6c. Norsk

Norsk oversettelse av Hans Olav Lien (2013)

{143}
...? MIN ÉTHLA HAVON IN AFTER
THIT BOK SKRÉVEN.
THIT WIL IK BOPPA ELLA DVA.
VMBE THAT.ER IN MIN STAT NÉN BURCH OVIR IS.
HWÉR IN THA BÉRTNESA
VPSKRÉVEN WRDE LIK TOFARA. ~

Mine foreldre har skrevet 
denne boka etter tur.
Dette vil jeg framfor alt gjøre 
fordi det i min stat ikke er noen borg tilbake 
hvori hendelsene 
blir skrevet opp, lik tidligere.

MIN NOME IS KONE.RÉD.
MIN TAT.HIS NOME WAS FRÉTHO.RIK.
MIN MEM.HIS NOME WIL.JOW.
AFTER TAT.HIS DAD
BEN IK TO SINA FOLGAR KÉREN.
AND THA.K FIFTICH JÉR TELDE
KAS MEN MY TO VRSTE GRÉVET.MAN. ~

Mitt navn er Konerêd [Konrad],
min pappas navn var Frêðorik,
min mammas navn, Wiljow.
Etter pappas død
ble jeg valgt til hans etterfølger,
og da jeg var femti år
valgte man meg til øverste grietmann.

MIN TAT HETH SKRÉVEN
HO THA LINDA.WRDA
AND THA LJUD.GARDNE VRDILGEN SEND.
LINDA.HÉM IS JETA WÉI.
THA LINDA.WRDA FAR EN DÉL.
THA NORTH.LIKA LJUD.GARDNE
SEND THRVCH THENE SALTA SÉ BIDELVEN.
THAT BRUWSENDE HEF
SLIKTH ANTHA HRING.DIK THÉRE BURCH. ~

Min pappa har skrevet 
hvordan Đa Lindawrda ['Lindastedene'] 
og Đa Ljudgârdne ['Folkehagene'] er rasert. 
Lindahêm [Kuinre] er også vekk – 
Đa Lindawrda for en del(s vedkommende). 
De nordlige Ljudgârdne 
er begravd av den salte sjøen. 
Det brusende havet 
slikker mot borgens ringvoll. 

LIK TAT MELTH HETH
SA SEND THA HAVA.LASA MANNISKA TO GVNGEN
AND HAVON HUSKES BVWED
BINNA THA HRING.DIK THÉRE BURCH.
THÉRVMBE IS THAT ROND.DÉL NW LJUD.WÉRD HÉTEN. ~ 
THA STJURAR SEGATH LJV.WRD
MEN THAT IS WAN.SPRÉKE. ~

Som pappa har meddelt, 
så har de havneløse menneskene gått i gang 
og har bygd små hus 
innenfor borgens ringvoll. 
Derfor er området rundt nå kalt Ljudwerd [Leeuwarden]. 
Styrmennene sier Ljvwrd, 
men det er feiluttale.

BI MINA JUGED WAS.T ORE LAND
THAT BUTA THA HRING.DIK LÉID.
AL POL AND BROK.
MEN FRIA.S FOLK IS DIGER AND FLITICH.
HJA WRDON MOD NER WIRG
THRVCHDAM HJARA DOL TO THA BESTA LÉIDE.

I min ungdom var det andre landet 
som ligger utenfor ringvollen 
bare myr og sump. 
Men Frøyas folk er dyktige og flittige; 
de var (verken) trette eller slitne, 
fordi deres mål ledet til det beste.

THRVCH SLATA TO DELVANE
AND KADIKA TO MAKJANE FON THA GRVND
THÉR UT.A SLATA KÉM.
ALSA HAVON WI WITHER EN GODE HÉM
BUTA THA HRING.DIK.
THÉR THJU DANTE HETH FON EN HOF.
THRÉ {144} PÉLA ASTWARTH
THRÉ PÉLA SUD.WARTH
AND THRÉ PÉLA WÉST.WARTH MÉTEN. ~

Gjennom å grave grøfter 
og lage kystvoller av den grunnen 
som kom fra grøftene, 
så har vi igjen et godt hjem 
utenfor ringvollen – 
som har form av en hov, 
målt tre påler østover, 
tre påler sydover 
og tre påler vestover.

HJUD DÉGUM SEND WI TO DVANDE
A.PÉLA TO HÉJANDE.
VMB.ÉNE HAVE TO WINNANDE
AND MITH.ÉN VMB.VSA HRING.DIK TO BISKIRMENDE.
JEF.ET WERK RÉD SI.
SA SKILUN WI STJURAR UT.LVKA. ~

I dag driver vi med 
å banke (ned) vannpåler – 
for å få ei havn, 
og for med det samme å skjerme ringvollen vår. 
Når arbeidet er ferdig, 
da skal vi lokke ut styrmenn.

BI MIN JUGED STAND.ET HIR BJUSTRE OM.TO.
MEN JUD SEND THA HUSKES AL HUSA
THÉR AN RÉJA STAN.
AND LEK AND BREK
THÉR MITH ERMODE HIR IN GLUPTH WÉRON.
SEND THRVCH FLIT ABUTA DRÉVEN. ~

I min ungdom sto det dårlig til her, 
men i dag er de små husene dog hus 
som står på rekke, 
og feil og mangler 
som var glippet inn her med armod, 
er drevet ut med floden.

FON HIR UT MÉI ALLERA MANNALIK LÉRA
THAT WR.ALDA VSA AL.FODER
AL SINA SKEPSELA FOT.
MITS THAT HJA MOD HALDE
AND MANLIK OTHERUM HELPA WILLE.

Utav dette kan alle og enhver lære 
at Wralda, vår Alfoder [Allfostrer], 
nærer alle sine skapninger, 
såfremt at de opprettholder motet 
og vil hjelpe hverandre.

NV WIL IK VR FRISO SKRIVA. 
Nå vil jeg skrive om Friso

FRISO THÉR AL WELDICH WÉRE THRVCH SIN LJUD
WARTH AK TO VRSTE.GRÉVE KÉRN
THRVCH STAVEREN.S OMME.LANDAR.
HI SPOT MITH VSA WISA FON LAND.WÉR AND SÉ.KAMPA.
THÉRVMBE HETH.ER EN SKOL STIFT
HWÉR IN THA KNAPA FJUCHTA LÉRA
NÉI KRÉKALANDAR WISA.

Friso, som allerede var mektig gjennom sine folk, 
ble også valgt til øverste greve 
av Stâverens omlendere. 
Han harselerte med vår form for landevern og sjøkriging, 
derfor har han stiftet en skole 
hvor guttene lærer å slåss 
på krekalandsk vis. 

THAN IK LAV
THAT.I THAT DÉN HETH
VMB THAT JONGK.FOLK AN SIN SNOR TO BINDANE.
IK HAV MIN BROTHER THÉR AK HIN SKIKTH
THA.S NV THJAN JÉR LÉDEN.

Men jeg tror 
at han har gjort det 
for å binde ungfolket til snora si. 
Jeg har også sendt min bror dit – 
det er nå ti år siden. 

HWAND TOCHTIK
NV WI NÉNE MODER LONGER NAVT NAVE
VMBE THA ÉNEN AJEN THA ORE TO BISKIRMANDE
ACH IK DUBBEL TO WAKANE
THAT HI VS NÉN MASTER NE WARTH. ~ {145}

For jeg tenkte: 
nå som vi ikke har noen mor lenger 
til å skjerme den ene mot den andre, 
må jeg våke dobbelt (slik) 
at han ikke blir noen mester over oss. 

GOSA NETH VS NÉNE FOLGSTERE NOMETH.
HÉR VR NIL IK NÉN ORDÉL NE FELLA.
MEN HÉR SEND JETA ALDA ARG.THENKANDE MANNISKA
THÉR MÉNE THAT HJU.T THÉR.VR MITH FRISO ÉNIS WRDEN IS.

Gosa har ikke oppnevnt noen etterfølgerske for oss, 
derfor vil jeg ikke felle noen dom, 
men det er ennå gamle ille-tenkende mennesker 
som mener at hun derfor har blitt enig med Friso om det.

THA GOSA FALLEN WAS
THA WILDON THA LJUD FON ALLE WRDA
ÉNE OTHERE MODER KJASA.
MEN FRISO THÉR TO DVANDE WÉRE
VMB EN RIK TO FARA HIM SELVA TO MAKJANE
FRISO NE GÉRDE NÉN RÉD
NER BODO FON TEX.LAND.

Da Gosa var død, 
da ville folkene alle steder 
velge ei anna mor. 
Men Friso, som drev 
med å lage et rike for seg selv, 
ønsket ingen råd 
eller ordre fra Texland. 

AS THA BODON THÉRA LAND.SATUM TO HIM KÉMON
SPREK.I ANDE KÉTH.
GOSA SÉID.ER WAS FÉR.SJANDE WÉST.
AND WISER ALLE GRÉVA ETSÉMNE
AND THACH NÉDE HJU NÉN LJUCHT NER KLARHÉD
IN THJUSE SÉKE NE FVNDEN.

Da budene til landboerne kom til ham, 
talte han og sa: 
”Gosa”, sa han, ”har vært framsynt, 
og visere enn alle grever til sammen, 
og likevel hadde hun ikke funnet noe lys eller klarhet 
i sin sak. 

THÉRVMBE NÉDE HJU NÉNE MOD HAN
VMBÉNE FOLGSTERE TO KJASANE.
AND VMBÉNE FOLGSTERE TO KJASANE
THÉR TVIVELIK WÉRE
THÉR HETH HJU BALD IN SJAN.

Derfor hadde hun ikke hatt noe mot 
til å velge ei etterfølgerske, 
og til å velge ei etterfølgerske 
som var tvilsom, 
noe hun beklageligvis hadde innsett. 

THÉRVMBE HETH HJU
IN HJARA UTROSTE WILLE SKRÉVEN.
THAT IS JOW BÉTRE NÉNE MODER TO HAVANDE
AS ÉNE HWÉR VPP JO SELVA NAVT FORLÉTA NE MÉI.  

Derfor har hun 
i sin siste vilje skrevet 
at det er bedre for dere å ikke ha noen mor 
enn ei som dere ikke kan stole på.”

FRISO HÉDE FUL SJAN.
BI ORLOCH WAS.ER VPBROCHT.
AND FON THA HRENKUM AND LESTUM
THÉRA GVLUM AND FORSTUM
HÉD.ER KREK SA FUL LÉRED AND GETH
AS.ER NÉDICH HÉDE
VMBE THA ORA GRÉVA TO WÉIANDE
HWÉR HI HJAM WILDE. ~
SJAN HIR HO.R THÉR.MITH TO GVNGEN IS. ~ ~ ~ {146}

Friso hadde sett mye. 
Han var oppfostret med krig, 
og av renkene og listen 
til golerne og fyrstene 
hadde han lært og samlet 
akkurat så mye som var nødvendig 
for ham for å bringe de andre grevene 
hvor han ville. 
Se her hvordan han gikk i gang med det:

FRISO HÉDE HIR NE OTHER WIF NIMTH.
THJU TOGHATER FON WIL.FRÉTHE
BI SIN LÉVE WAS.ER VRSTE GRÉVA TO STAVEREN WÉST.
THÉR BI HÉDER TWÉN SVNA WNNEN
AND TWA TOGHTERA.

Friso hadde tatt (seg) ei anna hustru her – 
dattera til Wilfrêðe. 
I si tid [egtl. ‘i sitt liv’] var han den øverste greven av Staveren. 
Derigjennom hadde han fått to sønner 
og to døtre. 

THRVCH SIN BILÉID IS KORNÉLJA
SIN JONGSTE TOGHATER
MITH MIN BROTHER MANT.
KORNÉLJA IS WAN.FRIAS.
AND MOT KORN.HÉLJA SKRÉVEN WRDE. ~

Gjennom sin strategi er Kornêlja, 
hans yngste datter, 
gift med min bror [Hâchgâna].  
‘Kornêlja’ er dårlig frisisk 
og skal være skrevet ‘Kornhêlja’.

WÉ.MOD SIN ALDESTE
HETH.ER AN KAVCH BONDEN.
KAVCH THÉR AK BI HIM TO SKOLE GVNG
IS THI SVNV FON WICH.HIRTE
THENE GÉRT.MANNA KANING.

Wêmod, hans eldste, 
har han bundet til Kâvch. 
Kavch, som også gikk i skole hos ham, 
er sønnen til Wichhirte, 
den gêrtmanske [germanske] kongen. 

MEN KAVCH IS AK WAN.FRYA.S
AND MOT KAP WÉSA.
MEN KVADE TALE HAVON HJA MAR MITH BROCHT AS GODE SÉDA.

Men ‘Kavch’ er også dårlig frisisk, 
og skal være ‘Kâp’. 
Men de har brakt med (seg) mer gal tale enn gode sæder.

NV MOT IK MITH MINE SKÉDNESE A.BEFTA KÉRA. ~ ~ ~
AFRE GRATE FLOD
HWÉR.VR MIN TAT SKRÉVEN HETH.
WÉRON FÉLO JUTTAR AND LÉTNE
MITH EBBE UT.A BALDA JEFTA KWADE SÉ FORED.

Nå må jeg vende tilbake til mi historie. 
Etter den store oversvømmelsen [306-305 fvt.], 
hvorom min pappa har skrevet, 
ble mange jutter og lêtner [lettlendere] 
ført med ebba ut av Balda- [Det baltiske hav] eller Kwâdehavet [’Det vanskelige havet’].

BI KAT HIS GAT DRÉVON HJA IN HJARA KANA
MITH ISE VPPA THA DÉNE.MARKA FAST
AND THÉR.VP SEND HJA SITTEN BILÉWEN.
THÉR NÉRON NARNE NÉN MANNISKA AN.T SJOCHT.
THÉR VMBE HAVON HJA THAT LAND INT.
NÉI HJARA NOME HAVON HJA THAT LAND JUTTAR.LAND HÉTEN.

Ved Kâthisgat [Kattegat] drev de med sine båter 
fast i isen i Dênemarka [Danmark], 
og der har de blitt sittende. 
Det var ingensteds mennesker i sikte, 
derfor har de tatt landet. 
Etter deres navn har de kalt landet Juttarlând [Jylland].

AFTERNÉI KÉMON WEL FÉLO DENE.MARKAR TO BEK.
FON THA HAGA LANDUM.
MEN HISSA SETTON HJARA SELVA SUD.LIKER DEL.
AND AS THA STJURAR TO BEK KÉMON
THÉR NAVT VRGVNGEN NAVT NÉRON
GVNG THI ÉNA {147} MITH THA OTHERA
NÉI THA SÉ JEFTA É.LANDUM.

Etterpå kom saktens mange dênemarkere [dansker] tilbake 
fra høylandene, 
men disse slo seg ned sydligere. 
Og da de styrmennene kom tilbake 
som ikke hadde omkommet, 
dro den ene med den andre 
til Sê- eller Ê-landene [egtl. ‘sjø- eller vannlandene (dvs. øyene)’, med hvilket menes ’Sjælland med omkringliggende øyer].

THRVCH THISSE SKIKKING
MOCHTON THA JUTTAR THAT LAND HALDA
HWÉR.VPPA WR.ALDA RA WÉJAD HÉDE. ~
THA SÉ.LANDAR STJURAR
THAM HJARA SELVA MITH BLATE FISK NAVT HELPA NER NÉRA NILDE
AND THÉR EN ARGE GRINS HÉDE ANTHA GOLA.
THAM GVNGON DANA THA PHONISJAR SKÉPA BIRAWA. ~

Gjennom denne tilskikkelsen 
kunne juttene beholde det landet 
som Wralda hadde brakt dem til. 
De sêlandske [sjællandske] styrmennene, 
som ikke ville hjelpe eller ernære seg med bare fisk, 
og som hadde en veldig motvilje mot golerne [gallerne], 
de dro derfra for å berøve de phonisjiske [fønikiske] skipene.

ANTHA SUD.WESTER HERN FON SKÉN.LAND
HÉR LÉID LINDA.S.BURCH TO NOMATH LINDA.S.NOSE
THRVCH VSA A.POL STIFT
ALSA IN THIT BOK BISKRÉWEN STAT.

I det sydvestre hjørnet av Skênland [Skandinavia], 
der ligger Lindasburch – kalt Lindasnôse [Lindesnes], 
grunnlagt av vår Apol [Adelas sønn], 
slik det står beskrevet i boka.

ALLE KAD.HÉMAR AND OMME.LANDAR DANA.
WÉRON EFT FRIAS BILÉVEN.
MEN THRVCH THA LUST THÉRE WRÉKE AJEN THA GOLUM
AND AJEN THA KALTANA FOLGAR
GVNGON HJA MITHA SÉLANDAR SAMA DVAN.

Alle kystboere og omlendere derfra 
har forblitt ekte frisere, 
men gjennom lysten til hevn mot golerne 
og mot kälter-tilhengerne 
gikk de i felles ærend med sêlenderne. 

MEN THAT SAMA DVA N.ETH NEN STEK NAVT NE HALDEN.
HWAND THA SÉ.LANDAR HÉDE FELO MISLIKA PLÉGA
AND WEN.HÉDE OVIR NOMMEN FON THA WLA MAGJARUM.
FRYAS FOLK TO.N SPOT.

Men dette samarbeidet har ikke holdt stand, 
for sêlenderne hadde overtatt mange kvalme skikker 
og vaner fra de råtne magjarerne, 
til spott for Frøyas folk. 

FORTH GVNG EK TOFARA HIM SELVA RAWA
THACH JEF.ET TO PASE KÉM
THAN STANDON HJA MANLIK OTHERUM TRVLIK BI. ~ ~ ~

Videre gikk enhver for seg selv og røvet; 
men hvis det kom til å passe, 
da sto de trofast ved hverandre.

THACH TO THA LESTA BIJONDON THA SÉ.LANDAR
BREK TO KRÉJANDE AN GODA SKÉPA.
HJARA SKIP.MAKAR WERON OMKVMEN
AND HJARA WALDA WÉRON 
MITH GRVND AN AL FON.T LAND OF.FAGED. {148}

Men til sist begynte sêlenderne 
å få mangel på gode skip. 
Skipsbyggerne deres var omkommet 
og skogene deres var 
feid bort fra landet med grunn og alt.

NV KÉMON THÉR VNWARLINGEN THRI SKÉPA
BI THA HRING.DIK FON VSA BURCH MÉRA.
THRVCH THA INBRÉKA VSRA LANDUM
WÉRON HJA VRDVALED
AND THA FLI.MVDA MIS.FAREN.

Nå kom det uvarslet tre skip 
og fortøyde ved ringvollen til vår borg [Ljudgârda/Leeuwarden]. 
På grunn av innbruddene i våre land 
ble de forvillet 
og feilseilte Flímvda [nå munningen av IJsselmeer].

THI KAP.MAN THÉR MITH.SVNDEN WAS.
WILDE FON VS NYA SKÉPA HA.
THÉRTO HÉDON HJA MITH.BROCHT ALLERLÉJA KESTLIKA WÉRA
THÉR HJA RAWED HÉDON FON THA KALTANAR LANDUM
AND FON THA PHONISJAR SKÉPUM.

Kjøpmannen som var medsendt 
ville ha nye skip av oss. 
Til det hadde de brakt med allslags kostbare varer 
som de hadde røvet fra Kälterlandene 
og fra de fønikiske skipene. 

NÉIDAM WY SELVA NÉNE SKÉPA NAVT N.ÉDE.
JÉF IK HJAM FLINGKA HORSA
AND FJVWER WÉPENDE RIN.BODON MITH. NEI FRISO.
HWAND TO STAVEREN AND ALLINGEN THAT ALDER.GA
THÉR WRDON THA BESTA WÉR.SKÉPA MAKED.
FON HERDE ÉKEN WOD
THÉR NIMMERTHE NÉN ROT AN NE KVM.

Ettersom vi selv ikke hadde noen skip, 
ga jeg dem spreke hester 
og fire bevæpnede ilbud med til Friso; 
for i Stâveren og langs Aldergâ [Oudegouw], 
der ble de beste krigsskipene lagd – 
av hardt eiketre 
som det aldri kommer noen råte på. 

THAHVILA THA SÉ.KAMPAR BI MY BYDE.
WÉRON SVME JUTTAR NÉI TEX.LAND FAREN.
AND DANA WÉRON HJA NÉI FRISO WÉSEN.

Mens sjøkrigerne ventet hos meg, 
var noen jutter dratt til Texland [Texel], 
og derfra hadde de vært hos Friso.

THA SÉ.LANDAR HÉDON 
FELO FON HJARA STORESTE KNAPUM RAWED
THI MOSTON VPPA HJARA BENKA ROJA.
AND FON HJARA STORESTE TOGHTERA
VMB THÉR BI BERN TO TÉJANDE.

Sêlenderne [sjællenderne] hadde 
røvet mange av deres sterkeste gutter, 
som måtte ro på deres benker; 
og (mange) av deres sterkeste døtre, 
for å avle barn med. 

THA STORA JUTTAR NE MOCHTON.ET NAVT TO WÉR.RANE
THRVCHDAM HJA NÉNE GODE WÉPNE NAVT N.ÉDE.
THA HJA HJARA LÉTH TELAD HÉDE
AND THÉRVR FÉLO WORDON WIXLAD WÉRON.
FRÉJE FRISO TO THA LESTA
JEF HJA NÉNE GODE HAVE IN HJARA GA NAVT N.ÉDE.

De sterke juttene kunne ikke avverge det, 
fordi de ikke hadde noen gode våpen. 
Da de hadde fortalt om sin lede, 
og mange ord derfor ble vekslet, 
spurte Friso til sist 
om de ikke hadde noen gode havner i sin region.

O. JES {149} ANDERON HJA.
ÉNE BESTA ÉN.
ÉNE THRVCH WR.ALDA SKÉPEN.
HJU IS NET KREK LIK JOW BJAR.KRUK THÉR.
HJRA HALS IS ENG
THA IN HJRA BALG KANNATH WEL
THVSANDA GRATE KANA LIDSA.

”Å ja”, svarte de, 
”ei god ei – 
ei skapt av Wralda [Limfjorden]. 
Den er nettopp helt lik deres ølkrus. 
Halsen dens er trang, 
men i dens buk kan vel 
tusen store båter ligge. 

MEN WI NAVATH NÉNA BURCH NER BURCH.WÉPNE
VMBE THA RAW.SKÉPA THÉR UT TO HALDANE.
THAN MOSTEN JOW GVNST MAKJA SÉIDE FRISO.
GOD RÉDEN ANDERON THA JUTTAR,
MEN WI N.AVATH NÉNE AMBACHT.ES.LJUD NER BVW.ARK.
WI ALLE SEND FISKAR AND JUTTAR.
THA ORA SEND VRDRVNKEN
JEFTA NÉI HA HAGA LANDUM FLJUCHT.

Men vi har ingen borg eller borgvåpen 
for å holde røverskipene ute derfra.” 
”Da må dere heller lage”, sa Friso. 
”Godt rådet”, svarte juttene, 
”men vi har ikke noen handverksfolk eller byggeredskaper – 
vi er alle fiskere og juttere. 
De andre er druknet 
eller flyktet til høylandene.”

MIDLAR HWILA HJA THUS KALTA.
KÉMON MINA BODON
MITHA SÉ.LANDAR HÉRA ET SINA HOVE. ~

Mens de pratet slik, 
kom mine bud 
med de sêlandske herrene til gården hans.

HIR MOST NW LETTA
HO FRISO ALLE TO BIDOBBE WISTE
TO NOCHT FON BÉDE PARTJA
AND TO BATE FON SIN AJN DOL. ~

Her må nå iakttas 
hvordan Friso visste å dupere alle, 
til glede for begge parter 
og til fordel for sitt eget mål. 

THA SÉ.LANDAR SÉIDER TO.
HJA SKOLDON JÉRLIKES FIFTECH SKÉPA HAVA.
NÉI FASTA MÉTUM AND NÉI FASTA JELDUM.
TO HRÉD MITH ISERE KÉDNE
AND KRANBOGUM AND MITH FVLLE TJUCH
ALSA FAR WÉR.SKÉPA HOF AND NÉDLIK SI.

Han sa til sêlenderne 
at de skulle ha femti skip årlig, 
til faste mål og faste priser – 
utrustet med jernkjeder 
og tranebuer [armbrøster], og med full rigg 
som er påkrevd og nødvendig for krigsskip. 

MEN HA JUTTAR SKOLDON HJA THAN MITH FRÉTHE LÉTA.
AND ALLET FOLK THAT TO FRYA.S BERN HÉRED.
JA HI WILDE MAR DVA.
HI WILDE AL VSA SÉ.KAMPAR UT NÉDA
THAT HJA SKOLDE MITH.FJUCHTA AND RAWA.

Men juttene skulle de så la i fred, 
og alt folket som hørte til Frøyas barn. 
Ja, han ville gjøre mer – 
han ville nøde ut alle våre sjøkrigere – 
at de skulle slåss med og røve.

THA THA SÉ.LANDA WÉI BRIT {150} WÉRON
THA LÉT.ER FJUWERTICH ALDA SKÉPA TO LAJA
MITH BURCH.WÉPNE. WOD. HIRBAKEN STÉN.
TIMBER.LJUD MIRTSELÉRA AND SMÉDA
VMBE THÉRMITH BURGA TO BVWANDE.

Da sêlenderne var dratt av sted, 
da lot han førti gamle skip lastes 
med borgvåpen, tre(virke), hardbakt stein, 
tømmerfolk, murere og smeder – 
for med det å bygge borger. 

WITTO. THAT IS WITTE.
SIN SVNV SAND HI MITH VMB TO SJANANDE.
HWAT THÉR AL FAR FALLEN IS.
N.IS MY NAVT NI MELD.
MEN SA FUL IS MI BAR WRDEN. ~

Witto – det er ’hvit’, 
hans sønn – sendte han med for å se til. 
Hva som har foregått der alt sammen 
har ikke blitt meldt meg, 
men så mye er åpenbart for meg: 

AN BYDE SIDA THÉRE HAVES.MVDE
IS ÉNE WITH.BURCH BVWED.
THÉR IN IS FOLK LÉID
THAT FRISO UTA SAXANA MARKA TACH.

På begge sider av sundet 
er det bygd en tvangsborg [Hals og Aggersborg];
i dem er folk forlagt 
som Friso trakk fra Saxanamarka [Sachsen].

WITTO HETH SJUCHT.HIRTE BIFRÉJAD
AND TO SIN WIF NOMEN.
WIL.HIM ALSA HÉTE HJRA TAT.
HI WAS VRESTE ALDERMAN THÉRA JUTTAR.
THAT IS VRSTE GRÉVETMAN JEFTA GRÉVE.
WILHEM IS KIRT AFTER STURVEN
AND WITTO IS IN SIN STÉD KOREN.

Witto har fridd til Sjuchtherte 
og tatt henne til sin hustru. 
Wilhim [Wilhelm], det heter hennes pappa – 
han var juttenes øverste oldermann, 
det vil si øverste grietmann eller greve. 
Wilhim døde kort etter, 
og Witto ble valgt i hans sted.