TO AND KAS ALTHAM
UT SIN FOLK AND UT SINA SALT.ATHA
THÉR WENATH WÉRON WR.NE SÉ TO FARANE.

Dermed ville han seile folkene sine til den hellige Gôngga [Ganges],
som han ikke hadde kunnet nå til lands.
Nå gikk han igang og valgte alle dem
blant sine folk og blant sine soldater
som var vant til å seile på sjøen.

WICH.HIRTE WAS WITHER SIAK WRDEN
THÉRVMBE GVNG IK ALLÉNA MITHA
AND NÉARCHUS FON THES KENINGIS WÉGA.

Wichhirte var blitt syk igjen,
derfor dro jeg med alene –
og Nearchus på kongens vegne.

THI TOCHT HLIP SVNDER FARDÉL TO.N.ENDE.
UTHAVEDE THA {122} JOHNJAR IMMERTHE
AN VNMIN WÉRON WITH THA PHONISJAR.
ALSA NÉARCHUS THÉR SELVA NÉN BAS OVIR BILIWA NE KV.

Toktet falt ikke heldig ut [egtl. ‘løp til ende uten fordel’],
ettersom jonerne alltid
var i krangel med fønikerne –
noe selv Nêarchus ikke kunne bli sjef over.

INTWISKA HÉDE THAM KÉNING NAVT STILE NÉST.
HI HÉDE SINA SALT.ATHA BAMA KAPJA LÉTA
AND TO PLANKA MAKJA.

Imidlertid hadde ikke kongen vært i ro.
Han hadde latt sine soldater kappe trær
og lage planker.

THRVCH HELP VSAR TIMBERLJUD
HÉDER THÉR OF SKÉPA MAKAD.
NW WILDER SELVA SÉ.KÉNING WERTHA.
AND MITH ÉL SIN HÉR THJU GONGGA VPFARA.

Med hjelp av våre tømmerfolk
hadde han lagd skip av det.
Nå ville han være sjøkonge selv,
og seile opp Gongga med hele sin hær.

THACH THA SALT.ATHA THÉR FON THET BERG.LAND KÉMON
WÉRON ANG TO FARA SÉ.
AS HJA HÉRADON THAT HJA MITH MOSTE
STATON HJA THA TIMBER HLOTHA ANE BROND.

Men soldatene, som kom fra berglandet,
var engstelige for sjøen.
Da de hørte at de måtte med,
stakk de tømmerlagrene i brann.

THÉRTHRVCH WRDE VS ÉLE THORP ANDA ASKA LÉID.
THET FORMA WANDE WY
THAT ALEXANDRE THAT BIFALEN HÉDE
AND JAHWÉDER STAND RÉD VMB SÉ TO KJASANE.

Derved ble hele landsbyen vår lagt i aske [325 fvt.].
Først trodde vi
at Aleksander hadde befalt det,
og (alle og) enhver stod klar til å velge sjøen.

MEN ALEXANDER WÉRE WODIN
HI WILDE THA SALT.ATHA THRVCH SIN AJN FOLK OMBRENSA LÉTA.
MEN NÉARCHUS THAM NAVT ALLÉNA SIN ÉROSTE FORST
MEN AK SIN FRJUND WÉRE
RÉDE HIM OWERS TO DVANDE.

Men Aleksander ble rasende.
Han ville la soldatene ombringes av sine egne folk.
Men Nêarchus – som ikke bare var hans førsteoffiser,
men også hans venn –
rådet ham til å gjøre det annerledes.

NW BÉRADER ASWEN DER LAVADE
THET VNLUK ET DÉN HÉDE.
THA HI NE THVRADE SIN TOCHT NAVT VRFATA.
NW WILDER TOBEK KÉRA.
THACH ÉR HI THAT DÉDE.
LÉT.ER THET FORMA BISÉKA HWA.R SKELDICH WÉRON.

Nå bar han seg som om han trodde
at et uhell hadde gjort det.
Men han torde ikke gjenoppta toktet sitt.
Nå ville han dra tilbake,
men før han gjorde det,
lot han først undersøke hvem som var skyldig.

DRY.R THAT WISTE.
LÉT ER ALTHAM SVNDER WÉPNE BILIWA.
VMB EN NY THORP TO MAKJANDE.
FON SIN AJN FOLK LÉT.ER WEPNED
VMBE THA ORA TO {123} TAMMA.
AND VMBE ÉNE BURCH TO BVWANDE.

Så snart han visste det,
lot han alle sammen være uten våpen,
for å lage en ny landsby.
Men sitt eget folk lot han være bevæpnet,
for å temme de andre
og for å bygge en borg [325 fvt.].

WY MOSTON WIV AND BERN MITH NIMMA.
KÉMON WI ANDA MUDA THÉRE ÉUPHRAT
SA MACHTON WI THÉR EN STÉD KIASA JEFTHA OMKÉRA.
VS LAN SKOLD.VS ÉVIN BLID TO DÉLATH WRDE.

Vi måtte ta med koner og barn.
Når vi kom til munningen av Êuphrat [Eufrat],
da kunne vi velge et sted der eller dra tilbake –
vår lønn skulle bli tildelt oss uansett.

AN THA NYA SKÉPA
THÉR THA BROND VNTKVMA WÉRON
LET.ER JOHNJAR AND KRÉKALANDAR GA.

På de nye skipene
som var unnsluppet brannen,
lot han jonere og krekalendere dra.

HI SELVA GVNG MITH SIN ORA FOLK
ALLINGEN THÉRE KAD.
THRVCH THA DORRA WOSTÉNA.
THAT IS THRVCH.ET LAND
THAT JRTHA VPHÉID HÉDE UTA SÉ.
THA HJU THJU STRÉTE AFTER VSA ÉTHELA VPHÉIDE
AS HJA INNA RADE SÉ KÉMON.

Han selv dro med det andre folket
sitt langs kysten,
gjennom de tørre ørknene [324 fvt.] –
det vil si gjennom det landet
som Jrða hadde løftet opp av havet,
da hun løftet opp stredet etter våre forfedre,
da de kom inn i Râde sê [Rødehavet].

THA WI TO NY.GÉRT.MANJA KÉMON.
NY.GÉRT.MANJA IS EN HAVA THÉR WI SELVA MAKAD HEDE.
VMBE THÉR TO WÉTERJA.
MÉTON WI ALEXANDRE MITH SIN HÉR.

Da vi kom til Ny Gêrtmanja [Ny Germania] –
Ny Gêrtmanja er ei havn som vi selv har lagd,
for der å ta inn vann [egtl. vanne] –
møtte vi Aleksander med sin hær.

NÉARCHUS GVNG WAL VP AND BÉIDE THRJA DÉGA.
THA GVNGET WITHER FORTH.
THA WI BI THÉRE ÉUPHRAT KÉMON.
GVNG NÉARCHUS MITH THA SALT.ATHA
AND FÉLO FON SIN FOLK WAL VP.
THA HI KÉM HRING WITHER.

Nêarchus gikk i land og ventet tre dager.
Da bar det igjen videre.
Da vi kom til Êuphrat,
gikk Nearchus i land med soldatene
og mange fra hans folk.
Men han kom raskt tilbake.

HI SÉIDE
THI KÉNING LÉT JOW BIDDA.
I SKILE JET.EN LITHGE TOCHT TO SINRA WILLE DVAN.
ALONT ET ENDE FON.A RADE.SÉ.
THÉRNÉI SKIL JAHWEDER SA FUL GOLD KRÉJA
AS.ER BÉRA MÉI.

Han sa:
”Kongen lar dere anmode
om at dere skal gjøre enda et lite tokt for hans skyld –
til enden av Râde sê.
Deretter skal enhver få så mye gull
som han kan bære.”

THA WI THÉR KÉMON
LÉT.ER VS WISA
HWÉR THJU STRÉTE ÉR WÉST HÉDE.
THÉRNÉI WYLAD.ER ÉN AND THRITICH DÉGA
ALAN UT SJANDE WRA WOSTÉNE.

Da vi kom dit,
lot han oss vise
hvor stredet før hadde vært.
Deretter drøyde han i en og tretti dager,
stadig skuende ut over ørkenen.

THO THA LESTA KÉM.ER EN HLOTH MANNISKA.
MITH.FORANDE {124} TWA.HONDRED ÉLEPHANTA.
THVSEND KÉMLUN. TOLÉDEN
MITH WODEN BALKUM. RAPUM
AND ALLERLÉJA ARK
VMBE VSA FLATE NÉI THA MIDDELSÉ TO TYANDE.

Til sist kom det en tropp mennesker
som førte med seg to hundre elefanter,
tusen kameler – lastet
med trebjelker, rep
og allslags redskap –
for å taue flåten vår til Middel-sê [Middelhavet].

THAT BISAWD.VS
AND LIKT VS BALTO.
MEN NÉARCHUS TELD.VS.
SIN KÉNING WILDE THA OTHERA KÉNINGGAR TANA.
THAT.I WELDIGER WÉRE
SA THA KÉNINGGAR FON THIRIS ÉR WÉSEN HÉDE.

Det forbauset oss,
og så dårlig ut for oss;
men Nêarchus fortalte oss
at hans konge ville betone (overfor) de andre kongene
at han var mektigere
enn kongene av Đírhis [Tyros] før hadde vært.

WI SKOLDON MEN MITH HELPA.
SÉKUR SKOLDE VS THAT NÉN SKADA NAVT DVA.
WI MOSTON WEL SWIKA.
AND NÉARCHUS WISTE ELLA SA PRONT TO BIRJUCHTE
THAT WI INNA MIDDEL.SÉ LÉIDE
ÉR THRJA MONATHA FORBY WÉRON.

Vi skulle bare hjelpe til.
Det skulle sikkert ikke gjøre oss noen skade.
Vi måtte saktens gi etter,
og Nêarchus visste å ordne alt så korrekt
at vi lå i Middel-sê
før tre måneder var forbi.

THA ALEXANDRE FORNOM
HO.T MITH SINRA ONWERP OFKVMEN WAS.
WARTH.ER SA VRMÉTEN
THAT.ER THA DRAGE STRÉTE UT.DIAPA WILDE.
JRTHA TO.N SPOT.

Da Aleksander hørte
hvordan det hadde gått med hans prosjekt,
ble han så dumdristig
at han ville grave ut det tørre stredet –
Jrða til spott.

MEN WR.ALDA LÉT SINE SÉLE LAS.
THÉRVMBE VRDRONK.ER INNA WIN
AND IN SINA OVIR MODICH HÉD.
ÉR THAT.ER BIJINA KVSTE.

Men Wralda løslot hans sjel,
derfor druknet han i vin
og i sin overmodighet
før han kunne begynne.

AFTER SIN DAD
WRDE THET RIK DÉLAD THRVCH SINA FORSTA.
HJA SKOLDE ALREK EN DÉL TOFARA SINA SVNUM WARJA.
THACH HJA WÉRON VNMÉNIS.
ELK WILDE SIN DÉL BIHALDA AND SELVA FORMARA.

Etter hans død
ble riket delt mellom hans fyrster.
De skulle alle sikre en del til sine sønner,
men de ble uenige.
Hver ville beholde sin del og endog ha mer [egtl. ‘forøke’].

THA KÉM ORLOCH
AND WI NE KVSTE NAVT OMME KÉRA.
NÉARCHUS WILDE NW.
WI SKOLDE VS DEL SETTA
AN PHONISI HIS KAD.
MEN THAT NILDE NIMMAN NAVT NE DVA.

Da kom krig [319 fvt.],
og vi kunne ikke vende om.
Nêarchus ville nå
at vi skulle slå oss ned
på Phonisi his [Fønikias] kyst,
men det ville ingen gjøre.

WI SÉIDE.
RÉDER WILLATH WAGA
NÉI {125} FRYAS.LAND TO GANA.
THA BROCHT.ER VS
NEI THÉRE NYA HAVE FON ATHENJA.
HWÉR ALLE AFTE FRYA.S BERN
FORMELS HINTÉIN WÉRON.

Vi sa (at vi)
heller ville våge
å dra til Frøyasland.
Så brakte han oss
til den nye havna i Aðenja [Athen],
hvor alle ekte Frøyas barn
tidligere var tatt hen.

FORTH GVNGON WI SALT.ATHA LIFTOCHTA AND WÉPNE FARA.
AMONG THA FÉLO FORSTA HÉDE NÉARCHUS EN FRJUND
MITH NOME ANTIGONUS.
THISSE STRÉDON BÉDE VMB EN DOL.

Videre gikk vi
[frakte] soldatene ~~(for å) frakte~~ livsfornødenheter og våpen.
Blant de mange fyrstene hadde Nêarchus en venn
med navn Antigonos.
Disse stred begge for ett mål –

SA HJA SÉIDON AS FOLLISTAR TOFARA.T KÉNINGLIKE SLACHTE
AND FORTH VMBE ALLE KRÉKA.LANDA
HJARA ALDE FRYDOM WITHER TO JÉVANE.

så sier de, som tilhengere av den kongelige slekt,
og videre, for å gi alle Krêkalandene
deres gamle frihet tilbake.

ANTIGONUS HÉDE AMONG FÉLO OTHERUM ÉNNEN SVN.
THI HÉTE DEMÉTRIUS.
AFTER TONOMAD THENE STÉDA WINNER.

Antigonos hadde, blant mange andre, en sønn
som het Dêmêtrius [Demetrios I] –
seinere benevnt Bybeseireren [Poliorkétes].

THISSE GVNG ÉNIS VPPER STÉDE SALAMES OF.
NÉI THAT.ER THÉR EN EN ÉLE STUT MÉI STRÉDEN HÉDE
MOST.ER MITH THÉRE FLATE STRIDA FON PTHOLEMÉUS.
PTHOLEMÉUS ALSA HÉTE THENE FORST
THÉR WELDA OVIR ÉGIPTA.LAND.

Denne dro en gang avsted til byen Salâmes [Salamis].
Etter at han hadde stridd med der ei lang stund,
måtte han stri med flåten til Ptholemêus [Ptolemaios I Sotar].
Ptholemêus – så het fyrsten
som hersket over Êgiptaland [Egypt].

DÉMÉTRIUS WN THÉRE KÉSE.
THA NAVT THRVCH SINA SALT.ATHA.
MEN THRVCH DAM WY HIM HELPEN HÉDE.

Dêmêtrius vant kampen,
men ikke gjennom sine soldater,
men fordi vi hadde hjulpet ham.

THIT HÉDE WI DÉN THRVCH ATH.SKIP TOFARA NÉARCHUS.
WAND WI HIM FAR BASTERD BLOD BIKANDE
THRVCH SIN FRISKA HUD
AND BLAWA AGON MITH WIT HÉR.

Det hadde vi gjort av vennskap med Nêarchus,
fordi vi gjenkjente i ham bastardblod
gjennom hans friske hud
og blå øyne med lyst hår.

AFTERNÉI GVNG DÉMTRIUS LAS VP HRODUS.
THÉR HINNE BROCHTON WI
SINA SALT.ATHA AND LIFTOCHTA WR.
Deretter gikk Dêmêtrius løs på Hrodus [Rhodos] [305 fvt.].
Dit hen brakte vi
hans soldater og livsfornødenheter over.

THA WI THA LESTE RÉIS TO HRODUS KÉMON
WAS ORLOCH VRTYAN.
DÉMÉTRIUS WAS NÉI ATHENJA FAREN.

Da vi kom til Hrodus den siste gangen,
var krigen over [304 fvt.].
Dêmêtrius hadde seilt til Aðenia.

THA VS KÉNING THAT VNDERSTANDE
LÉD.ER VS TO BEK.
THA WI ANDA HAVE KÉMON
WÉRE {126} ÉL.ET THORP IN ROW BIDOBBEN.

Da kongen vår forsto det,
ledet han oss tilbake [til Athen].
Da vi så kom inn i havna [i Aðenja] [304 fvt.]
var hele landsbyen begravd i sorg.

[oppfølger: 5c - FRISO]

21 March 2014

7d) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{206/30}
THA ASKAR MÉNDE
THAT.ER THA HONDA RUM HÉDE
LÉT.I THA MAGJARA
VNDER ALLERLÉJA NOMA THRVCH OVIR SINA {207} STATA FARA
AND BUTA GRÉNE.GA AND BUTA MINA STAT
NE WRDON HJA NARNE NAVT NE WÉRATH. ~

Da Âskar trodde
at han hadde hendene frie,
lot han magjarerne
reise gjennom statene sine under allslags navn;
og utenom i Grênegâ [Groningen] og utenom i min stat,
ble de ingensteds avvist.

NÉI THAT ASKAR ALSA MITH THA JUTTAR
AND THA ORA DÉNA.MARKAR FORBONDEN WAS
GVNGON HJA ALSÉMINE RAWA.
THACH THAT NETH NÉNE GODE FRUCHDA BARED.

Etter at Âskar således var forbundet med juttene
og de andre dênamarkerne,
dro de alle sammen (for å) røve;
men det har ikke båret noen gode frukter.

HJA BROCHTON ALLERLÉJA VRLANDISKA SKATA TO HONK
MEN JUST THÉR THRVCH
NILDON THAT JONG FOLK NÉN AMBACHT LÉRA
NACH VPPA THA FJELDUM NAVT NE WERKA.
SA THAT HI TO THA LERSTA WEL SLAVONA NIMMA MOSTE.

De brakte hjem alle slags utenlandske skatter,
men nettopp av den grunn
ville ungfolket ikke lære noe handtverk,
eller arbeide på markene –
slik at han til sist saktens måtte ta slaver.

MEN THIT WAS ÉL AL AJEN WR.ALDA HIS WILLE
AND AJEN FRIA.S RÉD
THÉRVMBE KV STRAF NAVT AFTER WÉGA NE BILIWA. ~
SJAN HIR HO STRAFFE KVMEN IS. ~

Men alt dette var helt imot Wraldas vilje
og imot Frøyas råd,
derfor kunne straff ikke bli unnlatt.
Se her hvordan straffen har kommet:

ÉNIS HÉDON HJA TO SÉMINE ÉNE ÉLE FLATE WNNEN.
HJA KÉM FON UT.A MIDDEL.SÉ.
THJUS FLATE WAS TO LÉDEN
MITH PURPERA KLATHAR AND ORA KOSTLIKHÉD
THÉR ALLE FON OF PHONISJA KÉMON.

En gang hadde de sammen kapret en hel flåte.
Den kom fra Middel-sê [Middelhavet].
Denne flåten var lastet
med purpurklær og annen kostbarhet
som alt kom fra Phonisja [Fønikia].

THAT WRAKA FOLK THÉRE FLATE
WARTH BISUDA THÉRE SÉJENE AN WAL SET
MEN THAT STORA FOLK WARTH HALDEN.
THAT MOS RA AS SLAVONA THJANJA.

Det ørkesløse folket på flåten
ble satt på bredden syd for Sêjene [Seinen],
men det sterke folket ble beholdt –
som skulle tjene dem som slaver.

THA SKÉNNESTE WRDON HALDA
VMBE VPPET LAND TO BILIWANE
AND THA LÉDLIKSTA AND SWARTSTE
WRDON AN BORD HALDEN
VMBE VPPA THA BENKA TO ROJANDE.

De peneste ble beholdt
for å være på land,
og de styggeste og svarteste
ble holdt om bord
for å ro på benkene.

AN.T FLI WARTH THA BODEL DÉLATH
MEN SVNDER HJARA WÉTA
WARTH AK HJARA STRAF DÉLATH. ~

I Flí [Vlie] ble formuen delt,
men uten deres vitende
ble også straffen deres delt.

FON THA MANNISKA THÉR
VPPA THA VRLANDISKA SKÉPUN STALT WÉRON
WÉRON SEX THRVCH BUK.PIN FELTH.
MAN TOCHTE THAT.ET ÉTA AND DRINKA VRJYVEN WÉRE
THÉRVMBE WARTH ALLES {208} OVIR BORD JOMPTH.

Av de menneskene som
ble plassert på de utenlandske skipene,
ble seks drept av magevondt.
Man tenkte at maten og drikken var forgiftet,
derfor ble alt kastet over bord.

MEN BUK.PIN RESTE.
AND ALLERWÉIKES HWÉR SLAVONA JEFTHA GOD KÉM
KÉM AK BUK.PIN BINNA.
Men magevondet vedvarte
og allevegne hvor slaver eller gods kom,
kom også magevondt inn.

THA SAXMANNA BROCHTON HJU OVIR HJARA MARKA.
MITH THA JUTTAR FOR HJU NÉI SKÉNLAND
AND ALINGEN THÉRE KAD FON THA BALDA.SÉ.
MITH ASKAR HIS STJURAR FOR HJU NÉI BRITANJA.

Saxmennene [sachserne] brakte det over sine markeder,
med juttene fôr det til Skenland [Skandinavia]
og langs kysten av Baldahavet [Det baltiske hav],
med Âskars styrmenn fôr det til Britanja.

WI AND THAM FON GRÉNE.GA
NE LÉTON NÉN GOD NER MINNISKA
OVIR VSA PALA NAVT NE KVMA
AND THÉRVMBE BILÉWON WI FON THA BUK.PIN FRY. ~

Vi [folket i Ljudgârda], og de fra Grênegâ [Groningen],
tillot ingen gods eller mennesker
å komme over våre påler [grenser],
og derfor forble vi fri for magevondt.

HO FÉLO MANNISKA BUK.PIN WÉI RAPTH HETH
NÉT IK NAVT TO SKRIWANE
MEN PRONT.LIK
THÉR.ET AFTERNÉI FON THA ORA FAMNA HÉRDE

Hvor mange mennesker magevondet hadde rykket vekk,
vet jeg ikke å skrive;
men Prontlik,
som hørte det etterpå av de andre jomfruene,

HETH MY MELTH
THAT ASKAR THUSAND MEL MARA FRYA MANNISKA
UT SINA STATUM HULPEN HETH
AS.ER WLA SLAVONA INBROCHTE. ~

har meldt meg
at Âskar har hjulpet tusen ganger flere frie mennesker
ut av sine stater
enn han brakte råtne slaver inn.

THA PEST FAR GOD WYKEN WAS
THA KÉMON THA FRI WRDEN TWISK.LANDAR NÉI THÉRE RÉNE
MEN ASKAR NILDE MITH THA FORSTUM
FON THAT WLA VRBASTERDE FOLK
NAVT AN ÉNE LINE NAVT NE STONDA.

Da pesten var veket for godt,
da kom de befridde twisklenderne til Rêne [Rhinen];
men Âskar ville ikke
stå på linje med fyrstene
fra det råtne, vanslektede folket.

HI NILDE NAVT NE DAJA
THA HJA SKOLDON HJARA SELVA FRIAS BERN HÉTA
LIK RÉINTJA BIBODEN HÉDE.
MEN HI VRJET THÉRBI
THATI SELVA SWARTE HÉRA HÉDE. ~

Han ville ikke tolerere
at de skulle kalle seg Frøyas barn,
slik Rêintja hadde bebudet.
Men han glemte dermed
at han selv hadde svart hår.

EMONG THA TWISK.LANDAR WÉRON THÉR TWA FOLKAR
THÉR HJARA SELVA NÉNE TWISK.LANDAR HÉTON.
THAT ÉNE FOLK KÉM ÉL FÉR UT.ET SUD.ASTEN WÉI
HJA HÉTON HJARA SELVA ALLE.MANNA.

Blant twisklenderne var det to folk
som ikke kalte seg twisklendere.
Det ene folket kom helt fjernt fra sydøst;
de kalte seg alemannere [‘alle menn’].

HISSA NOMA HÉDON HJA HJARA SELVA JÉVEN
THA HJA JETA SVNDER WIVA INNA THA WALDA
AS BANNANE {209} OMME.DWARERDE.
LÉTAR HAVON HJA FON.ET SLAVONA FOLK WIVA RAVATH
ÉVIN SA THA HLITHAWAR
MEN HJA HAVON HJARA NOME BIHALDEN.

Dette navnet hadde de gitt seg selv
da de ennå streifet omkring i skogene
uten kvinner, som bannlyste.
Seinere har de røvet kvinner fra slave(r)folket,
slik som hliðhâwerne;
men de har beholdt navnet sitt.

THAT ORA FOLK
THAT MARA HÉINDE OMME.DWARELDE
HÉTON HJARA SELVA FRANKA.
NAVT VMBE THAT HJA FRY WÉRON.
MEN FRANK ALSA HÉDE THENE ÉROSTE KANING HÉTEN
THAM HIM SELVA MITH HULPE FON THA VRBRUDA FAMNA
TO ERV.LIK KANING OVER SIN FOLK MAKAD HÉDE.

Det andre folket,
som streifet omkring mer nært,
kalte seg frankere;
ikke fordi de var frie,
men Frank – det hadde den første kongen hett
som hadde gjort seg til arvekonge over sitt folk
med hjelp fra de fordervede jomfruene.

THA FOLKAR THAM AN HIM PALADON.
HÉTON HJA RA SELVA THJOTH.HIS SVNA
THAT IS FOLK.HIS SVNA.

De folkene som grenset til ham,
kaller seg Đjoðhis svna [Teutonere] –
det betyr ’folkets sønner’.

HJA WÉRON FRYA MANNISKA BILÉWEN
NÉIDAM HJA NIMMER ÉNEN KANING
NER FORSTE NACH MASTER BIKANNNA NILDE.
AS THENE JENGE
THAM BY MÉNA WILLA WAS KÉREN
VPPA THÉRE MÉNA ACHT. ~

De har forblitt frie mennesker,
ettersom de aldri ville anerkjenne
en konge eller fyrste eller mester
enn dem
som var valgt på den allmenne folkeforsamlinga
ved allmenn bestemmelse.

ASKAR HÉDE AL FON RÉINTJA FORNOMMEN
THAT THA TWISK LANDAR FORSTA
MÉST ALTI IN FIANDSKIP AND FAITHA WÉRON.

Âskar hadde allerede fått vite av Rêintja
at de twisklandske fyrstene
nesten alltid var i fiendskap og feide.

NV STALD.I HJAM TO FARA
HJA SKOLDE ÉNEN HÉRTOGA FON SIN FOLK KIASA
VMBE THAT.ER ANG WÉRE SEID.ER
THAT HJA SKOLDE MITH MANLIKOTHERUM ~~SKOLDUN~~ TWISTA
OVIR.ET MASTERSKIP.

Nå forespeilte han dem
at de skulle velge en hertug fra hans folk –
fordi han var engstelig, sa han,
for at de skulle krangle med hverandre
over herredømmet.

AK SÉID.ER
KVNDON SINA FORSTA MITH.A GOLUM SPRÉKA.
THAT SÉID.ER
WÉRE AK MODER HIS MÉNE.

Han sa også
at hans fyrster kunne snakke med golerne –
det, sa han,
var også moras mening.

THA KÉMON THA FORSTA THÉRA TWISK.LANDAR TO EKKORUM
AND NÉI THRIJA SIUGUN ETMELDE
KÉRON HJA AL.RIK TO RA HERTOGA UT.

Så kom twisklendernes fyrster sammen,
og etter tre ganger sju døgn
valgte de ut Alrik til sin hertug.

AL.RIK WÉRE ASKAR HIS NÉVA.
HI JEF HIM TWÉN HVNDRED SKOTSE
AND HVNDRED THÉRA STOROSTA SAXMANNA
MITH TO LIF.WÉRA. ~

Alrik var Âskars nevø.
Han ga ham to hundre skotter
og hundre av de sterkeste saxmennene
med som livvakter.

THA FORSTA MOSTON THRIJA SJVGUN
FON {210} HJARA SVNUM NÉI STAVEREN SENDA
TO BORG HJARAR TROW.

Fyrstene måtte sende tre ganger sju
av sine sønner til Stâveren
som garanti på deres troskap.

TO NV WAS ALLES NÉI WINSK GVNGEN
MEN THA MAN OVIRE RÉNE FARA SKOLDE.
NILDON THENE KANING THÉRA FRANKA
NAVT VNDER AL.RIKIS BIFÉLA NAVT NE STVNDA.

Til nå var alt gått etter ønske,
men da man skulle dra over Rêne [Rhinen],
ville kongen til frankerne
ikke stå under Alriks befaling.

THÉRTHRVCH LIP ALLES AN THA TIS.
ASKAR THÉR MÉNDE THAT ALLES GOD GVNG.
LANDE MITH SINA SKÉPA
ANNA THA ORE SIDE THÉRE SKELDA.
MEN THÉR WAS MAN LONG FON SIN KVMSTE TO LJUCHT
AND VPPA SIN HOD.

Derfor løp alt ut i forvirring.
Âskar, som mente at alt gikk bra,
landet med sine skip
på den andre sida av Skelda [Schelde].
Men der var man forlengst informert om hans ankomst,
og på vakt.

HJA MOSTON ALSA RING FLJUCHTA
AS HJA KVMEN WÉRON
AND ASKAR WRDE SELVA FATH.

Han måtte flykte så snart
som han var kommet,
og Âskar ble selv tatt [ca. 10 fvt.].

THA GOLA NISTON NAVT
HWA HJA FENSEN HÉDE
AND ALSA WARTH HI AFTERNÉI UTWIXLATH
FORI ÉNNEN HAGE GOL
THÉR ASKAR HIS FOLK MITH FORATH HÉDE. ~

Golerne visste ikke
hvem de hadde fanget,
og således ble han etterpå utvekslet
mot en høytstående goler
som Âskars folk hadde ført med (seg).

THAWILA THAT.ET ALLES BÉRADE
HLIPON THA MAGJARA JETA DRISTER AS TO FARA
OVIR VSA BURA RA LANDA HINNA.

Mens alt dette pågikk
løp magjarerne enda freidigere enn før hen
over våre naboers land.

BY EGMVDA HWÉR TO FARA
THÉRE BURCH FOR.ANA STAN HÉDE
LÉTON HJA ÉNE CHERKA BVWA
JETA GRATER AND RIKAR
AS ASKAR TO STAVEREN DÉN HÉDE. ~

Ved Egmvda [Egmond], hvor før
borgen Forâna [Vronen/Sint Pancras] hadde stått,
lot de bygge en kirke –
enda større og rikere
enn det Âskar hadde gjort i Stâveren.

AFTER NÉI SÉIDON HJA
THAT ASKAR THJU KASE VRLÉREN HÉDE WITH THA GOLA
THRVCHDAM.ET FOLK NAVT LAWA NAVT NILDE
THAT WODIN HJAM HELPA KVSTE
AND THAT HJA HIM THÉRVMBE NAVT ANBIDDA NILDE.

Etterpå sa de
at Âskar hadde tapt kampen mot golerne
fordi folket ikke ville tro
at Wodin kunne hjelpe dem,
og at de derfor ikke ville tilbe ham.

FORTH GVNGON HJA TO
AND SKAKTON JONGA BERN
THAM HJA BY RA HILDON
AND VPBROCHTEN IN
THA HÉMNISSA FON HJARA VRBRUDA LÉRE. ~
WÉRON THÉR MANNISKA THAM...

Videre gikk de til (verks)
og bortførte unge barn
som de beholdt hos seg
og oppdro i
sin fordervede læres hemmeligheter.
Var det mennesker som…

(her slutter manuskriptet)

7c) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{202/06}
THA DÉNA.MARKAR
THAM HJARA SELVA SUNT LONG
BOPPA ALLE ORA STJURAR. STOLTLIKE SÉKAMPAR HÉTE.
HÉDON SA RINGE NAVT FON ASKAR SINA GLOR.RIKA DÉDUM NAVT NE HÉRED.

Dênamarkerne [danskene],
som i lange tider hadde kalt seg
‘stolte sjøkrigere over alle andre styrmenn’ [?],
hadde knapt hørt om Âskars gloriøse dåder,

JEF HJA WRDON NIDICH THÉR VR. THÉR.MÉTE.
THAT HJA WILDE ORLOCH BRENSA
OVER.NE SÉ AND OVER SINA LANDA. ~
SJAN HIR HO HI ORLOCH FORMITHA MACHTE. ~

før de ble misunnelige på det til en slik grad
at de ville bringe krig
over sjøen og over hans land.
Se her hvordan han klarte å unngå krig:

TWISK THA BVW.FALA THÉRE VRHOMELDE BURCH STAVJA
WAS JETA ÉNE SNODE BURCH.FAM MITH SVME FAMNE SÉTEN.
HJRA NOME WAS RÉINTJA
AND THÉR GVNG EN GRATE HROP FON HJRA WIS HÉD UT.

Blant ruinene av den ødelagte borgen Stâvja [i Stavoren]
var det ennå etablert ei smart borgjomfru med noen jomfruer.
Hennes navn var Rêintja,
og det gikk ut et stort frasagn om hennes vishet.

THJUS FAM BAD AN ASKAR HJRA HELPE
VNDER BITHING THAT ASKAR SKOLDE
THA BURCH STAVJA WITHER VPBVWA LÉTA.
AS.ER HIM THÉR TO FORBONDEN HÉDE
GVNG RÉINTJA MITH THRIM FAMNA NÉI HALS.

Denne jomfrua tilbød Âskar si hjelp,
på betingelse av at Âskar skulle
la borgen Stâvja gjenoppbygges.
Da han hadde bundet seg til dette,
dro Rêintja med tre jomfruer til Hals [Hals på Nord-Jylland].

NACHTIS GVNG HJU RÉISA
AND THES DÉIS KÉTHE HJU VPPA ALLE MARKUM
AND BINNA ALLE MÉIDUM.

Om natta dro hun på reise,
og om dagen talte hun på alle markeder
og i alle gildestuer.

WR.ALDA SÉIDE HJU
HÉDE HJA THRVCH THONGAR TO HROPA LÉTA
THAT ALLET FRIAS FOLK MOSTON FRJUNDA WERTHA.
LIK SUSTAR AND BROTHAR TAMED.
OWERS SKOLDE FINDAS FOLK KVMA
AND RA ALLE FON JRTHA VRDILLIGJA.

Wralda, sa hun,
hadde latt henne påkalle gjennom torden
for at alle Frøyasfolk måtte bli venner –
tøylet som søstre og brødre,
ellers ville Findas folk komme
og utrydde dem alle fra Jrða.

NÉI {203} THONGAR WÉRON FRIA.S SJVGUN WAK.FAMKES
HJA ANDA DRAME FORESKINNEN.
SJVGUN NACHTA AFTER EKKORUM.
HJA HÉDE SÉITH.

Etter tordenen hadde Frøyas sju våkejomfruer
vist (seg for) henne i drømme
sju netter etter hverandre.
De hadde sagt:

BOPPA FRIA.S LANDUM SWABBERT RAMP
MITH JUK AND KÉDNE OMME
THÉRVMBE MOTON ALLE FOLKAR
THÉR UT FRIA SPROTEN SEND
HJARA TONOMA WÉI WERPA
AND HJARA SELVA ALLÉNA FRIA.S BERN JEFTHA FOLK HÉTA.

”Over Frøyas land raver ulykke
med åk og lenker omkring,
derfor må alle folk
som er sprunget av Frøya
kaste bort sine tilnavn
og bare kalle seg Frøyas barn eller folk.

FORTH MOTON ALLE VPSTONDA
AND ET FINDA.S FOLK FON FRIA.S ERV DRIVA.
NILLATH HJA THAT NAVT NE DVA
ALSA SKILUN HJA SLAVONA BENDA VMBE HJARA HALSA KRÉJA.

Videre må alle reise seg
og drive Findas folk (bort) fra Frøyas arvegode.
Vil de ikke gjøre det,
så skal de få slaveband om halsene sine.

ALSA SKILUN THA VRLANDASKA HÉRA
HJARA BERN MISBRUKA AND FYTRA LÉTA
TILTHJU THAT BLOD SIGATH INNA JOWRE GRÉVA.

Da skal de utenlandske herrene
la deres barn bli misbrukt og lenkebundet,
slik at blodet siger ned i gravene deres.

THAN SKILUN
THA SKINNA JOWRE ÉTHLA JO KVMA WEKJA
AND JO BIKIVJA
VR JO LEFHÉD AND VNDIGERHÉD.

Deretter skal
deres forfedres skygger komme og vekke dere
og refse dere
for deres feighet og uforsiktighet.”

THAT DVME FOLK
THAT THRVCH TODVAN THÉRA MAGJARA
AL AN SA FUL DWÉSHÉD WENTH WAS
LAVADON ALLES HWAT HJU SÉIDE
AND THA MAMMA KLIMDON
HJARA BERN AJEN HJARA BROSTA AN.

Det dumme folket,
som gjennom magjarernes aktivitet
allerede var vant med så mye dårskap,
trodde alt hva hun sa;
og mammaene klemte
barna sine til sine bryster.

THA RÉINTJA THENE KENING FON HALS
AND ALLE OTHERA MANNISKA
TO ÉNDRACHT VRWROCHT HEDE
SAND HJU BODON NÉI ASKAR
AND TAG SELVA A LINGEN THENE BALDA.SÉ.

Da Rêintja hadde brakt kongen av Hals
og alle andre mennesker
til enighet,
sendte hun bud til Âskar,
og trakk selv langs Baldahavet [Det baltiske hav].

DANA GVNG HJA BY THA HLITH.HAWAR
ALTHUS HÉTEN VMBE THAT HJA
HJARA FIANDA IMMER NÉI THET ONHLITE HAWE.
THA HLITH.HAWAR SEND BRITNE
AND BANNENE FON VS AJN FOLK {204}
THAT INNA THA TWISLANDA SIT AND OMME DWARELT.

Deretter dro hun til hliðhâwerne [litauerne] –
kalt slik for at de
alltid hogger sine fiender etter ansiktet.
Hliðhâwerne er borttrukkede
og bannlyste av vårt eget folk,
som bor og streifer omkring i Twislandene [‘Tysklandene’].

HJARA WIVA HAWON HJA MÉST ALGADUR FON THA TARTARA RAWED.
THA TARTARA SEND EN DÉL FON FINDA.S SLACHTE
AND ALTHUS THRVCH THA TWISLANDAR HÉTEN
VMBE THAT HJA NIMMERTHE NÉN FRÉTHO WILLE.
MEN THA MANNISKA ALTI UTTARTA TO STRIDANDE. ~

Nesten alle konene deres har de røvet fra tartarene.
Tartarene er en del av Findas slekt,
og kalt slik av twislenderne
fordi de aldri vil ha noen fred,
men alltid terger [‘tarter’] menneskene ut til strid.

FORTH GVNG HJU AFTERA SAXNA.MARKA
TWERES THRVCH THA ORA TWISK.LANDA HIN.
ALLERWÉIKES THAT SELVA UTKÉTHA.
NÉI TWAM JÉR OM WÉRON
KÉM HJU ALINGGEN THÉRE RÉNE TO HONK. ~

Etter Saxnamarka [Sachsen] dro hun av sted videre
tvers igjennom de andre Twisklandene,
for allevegne å forkynne det samme.
Etter at to år var omme,
kom hun hjem langs Rêne [Rhinen].

BY THA TWISK.LANDAR HÉDE HJU
HJARA SELVA AS MODER UTJAN
AND SÉID THAT HJA MOCHTON
AS FRY AND FRANKA MANNISKA WITHER KVMA.
MEN THAN MOSTEN HJA OVIR THA RÉNE GVNGGA
AND THA GOLA FOLGAR UT FRYAS SUDAR LANDUM JAGJA.

Hos twisklenderne hadde hun
utgitt seg for mor
og sagt at de måtte
komme tilbake til (å være) frie og franke mennesker.
Men da måtte de dra over Rêne
og jage goler-tilhengerne ut av Frøyas sørlige land.

AS HJA THAT DÉDE
SA SKOLDE HJRA KÉNING ASKAR OVERA SKELDA GVNGGA
AND THÉR THAT LAND OF WINNA. ~ ~

Når de gjorde det,
da skulle deres kong Âskar dra over Skelda [Schelde]
og der vinne landet tilbake.

BY THA TWISK.LANDAR SEND FÉLO TJODA PLÉGA
FON THA TARTARUM AND MAGJARA BINNA GLUPTH
MEN AK FUL SEND THÉR FON VSA SÉDUM BILÉWEN.
THÉR THRVCH HAVATH HJA JETA FAMNA
THÉR THA BERN LÉRA
AND THA ALDA RÉD JEVA.

Hos twisklenderne har mange avskyelige skikker
fra tartarene og magjarerne sneket seg inn;
men det har også blitt værende mange av våre seder.
Derfor har de ennå jomfruer
som lærer barna
og gir de eldre råd.

BI T.ANFANG WÉRON HJA REINTJA NIDICH
MEN TO THA LESTA WARTH HJU THRVCH HJAM FOLGATH AND THJANJATH
AND ALLERWÉIKES BOGATH
HWÉR.ET NETTE AND NÉDLIK WÉRE. {205} ~

I begynnelsen var de sinte på Rêintja;
men til sist ble hun fulgt og tjent av dem,
og berømmet overalt
hvor det var nyttig og nødvendig.

ALSA RINGEN ASKAR FON RÉINTJA HJRA BODON FORNOM
HO THA JUTTAR NIGATH WÉRON
SAND HI BISTONDA BODON FON SIN ANT WEGUM
NÉI THA KANING FON HALS.

Så snart Âskar fikk vite av Rêintjas bud
hvordan juttene [jydene] var stemt,
sendte han på egne vegne umiddelbart bud(bærere)
til kongen av Hals.

THAT SKIP WÉR MITH THA BODON GVNGON
WAS FVL LÉDEN MITH FAMNA SIRHÉDUM
AND THÉR BI WÉR EN GOLDEN SKILD
HWÉRVPPA ASKAR HIS DANTE
KUNSTA LIK WAS UT EBYLD.

Skipet som budene dro med
var fullastet med kvinnesmykker,
og dertil var det et gullskjold
hvorpå Âskars skikkelse
var kunstferdig avbildet.

THISSA BODON MOSTON FRÉJA
JÉF ASKAR THES KANING HIS TOGHTER FRÉTHO.GUNSTA
TO SIN WIF HAVE MACHTE. ~

Disse budene skulle spørre
om Âskar kunne ha kongens datter, Frêðogunsta,
til sin kone.

FRÉTHO.GUNSTA KÉM EN JÉR LÉTER TO STAVEREN.
BI HJARA FOLGAR WÉRE AK ÉNEN MAGI
HWAND THA JUTTAR WÉRON SUNT LONG VRBRUD. ~

Frêðogunsta kom et år seinere til Stâveren.
Med hennes tilhengere var også en magí,
for juttene var blitt bedervet for lenge siden.

KIRT AFTER THAT ASKAR
MITH FRÉTHO.GUNSTA BOSTIGJATH WAS
WARTH THÉR TO STAVEREN ÉNE SCHERKE BVWED.
INNA THJU SCHERKE WRDON TJODA
DROCHTEN LIKANDA BYLDON STALTH.
MITH GOLD TRVCH WROCHTNE KLATHAR.

Kort etter at Âskar
var blitt gift med Frêðogunsta,
ble det bygd en kirke i Stâveren.
I kirken ble avskyelige
avgudelige bilder oppstilt,
med klær gjennomarbeidet med gull.

AK IS ER BIWÉRATH THAT ASKAR
THÉR NACHTIS AND VNTIDIS MITH FRÉTHO.GUNSTA FAR NITHER BUWGADE.
MEN SA FUL IS SÉKUR.
THJU BURCH STAVJA NE WARTH NAVT WITHER VPEBVWED. ~

Det er også hevdet at Âskar
bøyde seg ned for dem der i tide og utide med Frêðogunsta.
Men så mye er sikkert –
borgen Stavja ble ikke gjenoppbygd.

RÉINTJA WAS AL TO BEK KVMEN.
AND GVNG NIDICH NÉI PRONT.LIK
THJU MODER ET TEXLAND BARJA.
PRONT.LIK GVNG TO
AND SAND ALLERWÉIKES BODON THÉR UT KÉTHON.
ASKAR IS VRJÉVEN AN OFGODJE.

Rêintja var allerede kommet tilbake,
og dro forbannet til Prontlik,
mora i Texland [Texel], for å klage.
Prontlik gikk til verks
og sendte allevegne bud som kunngjorde:
“Âskar er overgitt til avguderi!”

ASKAR DÉDE AS MURK.I T NAVT
MEN VNWARLINGEN KÉM THÉR ÉNE {206} FLATE UT HALS.
NACHTIS WRDON THA FAMNA UT.ÉRE BURCH DRIWEN
AND OGTIN.S KVN MAN FON THÉRE BURCH
ALLÉNA ÉNE GLANDERE HAPE SJAN.

Âskar gjorde som han ikke merket det,
men uventet kom det en flåte fra Hals.
På natta ble jomfruene drevet ut av borgen,
og på formiddagen kunne man av borgen
kun se en glødende hop.

PRONTLIK AND RÉINTJA
KÉMEN TO MY VMB SKUL.
THA IK THÉR AFTERNÉI VR NÉI TOCHTE
LÉK IT MY TO THAT IT KWADLIK
FAR MIN STAT BIDÉJA KVSTE.

Prontlik og Rêintja
kom til meg for (å søke) tilflukt.
Da jeg tenkte over det etterpå,
virket det for meg som om det skadelige
kunne være tjenlig for min stat.

THÉRVMBE HAVON TO SÉMNE
ÉNE LEST FORSONNEN
THÉR VS ALLE BATA MOST.
SJAN HIR HO WI TO GVNGEN SEND. ~

Derfor har vi sammen
pønsket ut en listighet
som kan gagne oss alle.
Se her hvordan vi har gått til (verks):

MIDDEL IN.T KRILWALD
BI ASTEN LJVD.WERDE
LÉITH VSA FLI JEFTHA WÉRA
THÉR MAN AL LÉNA
THRVCH DWARL.PADA MÉI NAKA.

Midt i småkogen
øst for Ljvdwêrde [Leeuwarden],
ligger vår tilflukt eller (vårt) vern,
som man bare
kan nå via gangstier.

IN VPPA THJUS BURCH HÉD IK
SUNT LONGE JONGA WAKAR STALD
THÉR ALLE ÉNE GRINS AN ASKAR HÉDE
AND ALLE ORA MANNISKA DANATH HALDEN.

På denne borgen hadde jeg
allerede lenge hatt unge vakter plassert
som alle hadde en avsmak for Âskar,
og som holdt alle andre mennesker (borte) derfra.

NV WAST BI VS AK AL SA WID KVMEN
THAT FÉLO WIVA AND AK MANNA
AL PATÉRADE VR SPOKKA
WITTE WIVA AND ULDERMANKES.
LIK THA DÉNAMARKAR.

Nå var det også hos oss allerede kommet så langt
at mange kvinner – og også menn –
alle pratet om spøkelser,
hvite damer og huldremenn,
lik dênamarkerne [danskene].

ASKAR HÉDE AL THISSA DWASHÉDA
TO SIN BATA ANWENTH
AND THAT WILDON WI NV AK
TO VSA BATA DVA.

Âskar hadde anvendt alle disse tåpelighetene
til sin (egen) fordel,
og det ville vi nå også
gjøre til vår fordel.

BI.NE THJUSTRE NACHT
BROCHT IK THA FAMNA NÉI THÉRE BURCH
AND DANA GONGON HJA MITH HJARA FAMNA
IN THRVCH THA DWARL.PADA
SPOKKA IN WITTA KLATHAR HULED.
SA THAT THÉR AFTER NÉI NÉN MANNISK
MARA KVMA NE THVRADE.

Ei mørk natt
brakte jeg jomfruene til borgen,
og deretter gikk de med sine jomfruer
inn mellom de falske stiene,
innhyllet i hvite klær som spøkelser –
slik at ingen mennesker
torde komme dit mer etterpå.

20 March 2014

7b) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{198/19}
AN.T NORTH.ENDE FON BRITANJA
THAT FVL MITH HAGA BERGUN IS
THÉR SIT EN SKOTS FOLK.
VR.ET MARA DÉL UT FRYA.S BLOD SPROTEN.

I nordenden av Britanja,
som er full av høye fjell,
der bor et skotsk [grovt] folk –
for de flestes del sprunget av Frøyas blod.

VR.A ÉNE HELTE SEND HJA UT KALTANA FOLGAR
VR.ET ORA DÉL UT BRITNE AND BANNANE
THÉR BI GRADUM MITH TID
FON UT.A TINLONUM THÉR HINNA FLJUCHTE.

For den ene halvparten(s vedkommende) er de av kältertilhengere,
for den andre delen(s vedkommende) av borttrukkede og forviste
som med tida gradvis
flyktet dit hen fra Tinnlandene [Cornwall og Wales].

THÉR UT.A TINLONA KÉMON
HAVATH ALGADUR VRLANDISKA WIVA
JEFTHA FON VRLANDHIS TUK.

De som kommer fra Tinnlandene
har alle sammen utenlandske kvinner
eller (kvinner) av utenlandsk rase.

THI ALLE SEND VNDER.ET WELD THÉRA GOLUM.
HJARA WÉPNE SEND WODEN BOGA
AND SPRITA MITH PINTUM FON HERT HIS HORNUM
AK FON {199} FLINTUM.

De er alle under golernes makt.
Våpnene deres er trebuer
og spyd med spisser av hjortehorn
og av flint.

HJARA HUSA SEND FON SADUM AND STRÉ
AND SVME HÉMATH INNA HOLA THÉRA BERGUM.
SKÉPON THÉR HJA RAVED HAVE
IS HJARA ÉNGE SKAT.

Husene deres er av gresstorv og halm,
og noen bor i hulene i fjellene.
Sauer som de har røvet
er deres eneste formue.

MONG THA AFTERKVMANDA THÉRA KALTANA FOLGAR
HAVATH SVME JETA ISERA WÉPNE
THÉR HJA FON HJARA ÉTHLUM URVEN HAVE. ~

Blant etterkommerne av kälter-tilhengerne
har enkelte ennå jernvåpen
som de har arvet fra sine forfedre.

VMBE NV GOD FORSTAN TO WERTHANDE
MOT IK MIN TELLING
VR THAT SKOTSE FOLK RESTA LÉTA.
AND ÉWET FON THA HÉINDA KRÉKA.LANDA SKRIVA. ~

For nå å Bli godt forstått,
må jeg la mi fortelling
om det skotske folk bero,
og skrive noe om de nære Krekalandene [Italia].

THA HÉINDA KRÉKA.LANDA
HAVON VS TO FARA ALLÉNA TO HÉRATH.
MEN SUNT VNHUGLIKA TIDUM
HAVON RA THÉR AK AFTER.KVMANDA
FON LYDA AND FON FINDA NITHER SET.

De nære Krêkalandene
har før tilhørt oss alene,
men siden uminnelige tider
har også etterkommere
fra Lyda og fra Finda bosatt seg der.

FON THA LERSTA
KÉMON TO THA LERSTA
EN ÉLE HAPE FON TROJE.
TROJE ALSA HETH.ÉNE STÉDE HÉTEN
THÉR ET FOLK FON THA FÉRE KRÉKA.LANDA
INNOMTH AND VRHOMELT HETH.

Fra de siste
kom det til slutt
en hel hop fra Trôje [Troja].
Trôje, det har en by hett
som folket fra Det fjerne Krêkaland [Grekenland]
har inntatt og ødelagt.

THA THA TROJANA
TO THA HÉINDA KRÉKA LANDUM NEST.LED WÉRON.
THA HAVON HJA THÉR MITH TID AND FLIT
ÉNE STERKE STÉD MITH WALLA AND BURGUM BVWED
ROME THAT IS RUM HÉTEN.

Da trôjanerne
hadde tatt bolig i De nære Krekalandene,
da hadde de med tid og flid
bygd en sterk by med murer og borger,
kalt Rome [Roma] – det betyr ’romslig’.

THA THAT DÉN WAS
HETH THAT FOLK HIM SELVA THRVCH LEST AND WELD
FON THAT ÉLE LAND MASTER MAKED. ~

Da det var gjort,
hadde folket gjennom list og vold
gjort seg til mester over hele landet.

THAT FOLK THAT ANDA SUD.SIDE THÉRE MIDDEL.SÉ HÉMTH
IS FAR.ET MARA DÉL FON FHONISJA WÉI KVMEN.
THA FHONISJAR SEND EN BASTRED FOLK.
HJA SEND FON FRYA.S BLOD.
AND FON FINDA.S BLOD {200}
AND FON LYDA HIS BLOD.

Det folket som bor på sydsida av Middel-sê [Middelhavet]
har for de flestes del kommet fra Fhonísja [Fønikia].
Fhonísjerne [fønikerne] er et vanartet folk;
de er av Frøyas blod
og av Findas blod
og av Lydas blod.

THAT FOLK FON LYDA SEND THÉR AS SLAVONA.
MEN THRVCH THA VNTUCHT THÉR WIVA
HAVON THISSA SWARTE MANNISKA
AL.ET ORA FOLK BASTRED AND BRUN VRFARVET.

Folket fra Lyda er der som slaver,
men gjennom kvinnenes utukt
har disse svarte menneskene
vanslektet alt det andre folket og farget det brunt.

THIT FOLK AND THAM FON ROME KAMPATH OLAN
VMB ET MASTERSKIP FON THA MIDDEL.SÉ.
FORTH LÉVATH THAM FON ROMA
AN FJANDSKIP WITH THA FONISJAR
AND HJARA PRESTERA
THÉR ET RIK ALLÉNA WELDA WILLE WR JRTHA
NE MUGON THA GOLA NAVT NE SJAN.

Dette folket og de fra Roma kjemper stadig
om herredømmet over Middel-sê.
Videre lever de i Roma
i fiendskap med fonísjerne;
og deres prester,
som vil herske over et rike på Jrða alene,
vil ikke se golerne [gallerne].

THAT FORMA HAVON HJA THA FPHONISJAR MIS.SELLJA OF NOMEN.
DANA ALLE LANDA THÉR SUDWARD
WESTWARD AND NORTHWARD LIDSA.
AK.ET SUDAR.DÉL FON BRITTANJA
AND ALLERWÉIKES HAVON HJA THA FONISJAR PRESTERA.
THAT HÉTH. THA GOLA VRJÂGETH.

Først har de tatt Misselja [Marseille] fra fphonísjerne [49 fvt.],
dernest alle land som ligger sydover,
vestover og nordover –
også den sydlige delen av Brittanja [43 fvt.];
og allevegne har de jagd (bort) de fonísjiske prestene –
som kalles golerne.

DANA SIND THUSANDA GOLA
NÉI NORTH BRITTANJA BRIT.
KIRT VRLÉDEN WAS THÉR THA VRESTE THÉRA GOLUM SÉTEN
VPPA THÉRE BURCH THÉR IS KÉTHEN KÉRENAK.
THAT IS HERNE.
HWANATH HI SIN BIFÉLA JEF AN ALLE ORA GOLA.

Deretter har tusener av golere
trukket til Nord-Brittanja.
For kort tid siden var den øverste av golerne etablert
på borgen der, som er kalt Kêrenäk [Lindisfarne] –
det vil si ’hjørne’,
hvorfra han ga si befaling til alle andre golere.

AK WAS THÉR AL HJARA GOLD TOGADUR BROCHT.
KÉREN.HERNE JEFTHA KÉREN.AK
IS ÉNE STÉNE BURCH
THÉR ÉR AN KALTA HÉRDE.
THÉRVMBE WILDON THA FAMNA
FON THA AFTERKVMANDE THÉRA KALTANA FOLGAR
THA BURCH WITHER HA.

Og så var alt deres gull brakt sammen der.
Kêrenherne, eller Kêrenäk,
er en steinborg
som før tilhørte Kälta,
derfor ville jomfruene
til etterkommerne av kälter-tilhengerne
ha borgen tilbake.

ALSA WAS THRVCH THA FIANSKIP
THÉRA FAMNA AND THÉRA GOLUM.
FAITHE AND TWIST {201} IN OVIR THAT BERCH.LAND KVMEN
MITH MORTH AND BROND. ~

Således, gjennom fiendskapet
(mellom) jomfruene og golerne
var det kommet feide og tvist inn over berglandet [Skottland]
med mord og brann.

VSA STJURAR KÉMON THÉR
FAKEN WOL HALJA
THAT HJA SELLADE FORI
TO BIRÉDE HUDUM AND LINNE.

Våre styrmenn kom
stadig dit (for å) hente ull,
som de kjøpte for
tilberedte huder og lin.

ASKAR WAS OFTEN MITH WÉST.
AN STILNESSE HÉDER MITH THA FAMNA
AND MITH SVME FORSTUM ATH.SKIP SLOTEN.
AND HIM SELVA FORBONDEN
VMBE THA GOLA TO VRJAGANE UT KÉREN.AK.

Âskar hadde ofte vært med.
I stillhet hadde han sluttet vennskap med jomfruene
og med enkelte fyrster,
og bundet seg
til å jage golerne ut av Kêrenäk.

AS.ER THÉRNÉI WITHER KÉM
JÉF HI THA FORSTA AND WIGANDLIKSTA MANNA
ISERE HELMA AND STÉLA BOGA.
ORLOCH WAS MITH KVMEN
AND KIRT AFTER FLOJADON STRAMA BLOD
BY THA HELLINGA THÉRA BERGUM DEL. ~

Da han kom tilbake dit,
ga han fyrstene og de tapreste mennene
jernhjelmer og stålbuer.
Krig var kommet med,
og kort etter fløyt strømmer av blod
nedover fjellenes skråninger.

THA ASKAR MÉNDE
THAT KANS HIM TO LAKTE.
GVNG.ER MITH FJUWERTICH SKÉPUM HIN
AND NAM KÉREN.AK
AND THENE VRESTE THÉRA GOLUM
MITH AL SINE GOLD.

Da Âskar mente
at sjansen smilte til ham,
dro han av sted med førti skip
og tok Kêrenäk
og den øverste av golerne
med alt sitt gull.

THAT FOLK WÉRMITH HI
WITH THA SALT.ATHUM THERA GOLUM KAMPED HÉDE
HÉD.ER UT.A SAXANA.MARKUM LVKTH
MITH LOFTE FON GRATE HÉRA.RAVE AND BUT.
THUS WARTH THA GOLA NÉWET LÉTEN.

Folket, med hvilket han
hadde kjempet mot soldatene til golerne,
hadde han lokket fra Saxanamarkum [Sachsen]
med løfte om stort hærfang og bytte.
Således ble ingenting etterlatt til golerne.

AFTER NÉI NAM.ER TWA É.LANDA
TO BERCH FAR SINUM SKÉPUM.
AND HWANATH HI LÉTER UTGVNG
VMB ALLE FONISJAR SKÉPA AND STÉDA TO BIRAWANE
THÉR.I BIGANA KV.

Etterpå tok han to øyer
til beskyttelse for skipene sine,
og hvorfra han seinere dro ut
for å berøve alle fonísjiske [fønikiske] skip og steder
som han kunne nå.

THA.ER TO BEK KÉM
BROCHT.I TOMET SEX.HVNDRED
THÉRA STORESTE KNAPUM
FON THAT SKOTSE BERCH.FOLK MITH.
HI SÉIDE THAT HJA HIM TO BORGUM JÉVEN WÉRON.
TILTHJU HI SÉKUR {202} WÉSA MACHTE
THAT THA ELDRA HIM SKOLDE TROW BILIWA.

Da han kom tilbake
brakte han med seg nesten seks hundre
av de sterkeste guttene
fra det skotske fjellfolket.
Han sa at de var gitt ham som garantier,
slik at han skulle være sikker
på at foreldrene skulle forbli ham trofast.

MEN.T WAS JOK.
HI HILD RA AS LIF.WÉRE ET SINA HOVA
THÉR HJA ALLERA DISTIK LES KRÉJON
IN.T RIDA AND IN.T HONDTÉRA
FON ALLERLÉJA WÉPNE.

Men det var et triks.
Han beholdt dem som livvakter på sin residens,
der de alle daglig fikk undervisning
i ridning og i handtering
av allslags våpen.