Norwegian translation by Hans Olav Lien, inserted here within the original text, transcribed by me
[Fra Apollânja Overa Lindas skrifter:]
{097/29}
THJU FORM.LÉRE THÉR IS HWRYTEN
INUTERE WACH THÉR BURCH.TORE
NIS NAVT WITHER ESKRÉVEN
IN THAT BOK THÉRA ADELA.FOLLISTAR.
Første-læra som er skrevet
inn i veggen på borgtårnet
er ikke skrevet
av i Adelas tilhengeres bok.
HWÉRVMBE THET LÉTEN IS
NÉT IK NAVT TO SKRIWAND.
THA THIT BOK IS MIN AIN {98}
THÉRVMBE WIL IK HJA THÉR INNA SETTA
TO WILLE MINRA MAGUM.
Hvorfor det er unnlatt,
vet jeg ikke å skrive om.
Da denne boka er mi eiga
vil jeg derfor sette den inn
der etter ønske fra mine slektninger.
FORM.LÉRE.
ALLE GOD MINNANDA FRYA.S BERN SY HELD.
HWAND THRVCH THAM SKILET SÉLICH WERTHA VP JRTHA.
LÉR AND KÉTH TO THA FOLKUM.
FØRSTE-LÆRE
Alle godhetselskende Frøyas barn, vær hilset!
For gjennom dem skal det være salig på Jrða [Jorda].
Lær og forkynn til folkene:
WR.ALDA IS THET ALDER.ALDESTA JEFTHA OVER.ALDESTA.
HWAND THET SKOP ALLA THINGA.
Wralda [Verden] er det aller eldste eller ur-eldste,
for det skapte alle ting.
WR.ALDA IS ELLA IN ELLA.
HWAND THET IS ÉVG AND VN.ENDLIK.
Wralda er alt i alle,
for det er evig og uendelig.
WR.ALDA IS OVERAL AINWARDICH.
MEN NARNE TO BISJA.
THÉRVMBE WARTH HETH WÉSA GAST HÉTEN.
Wralda er overalt nærværende,
men ingensteds å øyne,
derfor har vesenet blitt kalt ånd.
AL HWAT WI FON HIM SJA MUGE SEND THA SKEPSELA
THÉR THRVCH SIN LÉVA KVME AND WITHER HENNE GA.
HWAND INUT WR.ALDA KVMATH ALLE THINGA
AND KÉRATH ALLE THINGA.
Alt hva vi ser av ham vil være de skapelsene
som kommer gjennom hans liv og vandrer hen igjen,
for fra Wralda kommer alle ting
og vender alle ting tilbake.
FONUT WR.ALDA KVMTH.T.ANFANG ANDET ENDE
ALRA THINGA GÉITH IN IM VPPA.
Fra Wralda kommer begynnelsen og enden,
alle ting går opp i ham.
WRALDA IS THET ÉNE ELLA.MACHTIGA WÉSA.
HWAND ALLE ORE MACHT IS FON HIM LÉNAD
AND KÉRATH TO HIM WITHER.
Wralda er det ene allmektige vesen,
for all annen makt er lånt fra ham
og vender tilbake til ham.
INUT WRALDA KVMATH ALLE KREFTA
AND ALLE KREFTA KÉRATH TO HIM WITHER.
HÉRVMBE IS HI ALLÉNA THETH SKEPPANDE WÉSA
AND THÉR NIS NAWET ESKÉPEN BUTA HIM.
Fra Wralda kommer alle krefter,
og alle krefter vender tilbake til ham.
Derfor er han alene det skapende vesen,
og det er intet skapt utenom ham.
WR.ALDA LÉIDE ÉVGE SETMA
THET IS ÉWA
IN ALET ESKÉPNE
AND THÉR NE SEND NÉN GODE SETMA
JEFTHA HJA {99} MOTON THÉR NÉI TAVLIKT WÉSA.
Wralda la evige ordninger
som er lover
i alt det skapte;
og det er enten ingen gode (for)ordninger,
eller de må være sammenstilt av dette.
MEN AFSKÉN ELLA IN WRALDA SY.
THA BOSHÉD THÉRA MANNISKA NIS NAVT FON HIM.
BOSHÉD KVMTH THRVCH LOMHÉD VNDIGERHÉD AND DVMHÉD.
THÉRVMBE KAN HJU WEL THA MANNISKA SKADA.
WR.ALDA NIMMER.
Men skjønt alt er i Wralda,
er menneskenes ondskap ikke fra ham.
Ondskap kommer gjennom latskap, uforsiktighet og dumhet,
derfor kan de godt skade menneskene,
men aldri Wralda.
WR.ALDA IS THJU WISHÉD
AND THA ÉWA THÉR HJU TAVLIKT HETH.
SEND THA BOKA WÉRUT WY LÉRA MUGE.
AND THÉR NIS NÉNE WISHÉD TO FINDANDE NER TO GARJANDE BUTA THAM.
Wralda er visdommen,
og de lovene som han har sammenstilt,
er de bøkene hvorfra vi kan lære,
og det er ingen visdom verken å finne eller samle uten dem.
THA MINNISKA MUGON FÉLO THINGA SJA.
MEN WR.ALDA SJATH ALLE THINGA.
Menneskene kan se mange ting,
men Wralda ser alle ting.
THA MANNISKA MUGON FÉLO THINGA LÉRA.
MAN WR.ALDA WÉT ALLE THINGA.
Mennesker kan lære mange ting,
men Wralda vet alle ting.
THA MANNISKA MUGON FÉLO THINGA VNTSLUTA.
MEN TO FARA WRALDA IS ELLA ÉPNED.
Menneskene kan avdekke mange ting,
men framfor Wralda er allting åpnet.
THA MANNISKA SEND MANNALIK AND BERLIK.
MEN WRALDA SKEPTH BÉDE.
Menneskene er mannlige og kvinnelige,
men Wralda skapte begge.
THA MINNISKA MINNATH AND HATATH.
THA WRALDA IS ALLÉNA RJUCHTFÉRDICH.
THÉRVMBE IS WRALDA ALLÉNA GOD.
AND THÉR NE SEND NÉNE GODA BUTA HIM.
Menneskene elsker og hater,
men Wralda er alene rettferdig.
Derfor er Wralda alene god/gud,
og det er ingen goder/guder foruten ham.
MITH THET JOL WANDELATH AND WIXLATH ALLET ESKÉPENE.
MEN GOD IS ALLÉNA VNFORANDERLIK.
Med hjulet forvandles og veksles alt det skapte,
men godhet/Gud er alene uforanderlig.
THRVCH THAT WRALDA GOD IS
ALSA NE MÉI HI AK NAVT FOR ANDERJA.
AND THRVCH THET ER BILYWAT.
THÉRVMBE IS HY ALLÉNA. WÉSA.
AND AL ET ORA SKIN. {100}
Gjennom at Wralda er god/Gud,
så kan han heller ikke forandres;
og gjennom at han forblir,
er han derfor alene væren
og alt det andre skinn.
THET OTHERA DÉL FONRE FORM.LÉR.
EMONG FINDA.S FOLK SEND WAN.WISA.
THÉR THRVCH HJARA OVER.FINDINGRIKHÉD AL SA ARG SEND EWERDEN
THAT HJA HJARA SELVA WIS MAKJA AND THA INEWIDA BITJUGA
THAT HJA THET BESTA DÉL SEND FON WR.ALDA.
THET HJARA GAST THET BESTE DÉL IS FON WR.ALDA.S GAST
AND THET WR.ALDA ALLÉNA MÉI THANKJA THRVCH HELPE HJAR.IS BRYN.
DEN ANDRE DELEN AV FØRSTE-LÆRA
Blant Findas folk er det vankundige
som gjennom sin overoppfinnsomhet har blitt så onde
at de gjør seg selv vise og lar de innvidde påstå
at de er den beste delen av Wralda;
at deres ånd er den beste delen av Wraldas ånd
og at Wralda bare kan tenke ved hjelp av deres hjerner.
THAT AIDER SKEPSLE EN DÉL IS FON WR.ALDA.S VNENDLIK WÉSA
THAT HAVON HJA FON VS GABAD.
At enhver skapning er en del av Wraldas uendelige vesen,
det har de stjålet fra oss.
MEN HJARA FALXE RÉDNE AND HJARA TAMLASE HACH.FAREN HÉD
HETH RA VPPEN DWALWÉI BROCHT.
Men deres falske resonneringer og deres tøylesløse høyttravenhet
har brakt dem på villspor.
WÉRE HJARA GAST WR.ALDA.S GAST
SA SKOLDE WR.ALDA ÉL DVM WÉSA
IN STÉDE FON LICHT AND WIS.
Var deres ånd Wraldas ånd,
da skulle Wralda være helt dum
istedenfor opplyst og vis.
HWAND HJARA GAST SLAVTH HIM SELVA IMMER OF
VMBE SKÉNE BYLDA TO MAKJANDE
THÉR Y AFTERNÉI ANBID.
For deres ånd anstrenger seg for alltid
å lage skjønne bilder,
som de etterpå tilber.
MEN FINDAS FOLK IS EN ARG FOLK.
HWAND AFSKÉN THA WAN.WISA THÉRA. HJARA SELVA WIS MAKJA
THAT HJA DROCHTNE SEND.
Men Findas folk er et argt folk,
for skjønt deres vankundige gjør seg selv vise –
at de er Herrer,
SA HAVON HJA TO FARA THA VN.EWIDA FALXA DROCHTNE.ESKÉPEN.
TO KÉTHANDE ALLER WÉIKES
THAT THISSA DROCHTNE WRALDA ESKÉPEN HAVE.
MITH AL HWAT THÉR INNE IS.
så har de for de uinnvidde skapt falske Herrer,
for allevegne å forkynne
at disse Herrene har Wralda skapt,
med alt hva deri er,
GIRIGA DROCHTNE FVL NID AND TORN.
THAM ÉRATH AND THJANATH WILLATH WÉSA. THRVCH THA MANNISKA.
THÉR BLOD AND OFFER WILLA AND SKAT {101} ASKJA.
griske Herrer fulle av nid og vrede,
som vil bli æret og tjent av menneskene,
som vil blod og offer og som spør om rikdom.
MEN THI WAN.WISA FALXA MANNA
THAM HJARA SELVA GODIS SKALKA JEFTHA PRESTERA NOMA LÉTA.
BURATH AND SAMNATH AND GETTHATH ALDAM TOFARA DROCHTNE
THÉRER NAVT NE SEND VMBET SELVA TO BIHALDANDE.
Men de vankundige og falske mennene,
som lar seg kalle Guds tjenere eller prester,
krever inn og samler og hamstrer alt for Herrer
som ikke er der for selv å beholde det.
ALDAM BIDRIWATH HJA MITH EN RUM EMOD.
THRVCHDAM HJA HJARA SELVA DROCHTNE WANE
THÉR AN NINMAN ANDERT SKELDICH NE SEND.
Alt sammen bedriver de med god samvittighet,
idet at de innbiller seg å selv være Herrer
som ikke er svar skyldig til noen.
SEND THÉR SVME THAM HJARA RENKA FRODA ANDET BAR MAKJA
ALSA WRDON HJA THRVCH HJARA RAKKERA FAT
AND VMBIRA LASTER VRBARNAD
ELLA MITH FÉLO STATSKA PLÉGUM
HJARA FALXA DROCHNE TO.N ÉRE.
MEN IN TRVTH.
ALLÉNA THÉRVMBE THAT HJA.RA NAVT SKADA NE SKOLDE.
Er det noen som forstår deres renker og gjør det kjent,
så blir de fanget av deres rakkere
og brent for deres ærekrenkelse,
alt med mange statelige seremonier,
til ære for deres falske Herrer.
Men i sannhet
bare for at de selv ikke skulle skades.
~ TILTHJU VSA BERN NW WÉPNED MUGE WÉSA
TOJENST HJARA DROCHTEN LIKA LÉRE
ALSA HAGON THA FANNA HJAM FON BUTA TO LÉRANDE
HWAT HIR SKIL FOLGJA.
For at våre barn nå skal være væpnet mot
deres avgudelige lære,
så hører det til jomfruene å lære dem utenat
hva her skal følge:
WRALDA WAS ÉR ALLE THINGA.
AND NÉI ALLE THINGA SKIL ER WÉSA.
WRALDA IS ALSA ÉVG
AND HI IS VNENDELIK.
THERVMB NIS THÉR NAWET BUTA HIM.
”Wralda var før alle ting,
og etter alle ting skal han være.
Wralda er altså evig,
og han er uendelig,
derfor er det intet utenfor ham.
THRVCH UT WR.ALDA.S LÉVA WARTH TID AND ALLE THINGA BERN.
AND SIN LÉVA NIMTH TID AND ALLE THINGA WÉI.
Utav Wraldas liv ble tid og alle ting født,
og hans liv tar tid og alle ting bort.”
THISSA SÉKA MOTON KLAR AND BAR MAKAD WRDA BY ALLE WISA.
SA HAT HJAT ANOTHERA BITHJUTA AND BIWISA MUGE.
IST SA FAR WNNEN.
SA SÉITH MAN FORTHER.
Disse sakene må gjøres klare og tydelige på alle vis,
slik at de for andre skal kunne tydeliggjøre og overbevise.
Har det kommet så langt,
da sier man videre:
HWAT THUS VSA OMME.FANG TREFT
ALSA SEND WY EN DÉL FON WRALDAS {102} VNENDELIK WÉSA.
ALSA THA OMMEFANG FON ALET SKÉPENE.
”Hva således gjelder vår eksistens,
så er vi en del av Wraldas uendelige vesen,
lik eksistensen til alt det skapte;
THACH HWAT ANGA VSA DANTE
VSA AINSKIPA VSA GAST
AND AL VSA BITHANKINGA
THISSA NE HÉRA NAVT TO THET WÉSA.
men hva angår vår skikkelse,
våre egenskaper, vår ånd
og alle våre overveielser,
disse hører ikke til vesenet.”
THIT ELLA SEND FLIUCHTICHA THINGA
THAM THRVCH WR.ALDA.S LÉVA FORSKINA.
THACH THÉRTHRVCH SIN WISHÉD SADANE
AND NAVT OWERS NAVT NE FORSKINA.
Det er alt (sammen) flyktige ting
som kommer til syne gjennom Wraldas liv,
men som slik kommer til syne gjennom hans visdom,
og ikke annerledes.
MEN THRVCHDAM SIN LÉVA STÉDES FORTH.GA
ALSA NE MÉI THÉR MAWET VPPA SIN STÉD NAVT BILIWA.
THÉRVMBE FORWIXLATH ALLE ESKÉPNE THINGA FON STÉD.
FON DANTE AND AK FON THANKWISA.
Men gjennom det at hans liv stadig går videre,
så kan intet forbli på sin plass,
derfor forandrer alle skapte ting på sted,
på skikkelse og også på tenkesett.
THERVMBE NE MÉI JRTHA SELVA
NER ENG SKEPSLE NI SEDSA
IK BEN. MEN WEL IK WAS.
Derfor kan verken Jrða selv,
eller noen skapning si:
”Jeg er”, men heller ”Jeg var”.
AK NE MÉI NÉN MANNISKA NAVT NE SEDSA
IK THANK.MEN BLAT IK THOCHTE.
Og så kan intet menneske si:
”Jeg tenker”, men blott ”Jeg tenkte”.
THI KNAP IS GRATER AND OWERS
AS THA.R BERN WÉRE.
HY HETH ORA GÉRTNE.
TOCHTA AND THANKWISA.
Gutten er større og annerledes
enn da han var barn.
Han har andre ønsker,
lidenskaper og tenkemåter.
THI MAN EN TAT IS AND THANKTH OWERS
AS THA.R KNAP WÉRE.
ÉVIN THA ALDA FON DÉGUM.
THAT WÉT ALLERA MANNELIK.
Mannen og faren er og tenker annerledes
enn da han var gutt.
Likeså den gamle av dage.
Det vet alle og enhver.
SA HWERSA ALLERA MANNALIK NW WÉT AND JECHTA MOT
THAT HY ALON WIXLATH
SA MOT HY AK BIJECHTA
THAT ER JAHWEDER AGEBLIK WIXLATH.
Hvis alle og enhver nå vet og må tilstå
at han stadig veksler,
så må han óg medgi
at han veksler hvert øyeblikk,
AK THAHWILA.R SÉID IK BEN.
AND THAT SINA THANK.BYLDA WIXLE
THA HWILER SÉID IK THANK.
og idet han sier: ”Jeg er”,
og at hans tankebilder veksler
mens sier han: ”Jeg tenker”.
INSTÉDE THAT WY
THA ARGA FINDAS ALTHUS VN.WÉRTHLIK AFTERNÉI {103} SNAKKA AND KALTA.
IK BEN. JEFTHA WEL. IK BEN THET BESTE DÉL WR.ALDI.S.
JA THRVCH VS ALLÉNA MÉI.R THANKJA.
SA WILLATH WY KÉTHA WR.AL AND ALLER.WÉIKES
WÉR ET NÉDLIK SY.
Istedenfor at vi
således uverdig snakker og plaprer etter de onde findaene:
”jeg er”, eller kanskje ”jeg er den beste delen av Wralda,
ja gjennom oss alene kan han tenke”,
så vil vi forkynne overalt og allevegne
hvor det er nødvendig:
WY FRYA.S BERN SEND FORSKINSLA THRVCH WR.ALDA.S LÉVA.
BY T.ANFANG MIN AND BLAT.
THACH IMMER WARTHANDE AND NAKANDE TO FVLKVMENLIKHÉD.
SVNDER A SA GOD TO WRDA AS WR.ALDA SELVA.
”Vi, Frøyas barn, er foreteelser ved Wraldas liv;
i begynnelsen små og nakne,
men alltid værende og nærmende til fullkommenhet,
uten noensinne å bli så god som Wralda selv.”
VSA GAST NIS NAVT WR.ALDAS GAST.
HI IS THÉRFON ALLÉNA EN AFSKINSLE.
Vår ånd er ikke Wraldas ånd,
den er bare et gjenskinn av den.
THA WR.ALDA VS SKOP
HETHER VS IN THRVCH SINE WISHÉD.
BRYN. SINTUGA. HUGJA AND FÉLO GODA AINSKIPA LÉNAD.
HIRMÉI MUGON WY SINA SKEPSELA AND SIN ÉWA BITRACHTA.
THÉROF MUGON WY LÉRA AND THÉRVR MUGON WY RÉDA.
ELLA AND ALLÉNA TO VS AIN HELD.
Da Wralda skapte oss,
lånte han igjennom sin vishet
oss hjerne, sanser, hukommelse og mange gode egenskaper.
Hermed kan vi betrakte hans skapelse og hans lover.
Av det kan vi lære og over det kan vi reflektere,
alt og alene til vårt eget velvære.
HÉDE WR.ALDA VS NÉNE SINNA JÉVEN
SA NE SKOLDE WY NARNE OF NÉTA
AND WY SKOLDE JETA REDDALASER AS EN SÉ.KWALE WÉSA.
THÉR FORTH DRYVEN WARTH.
THRVCH EBBE AND THRVCH FLOD.
Hadde Wralda ikke gitt oss noen sinn,
da skulle vi ikke vite av noe,
og vi skulle være like rådløse som en sjømanet,
som blir drevet framover
av ebbe og av flo.
"TRACES OF OUR ANCESTORS" ~ Oera Linda translations and sources
19 September 2013
10 August 2013
6c. Norsk
Norsk oversettelse av Hans Olav Lien (2013)
{143}
...? MIN ÉTHLA HAVON IN AFTER
THIT BOK SKRÉVEN.
THIT WIL IK BOPPA ELLA DVA.
VMBE THAT.ER IN MIN STAT NÉN BURCH OVIR IS.
HWÉR IN THA BÉRTNESA
VPSKRÉVEN WRDE LIK TOFARA. ~
Mine foreldre har skrevet
denne boka etter tur.
Dette vil jeg framfor alt gjøre
fordi det i min stat ikke er noen borg tilbake
hvori hendelsene
blir skrevet opp, lik tidligere.
MIN NOME IS KONE.RÉD.
MIN TAT.HIS NOME WAS FRÉTHO.RIK.
MIN MEM.HIS NOME WIL.JOW.
AFTER TAT.HIS DAD
BEN IK TO SINA FOLGAR KÉREN.
AND THA.K FIFTICH JÉR TELDE
KAS MEN MY TO VRSTE GRÉVET.MAN. ~
Mitt navn er Konerêd [Konrad],
min pappas navn var Frêðorik,
min mammas navn, Wiljow.
Etter pappas død
ble jeg valgt til hans etterfølger,
og da jeg var femti år
valgte man meg til øverste grietmann.
MIN TAT HETH SKRÉVEN
HO THA LINDA.WRDA
AND THA LJUD.GARDNE VRDILGEN SEND.
LINDA.HÉM IS JETA WÉI.
THA LINDA.WRDA FAR EN DÉL.
THA NORTH.LIKA LJUD.GARDNE
SEND THRVCH THENE SALTA SÉ BIDELVEN.
THAT BRUWSENDE HEF
SLIKTH ANTHA HRING.DIK THÉRE BURCH. ~
Min pappa har skrevet
hvordan Đa Lindawrda ['Lindastedene']
og Đa Ljudgârdne ['Folkehagene'] er rasert.
Lindahêm [Kuinre] er også vekk –
Đa Lindawrda for en del(s vedkommende).
De nordlige Ljudgârdne
er begravd av den salte sjøen.
Det brusende havet
slikker mot borgens ringvoll.
LIK TAT MELTH HETH
SA SEND THA HAVA.LASA MANNISKA TO GVNGEN
AND HAVON HUSKES BVWED
BINNA THA HRING.DIK THÉRE BURCH.
THÉRVMBE IS THAT ROND.DÉL NW LJUD.WÉRD HÉTEN. ~
THA STJURAR SEGATH LJV.WRD
MEN THAT IS WAN.SPRÉKE. ~
Som pappa har meddelt,
så har de havneløse menneskene gått i gang
og har bygd små hus
innenfor borgens ringvoll.
Derfor er området rundt nå kalt Ljudwerd [Leeuwarden].
Styrmennene sier Ljvwrd,
men det er feiluttale.
BI MINA JUGED WAS.T ORE LAND
THAT BUTA THA HRING.DIK LÉID.
AL POL AND BROK.
MEN FRIA.S FOLK IS DIGER AND FLITICH.
HJA WRDON MOD NER WIRG
THRVCHDAM HJARA DOL TO THA BESTA LÉIDE.
I min ungdom var det andre landet
som ligger utenfor ringvollen
bare myr og sump.
Men Frøyas folk er dyktige og flittige;
de var (verken) trette eller slitne,
fordi deres mål ledet til det beste.
THRVCH SLATA TO DELVANE
AND KADIKA TO MAKJANE FON THA GRVND
THÉR UT.A SLATA KÉM.
ALSA HAVON WI WITHER EN GODE HÉM
BUTA THA HRING.DIK.
THÉR THJU DANTE HETH FON EN HOF.
THRÉ {144} PÉLA ASTWARTH
THRÉ PÉLA SUD.WARTH
AND THRÉ PÉLA WÉST.WARTH MÉTEN. ~
Gjennom å grave grøfter
og lage kystvoller av den grunnen
som kom fra grøftene,
så har vi igjen et godt hjem
utenfor ringvollen –
som har form av en hov,
målt tre påler østover,
tre påler sydover
og tre påler vestover.
HJUD DÉGUM SEND WI TO DVANDE
A.PÉLA TO HÉJANDE.
VMB.ÉNE HAVE TO WINNANDE
AND MITH.ÉN VMB.VSA HRING.DIK TO BISKIRMENDE.
JEF.ET WERK RÉD SI.
SA SKILUN WI STJURAR UT.LVKA. ~
I dag driver vi med
å banke (ned) vannpåler –
for å få ei havn,
og for med det samme å skjerme ringvollen vår.
Når arbeidet er ferdig,
da skal vi lokke ut styrmenn.
BI MIN JUGED STAND.ET HIR BJUSTRE OM.TO.
MEN JUD SEND THA HUSKES AL HUSA
THÉR AN RÉJA STAN.
AND LEK AND BREK
THÉR MITH ERMODE HIR IN GLUPTH WÉRON.
SEND THRVCH FLIT ABUTA DRÉVEN. ~
I min ungdom sto det dårlig til her,
men i dag er de små husene dog hus
som står på rekke,
og feil og mangler
som var glippet inn her med armod,
er drevet ut med floden.
FON HIR UT MÉI ALLERA MANNALIK LÉRA
THAT WR.ALDA VSA AL.FODER
AL SINA SKEPSELA FOT.
MITS THAT HJA MOD HALDE
AND MANLIK OTHERUM HELPA WILLE.
Utav dette kan alle og enhver lære
at Wralda, vår Alfoder [Allfostrer],
nærer alle sine skapninger,
såfremt at de opprettholder motet
og vil hjelpe hverandre.
NV WIL IK VR FRISO SKRIVA.
Nå vil jeg skrive om Friso
FRISO THÉR AL WELDICH WÉRE THRVCH SIN LJUD
WARTH AK TO VRSTE.GRÉVE KÉRN
THRVCH STAVEREN.S OMME.LANDAR.
HI SPOT MITH VSA WISA FON LAND.WÉR AND SÉ.KAMPA.
THÉRVMBE HETH.ER EN SKOL STIFT
HWÉR IN THA KNAPA FJUCHTA LÉRA
NÉI KRÉKALANDAR WISA.
Friso, som allerede var mektig gjennom sine folk,
ble også valgt til øverste greve
av Stâverens omlendere.
Han harselerte med vår form for landevern og sjøkriging,
derfor har han stiftet en skole
hvor guttene lærer å slåss
på krekalandsk vis.
THAN IK LAV
THAT.I THAT DÉN HETH
VMB THAT JONGK.FOLK AN SIN SNOR TO BINDANE.
IK HAV MIN BROTHER THÉR AK HIN SKIKTH
THA.S NV THJAN JÉR LÉDEN.
Men jeg tror
at han har gjort det
for å binde ungfolket til snora si.
Jeg har også sendt min bror dit –
det er nå ti år siden.
HWAND TOCHTIK
NV WI NÉNE MODER LONGER NAVT NAVE
VMBE THA ÉNEN AJEN THA ORE TO BISKIRMANDE
ACH IK DUBBEL TO WAKANE
THAT HI VS NÉN MASTER NE WARTH. ~ {145}
For jeg tenkte:
nå som vi ikke har noen mor lenger
til å skjerme den ene mot den andre,
må jeg våke dobbelt (slik)
at han ikke blir noen mester over oss.
GOSA NETH VS NÉNE FOLGSTERE NOMETH.
HÉR VR NIL IK NÉN ORDÉL NE FELLA.
MEN HÉR SEND JETA ALDA ARG.THENKANDE MANNISKA
THÉR MÉNE THAT HJU.T THÉR.VR MITH FRISO ÉNIS WRDEN IS.
Gosa har ikke oppnevnt noen etterfølgerske for oss,
derfor vil jeg ikke felle noen dom,
men det er ennå gamle ille-tenkende mennesker
som mener at hun derfor har blitt enig med Friso om det.
THA GOSA FALLEN WAS
THA WILDON THA LJUD FON ALLE WRDA
ÉNE OTHERE MODER KJASA.
MEN FRISO THÉR TO DVANDE WÉRE
VMB EN RIK TO FARA HIM SELVA TO MAKJANE
FRISO NE GÉRDE NÉN RÉD
NER BODO FON TEX.LAND.
Da Gosa var død,
da ville folkene alle steder
velge ei anna mor.
Men Friso, som drev
med å lage et rike for seg selv,
ønsket ingen råd
eller ordre fra Texland.
AS THA BODON THÉRA LAND.SATUM TO HIM KÉMON
SPREK.I ANDE KÉTH.
GOSA SÉID.ER WAS FÉR.SJANDE WÉST.
AND WISER ALLE GRÉVA ETSÉMNE
AND THACH NÉDE HJU NÉN LJUCHT NER KLARHÉD
IN THJUSE SÉKE NE FVNDEN.
Da budene til landboerne kom til ham,
talte han og sa:
”Gosa”, sa han, ”har vært framsynt,
og visere enn alle grever til sammen,
og likevel hadde hun ikke funnet noe lys eller klarhet
i sin sak.
THÉRVMBE NÉDE HJU NÉNE MOD HAN
VMBÉNE FOLGSTERE TO KJASANE.
AND VMBÉNE FOLGSTERE TO KJASANE
THÉR TVIVELIK WÉRE
THÉR HETH HJU BALD IN SJAN.
Derfor hadde hun ikke hatt noe mot
til å velge ei etterfølgerske,
og til å velge ei etterfølgerske
som var tvilsom,
noe hun beklageligvis hadde innsett.
THÉRVMBE HETH HJU
IN HJARA UTROSTE WILLE SKRÉVEN.
THAT IS JOW BÉTRE NÉNE MODER TO HAVANDE
AS ÉNE HWÉR VPP JO SELVA NAVT FORLÉTA NE MÉI.
Derfor har hun
i sin siste vilje skrevet
at det er bedre for dere å ikke ha noen mor
enn ei som dere ikke kan stole på.”
FRISO HÉDE FUL SJAN.
BI ORLOCH WAS.ER VPBROCHT.
AND FON THA HRENKUM AND LESTUM
THÉRA GVLUM AND FORSTUM
HÉD.ER KREK SA FUL LÉRED AND GETH
AS.ER NÉDICH HÉDE
VMBE THA ORA GRÉVA TO WÉIANDE
HWÉR HI HJAM WILDE. ~
SJAN HIR HO.R THÉR.MITH TO GVNGEN IS. ~ ~ ~ {146}
Friso hadde sett mye.
Han var oppfostret med krig,
og av renkene og listen
til golerne og fyrstene
hadde han lært og samlet
akkurat så mye som var nødvendig
for ham for å bringe de andre grevene
hvor han ville.
Se her hvordan han gikk i gang med det:
FRISO HÉDE HIR NE OTHER WIF NIMTH.
THJU TOGHATER FON WIL.FRÉTHE
BI SIN LÉVE WAS.ER VRSTE GRÉVA TO STAVEREN WÉST.
THÉR BI HÉDER TWÉN SVNA WNNEN
AND TWA TOGHTERA.
Friso hadde tatt (seg) ei anna hustru her –
dattera til Wilfrêðe.
I si tid [egtl. ‘i sitt liv’] var han den øverste greven av Staveren.
Derigjennom hadde han fått to sønner
og to døtre.
THRVCH SIN BILÉID IS KORNÉLJA
SIN JONGSTE TOGHATER
MITH MIN BROTHER MANT.
KORNÉLJA IS WAN.FRIAS.
AND MOT KORN.HÉLJA SKRÉVEN WRDE. ~
Gjennom sin strategi er Kornêlja,
hans yngste datter,
gift med min bror [Hâchgâna].
‘Kornêlja’ er dårlig frisisk
og skal være skrevet ‘Kornhêlja’.
WÉ.MOD SIN ALDESTE
HETH.ER AN KAVCH BONDEN.
KAVCH THÉR AK BI HIM TO SKOLE GVNG
IS THI SVNV FON WICH.HIRTE
THENE GÉRT.MANNA KANING.
Wêmod, hans eldste,
har han bundet til Kâvch.
Kavch, som også gikk i skole hos ham,
er sønnen til Wichhirte,
den gêrtmanske [germanske] kongen.
MEN KAVCH IS AK WAN.FRYA.S
AND MOT KAP WÉSA.
MEN KVADE TALE HAVON HJA MAR MITH BROCHT AS GODE SÉDA.
Men ‘Kavch’ er også dårlig frisisk,
og skal være ‘Kâp’.
Men de har brakt med (seg) mer gal tale enn gode sæder.
NV MOT IK MITH MINE SKÉDNESE A.BEFTA KÉRA. ~ ~ ~
AFRE GRATE FLOD
HWÉR.VR MIN TAT SKRÉVEN HETH.
WÉRON FÉLO JUTTAR AND LÉTNE
MITH EBBE UT.A BALDA JEFTA KWADE SÉ FORED.
Nå må jeg vende tilbake til mi historie.
Etter den store oversvømmelsen [306-305 fvt.],
hvorom min pappa har skrevet,
ble mange jutter og lêtner [lettlendere]
ført med ebba ut av Balda- [Det baltiske hav] eller Kwâdehavet [’Det vanskelige havet’].
BI KAT HIS GAT DRÉVON HJA IN HJARA KANA
MITH ISE VPPA THA DÉNE.MARKA FAST
AND THÉR.VP SEND HJA SITTEN BILÉWEN.
THÉR NÉRON NARNE NÉN MANNISKA AN.T SJOCHT.
THÉR VMBE HAVON HJA THAT LAND INT.
NÉI HJARA NOME HAVON HJA THAT LAND JUTTAR.LAND HÉTEN.
Ved Kâthisgat [Kattegat] drev de med sine båter
fast i isen i Dênemarka [Danmark],
og der har de blitt sittende.
Det var ingensteds mennesker i sikte,
derfor har de tatt landet.
Etter deres navn har de kalt landet Juttarlând [Jylland].
AFTERNÉI KÉMON WEL FÉLO DENE.MARKAR TO BEK.
FON THA HAGA LANDUM.
MEN HISSA SETTON HJARA SELVA SUD.LIKER DEL.
AND AS THA STJURAR TO BEK KÉMON
THÉR NAVT VRGVNGEN NAVT NÉRON
GVNG THI ÉNA {147} MITH THA OTHERA
NÉI THA SÉ JEFTA É.LANDUM.
Etterpå kom saktens mange dênemarkere [dansker] tilbake
fra høylandene,
men disse slo seg ned sydligere.
Og da de styrmennene kom tilbake
som ikke hadde omkommet,
dro den ene med den andre
til Sê- eller Ê-landene [egtl. ‘sjø- eller vannlandene (dvs. øyene)’, med hvilket menes ’Sjælland med omkringliggende øyer].
THRVCH THISSE SKIKKING
MOCHTON THA JUTTAR THAT LAND HALDA
HWÉR.VPPA WR.ALDA RA WÉJAD HÉDE. ~
THA SÉ.LANDAR STJURAR
THAM HJARA SELVA MITH BLATE FISK NAVT HELPA NER NÉRA NILDE
AND THÉR EN ARGE GRINS HÉDE ANTHA GOLA.
THAM GVNGON DANA THA PHONISJAR SKÉPA BIRAWA. ~
Gjennom denne tilskikkelsen
kunne juttene beholde det landet
som Wralda hadde brakt dem til.
De sêlandske [sjællandske] styrmennene,
som ikke ville hjelpe eller ernære seg med bare fisk,
og som hadde en veldig motvilje mot golerne [gallerne],
de dro derfra for å berøve de phonisjiske [fønikiske] skipene.
ANTHA SUD.WESTER HERN FON SKÉN.LAND
HÉR LÉID LINDA.S.BURCH TO NOMATH LINDA.S.NOSE
THRVCH VSA A.POL STIFT
ALSA IN THIT BOK BISKRÉWEN STAT.
I det sydvestre hjørnet av Skênland [Skandinavia],
der ligger Lindasburch – kalt Lindasnôse [Lindesnes],
grunnlagt av vår Apol [Adelas sønn],
slik det står beskrevet i boka.
ALLE KAD.HÉMAR AND OMME.LANDAR DANA.
WÉRON EFT FRIAS BILÉVEN.
MEN THRVCH THA LUST THÉRE WRÉKE AJEN THA GOLUM
AND AJEN THA KALTANA FOLGAR
GVNGON HJA MITHA SÉLANDAR SAMA DVAN.
Alle kystboere og omlendere derfra
har forblitt ekte frisere,
men gjennom lysten til hevn mot golerne
og mot kälter-tilhengerne
gikk de i felles ærend med sêlenderne.
MEN THAT SAMA DVA N.ETH NEN STEK NAVT NE HALDEN.
HWAND THA SÉ.LANDAR HÉDE FELO MISLIKA PLÉGA
AND WEN.HÉDE OVIR NOMMEN FON THA WLA MAGJARUM.
FRYAS FOLK TO.N SPOT.
Men dette samarbeidet har ikke holdt stand,
for sêlenderne hadde overtatt mange kvalme skikker
og vaner fra de råtne magjarerne,
til spott for Frøyas folk.
FORTH GVNG EK TOFARA HIM SELVA RAWA
THACH JEF.ET TO PASE KÉM
THAN STANDON HJA MANLIK OTHERUM TRVLIK BI. ~ ~ ~
Videre gikk enhver for seg selv og røvet;
men hvis det kom til å passe,
da sto de trofast ved hverandre.
THACH TO THA LESTA BIJONDON THA SÉ.LANDAR
BREK TO KRÉJANDE AN GODA SKÉPA.
HJARA SKIP.MAKAR WERON OMKVMEN
AND HJARA WALDA WÉRON
MITH GRVND AN AL FON.T LAND OF.FAGED. {148}
Men til sist begynte sêlenderne
å få mangel på gode skip.
Skipsbyggerne deres var omkommet
og skogene deres var
feid bort fra landet med grunn og alt.
NV KÉMON THÉR VNWARLINGEN THRI SKÉPA
BI THA HRING.DIK FON VSA BURCH MÉRA.
THRVCH THA INBRÉKA VSRA LANDUM
WÉRON HJA VRDVALED
AND THA FLI.MVDA MIS.FAREN.
Nå kom det uvarslet tre skip
og fortøyde ved ringvollen til vår borg [Ljudgârda/Leeuwarden].
På grunn av innbruddene i våre land
ble de forvillet
og feilseilte Flímvda [nå munningen av IJsselmeer].
THI KAP.MAN THÉR MITH.SVNDEN WAS.
WILDE FON VS NYA SKÉPA HA.
THÉRTO HÉDON HJA MITH.BROCHT ALLERLÉJA KESTLIKA WÉRA
THÉR HJA RAWED HÉDON FON THA KALTANAR LANDUM
AND FON THA PHONISJAR SKÉPUM.
Kjøpmannen som var medsendt
ville ha nye skip av oss.
Til det hadde de brakt med allslags kostbare varer
som de hadde røvet fra Kälterlandene
og fra de fønikiske skipene.
NÉIDAM WY SELVA NÉNE SKÉPA NAVT N.ÉDE.
JÉF IK HJAM FLINGKA HORSA
AND FJVWER WÉPENDE RIN.BODON MITH. NEI FRISO.
HWAND TO STAVEREN AND ALLINGEN THAT ALDER.GA
THÉR WRDON THA BESTA WÉR.SKÉPA MAKED.
FON HERDE ÉKEN WOD
THÉR NIMMERTHE NÉN ROT AN NE KVM.
Ettersom vi selv ikke hadde noen skip,
ga jeg dem spreke hester
og fire bevæpnede ilbud med til Friso;
for i Stâveren og langs Aldergâ [Oudegouw],
der ble de beste krigsskipene lagd –
av hardt eiketre
som det aldri kommer noen råte på.
THAHVILA THA SÉ.KAMPAR BI MY BYDE.
WÉRON SVME JUTTAR NÉI TEX.LAND FAREN.
AND DANA WÉRON HJA NÉI FRISO WÉSEN.
Mens sjøkrigerne ventet hos meg,
var noen jutter dratt til Texland [Texel],
og derfra hadde de vært hos Friso.
THA SÉ.LANDAR HÉDON
FELO FON HJARA STORESTE KNAPUM RAWED
THI MOSTON VPPA HJARA BENKA ROJA.
AND FON HJARA STORESTE TOGHTERA
VMB THÉR BI BERN TO TÉJANDE.
Sêlenderne [sjællenderne] hadde
røvet mange av deres sterkeste gutter,
som måtte ro på deres benker;
og (mange) av deres sterkeste døtre,
for å avle barn med.
THA STORA JUTTAR NE MOCHTON.ET NAVT TO WÉR.RANE
THRVCHDAM HJA NÉNE GODE WÉPNE NAVT N.ÉDE.
THA HJA HJARA LÉTH TELAD HÉDE
AND THÉRVR FÉLO WORDON WIXLAD WÉRON.
FRÉJE FRISO TO THA LESTA
JEF HJA NÉNE GODE HAVE IN HJARA GA NAVT N.ÉDE.
De sterke juttene kunne ikke avverge det,
fordi de ikke hadde noen gode våpen.
Da de hadde fortalt om sin lede,
og mange ord derfor ble vekslet,
spurte Friso til sist
om de ikke hadde noen gode havner i sin region.
O. JES {149} ANDERON HJA.
ÉNE BESTA ÉN.
ÉNE THRVCH WR.ALDA SKÉPEN.
HJU IS NET KREK LIK JOW BJAR.KRUK THÉR.
HJRA HALS IS ENG
THA IN HJRA BALG KANNATH WEL
THVSANDA GRATE KANA LIDSA.
”Å ja”, svarte de,
”ei god ei –
ei skapt av Wralda [Limfjorden].
Den er nettopp helt lik deres ølkrus.
Halsen dens er trang,
men i dens buk kan vel
tusen store båter ligge.
MEN WI NAVATH NÉNA BURCH NER BURCH.WÉPNE
VMBE THA RAW.SKÉPA THÉR UT TO HALDANE.
THAN MOSTEN JOW GVNST MAKJA SÉIDE FRISO.
GOD RÉDEN ANDERON THA JUTTAR,
MEN WI N.AVATH NÉNE AMBACHT.ES.LJUD NER BVW.ARK.
WI ALLE SEND FISKAR AND JUTTAR.
THA ORA SEND VRDRVNKEN
JEFTA NÉI HA HAGA LANDUM FLJUCHT.
Men vi har ingen borg eller borgvåpen
for å holde røverskipene ute derfra.”
”Da må dere heller lage”, sa Friso.
”Godt rådet”, svarte juttene,
”men vi har ikke noen handverksfolk eller byggeredskaper –
vi er alle fiskere og juttere.
De andre er druknet
eller flyktet til høylandene.”
MIDLAR HWILA HJA THUS KALTA.
KÉMON MINA BODON
MITHA SÉ.LANDAR HÉRA ET SINA HOVE. ~
Mens de pratet slik,
kom mine bud
med de sêlandske herrene til gården hans.
HIR MOST NW LETTA
HO FRISO ALLE TO BIDOBBE WISTE
TO NOCHT FON BÉDE PARTJA
AND TO BATE FON SIN AJN DOL. ~
Her må nå iakttas
hvordan Friso visste å dupere alle,
til glede for begge parter
og til fordel for sitt eget mål.
THA SÉ.LANDAR SÉIDER TO.
HJA SKOLDON JÉRLIKES FIFTECH SKÉPA HAVA.
NÉI FASTA MÉTUM AND NÉI FASTA JELDUM.
TO HRÉD MITH ISERE KÉDNE
AND KRANBOGUM AND MITH FVLLE TJUCH
ALSA FAR WÉR.SKÉPA HOF AND NÉDLIK SI.
Han sa til sêlenderne
at de skulle ha femti skip årlig,
til faste mål og faste priser –
utrustet med jernkjeder
og tranebuer [armbrøster], og med full rigg
som er påkrevd og nødvendig for krigsskip.
MEN HA JUTTAR SKOLDON HJA THAN MITH FRÉTHE LÉTA.
AND ALLET FOLK THAT TO FRYA.S BERN HÉRED.
JA HI WILDE MAR DVA.
HI WILDE AL VSA SÉ.KAMPAR UT NÉDA
THAT HJA SKOLDE MITH.FJUCHTA AND RAWA.
Men juttene skulle de så la i fred,
og alt folket som hørte til Frøyas barn.
Ja, han ville gjøre mer –
han ville nøde ut alle våre sjøkrigere –
at de skulle slåss med og røve.
THA THA SÉ.LANDA WÉI BRIT {150} WÉRON
THA LÉT.ER FJUWERTICH ALDA SKÉPA TO LAJA
MITH BURCH.WÉPNE. WOD. HIRBAKEN STÉN.
TIMBER.LJUD MIRTSELÉRA AND SMÉDA
VMBE THÉRMITH BURGA TO BVWANDE.
Da sêlenderne var dratt av sted,
da lot han førti gamle skip lastes
med borgvåpen, tre(virke), hardbakt stein,
tømmerfolk, murere og smeder –
for med det å bygge borger.
WITTO. THAT IS WITTE.
SIN SVNV SAND HI MITH VMB TO SJANANDE.
HWAT THÉR AL FAR FALLEN IS.
N.IS MY NAVT NI MELD.
MEN SA FUL IS MI BAR WRDEN. ~
Witto – det er ’hvit’,
hans sønn – sendte han med for å se til.
Hva som har foregått der alt sammen
har ikke blitt meldt meg,
men så mye er åpenbart for meg:
AN BYDE SIDA THÉRE HAVES.MVDE
IS ÉNE WITH.BURCH BVWED.
THÉR IN IS FOLK LÉID
THAT FRISO UTA SAXANA MARKA TACH.
På begge sider av sundet
er det bygd en tvangsborg [Hals og Aggersborg];
i dem er folk forlagt
som Friso trakk fra Saxanamarka [Sachsen].
WITTO HETH SJUCHT.HIRTE BIFRÉJAD
AND TO SIN WIF NOMEN.
WIL.HIM ALSA HÉTE HJRA TAT.
HI WAS VRESTE ALDERMAN THÉRA JUTTAR.
THAT IS VRSTE GRÉVETMAN JEFTA GRÉVE.
WILHEM IS KIRT AFTER STURVEN
AND WITTO IS IN SIN STÉD KOREN.
Witto har fridd til Sjuchtherte
og tatt henne til sin hustru.
Wilhim [Wilhelm], det heter hennes pappa –
han var juttenes øverste oldermann,
det vil si øverste grietmann eller greve.
Wilhim døde kort etter,
og Witto ble valgt i hans sted.
{143}
...? MIN ÉTHLA HAVON IN AFTER
THIT BOK SKRÉVEN.
THIT WIL IK BOPPA ELLA DVA.
VMBE THAT.ER IN MIN STAT NÉN BURCH OVIR IS.
HWÉR IN THA BÉRTNESA
VPSKRÉVEN WRDE LIK TOFARA. ~
Mine foreldre har skrevet
denne boka etter tur.
Dette vil jeg framfor alt gjøre
fordi det i min stat ikke er noen borg tilbake
hvori hendelsene
blir skrevet opp, lik tidligere.
MIN NOME IS KONE.RÉD.
MIN TAT.HIS NOME WAS FRÉTHO.RIK.
MIN MEM.HIS NOME WIL.JOW.
AFTER TAT.HIS DAD
BEN IK TO SINA FOLGAR KÉREN.
AND THA.K FIFTICH JÉR TELDE
KAS MEN MY TO VRSTE GRÉVET.MAN. ~
Mitt navn er Konerêd [Konrad],
min pappas navn var Frêðorik,
min mammas navn, Wiljow.
Etter pappas død
ble jeg valgt til hans etterfølger,
og da jeg var femti år
valgte man meg til øverste grietmann.
MIN TAT HETH SKRÉVEN
HO THA LINDA.WRDA
AND THA LJUD.GARDNE VRDILGEN SEND.
LINDA.HÉM IS JETA WÉI.
THA LINDA.WRDA FAR EN DÉL.
THA NORTH.LIKA LJUD.GARDNE
SEND THRVCH THENE SALTA SÉ BIDELVEN.
THAT BRUWSENDE HEF
SLIKTH ANTHA HRING.DIK THÉRE BURCH. ~
Min pappa har skrevet
hvordan Đa Lindawrda ['Lindastedene']
og Đa Ljudgârdne ['Folkehagene'] er rasert.
Lindahêm [Kuinre] er også vekk –
Đa Lindawrda for en del(s vedkommende).
De nordlige Ljudgârdne
er begravd av den salte sjøen.
Det brusende havet
slikker mot borgens ringvoll.
LIK TAT MELTH HETH
SA SEND THA HAVA.LASA MANNISKA TO GVNGEN
AND HAVON HUSKES BVWED
BINNA THA HRING.DIK THÉRE BURCH.
THÉRVMBE IS THAT ROND.DÉL NW LJUD.WÉRD HÉTEN. ~
THA STJURAR SEGATH LJV.WRD
MEN THAT IS WAN.SPRÉKE. ~
Som pappa har meddelt,
så har de havneløse menneskene gått i gang
og har bygd små hus
innenfor borgens ringvoll.
Derfor er området rundt nå kalt Ljudwerd [Leeuwarden].
Styrmennene sier Ljvwrd,
men det er feiluttale.
BI MINA JUGED WAS.T ORE LAND
THAT BUTA THA HRING.DIK LÉID.
AL POL AND BROK.
MEN FRIA.S FOLK IS DIGER AND FLITICH.
HJA WRDON MOD NER WIRG
THRVCHDAM HJARA DOL TO THA BESTA LÉIDE.
I min ungdom var det andre landet
som ligger utenfor ringvollen
bare myr og sump.
Men Frøyas folk er dyktige og flittige;
de var (verken) trette eller slitne,
fordi deres mål ledet til det beste.
THRVCH SLATA TO DELVANE
AND KADIKA TO MAKJANE FON THA GRVND
THÉR UT.A SLATA KÉM.
ALSA HAVON WI WITHER EN GODE HÉM
BUTA THA HRING.DIK.
THÉR THJU DANTE HETH FON EN HOF.
THRÉ {144} PÉLA ASTWARTH
THRÉ PÉLA SUD.WARTH
AND THRÉ PÉLA WÉST.WARTH MÉTEN. ~
Gjennom å grave grøfter
og lage kystvoller av den grunnen
som kom fra grøftene,
så har vi igjen et godt hjem
utenfor ringvollen –
som har form av en hov,
målt tre påler østover,
tre påler sydover
og tre påler vestover.
HJUD DÉGUM SEND WI TO DVANDE
A.PÉLA TO HÉJANDE.
VMB.ÉNE HAVE TO WINNANDE
AND MITH.ÉN VMB.VSA HRING.DIK TO BISKIRMENDE.
JEF.ET WERK RÉD SI.
SA SKILUN WI STJURAR UT.LVKA. ~
I dag driver vi med
å banke (ned) vannpåler –
for å få ei havn,
og for med det samme å skjerme ringvollen vår.
Når arbeidet er ferdig,
da skal vi lokke ut styrmenn.
BI MIN JUGED STAND.ET HIR BJUSTRE OM.TO.
MEN JUD SEND THA HUSKES AL HUSA
THÉR AN RÉJA STAN.
AND LEK AND BREK
THÉR MITH ERMODE HIR IN GLUPTH WÉRON.
SEND THRVCH FLIT ABUTA DRÉVEN. ~
I min ungdom sto det dårlig til her,
men i dag er de små husene dog hus
som står på rekke,
og feil og mangler
som var glippet inn her med armod,
er drevet ut med floden.
FON HIR UT MÉI ALLERA MANNALIK LÉRA
THAT WR.ALDA VSA AL.FODER
AL SINA SKEPSELA FOT.
MITS THAT HJA MOD HALDE
AND MANLIK OTHERUM HELPA WILLE.
Utav dette kan alle og enhver lære
at Wralda, vår Alfoder [Allfostrer],
nærer alle sine skapninger,
såfremt at de opprettholder motet
og vil hjelpe hverandre.
NV WIL IK VR FRISO SKRIVA.
Nå vil jeg skrive om Friso
FRISO THÉR AL WELDICH WÉRE THRVCH SIN LJUD
WARTH AK TO VRSTE.GRÉVE KÉRN
THRVCH STAVEREN.S OMME.LANDAR.
HI SPOT MITH VSA WISA FON LAND.WÉR AND SÉ.KAMPA.
THÉRVMBE HETH.ER EN SKOL STIFT
HWÉR IN THA KNAPA FJUCHTA LÉRA
NÉI KRÉKALANDAR WISA.
Friso, som allerede var mektig gjennom sine folk,
ble også valgt til øverste greve
av Stâverens omlendere.
Han harselerte med vår form for landevern og sjøkriging,
derfor har han stiftet en skole
hvor guttene lærer å slåss
på krekalandsk vis.
THAN IK LAV
THAT.I THAT DÉN HETH
VMB THAT JONGK.FOLK AN SIN SNOR TO BINDANE.
IK HAV MIN BROTHER THÉR AK HIN SKIKTH
THA.S NV THJAN JÉR LÉDEN.
Men jeg tror
at han har gjort det
for å binde ungfolket til snora si.
Jeg har også sendt min bror dit –
det er nå ti år siden.
HWAND TOCHTIK
NV WI NÉNE MODER LONGER NAVT NAVE
VMBE THA ÉNEN AJEN THA ORE TO BISKIRMANDE
ACH IK DUBBEL TO WAKANE
THAT HI VS NÉN MASTER NE WARTH. ~ {145}
For jeg tenkte:
nå som vi ikke har noen mor lenger
til å skjerme den ene mot den andre,
må jeg våke dobbelt (slik)
at han ikke blir noen mester over oss.
GOSA NETH VS NÉNE FOLGSTERE NOMETH.
HÉR VR NIL IK NÉN ORDÉL NE FELLA.
MEN HÉR SEND JETA ALDA ARG.THENKANDE MANNISKA
THÉR MÉNE THAT HJU.T THÉR.VR MITH FRISO ÉNIS WRDEN IS.
Gosa har ikke oppnevnt noen etterfølgerske for oss,
derfor vil jeg ikke felle noen dom,
men det er ennå gamle ille-tenkende mennesker
som mener at hun derfor har blitt enig med Friso om det.
THA GOSA FALLEN WAS
THA WILDON THA LJUD FON ALLE WRDA
ÉNE OTHERE MODER KJASA.
MEN FRISO THÉR TO DVANDE WÉRE
VMB EN RIK TO FARA HIM SELVA TO MAKJANE
FRISO NE GÉRDE NÉN RÉD
NER BODO FON TEX.LAND.
Da Gosa var død,
da ville folkene alle steder
velge ei anna mor.
Men Friso, som drev
med å lage et rike for seg selv,
ønsket ingen råd
eller ordre fra Texland.
AS THA BODON THÉRA LAND.SATUM TO HIM KÉMON
SPREK.I ANDE KÉTH.
GOSA SÉID.ER WAS FÉR.SJANDE WÉST.
AND WISER ALLE GRÉVA ETSÉMNE
AND THACH NÉDE HJU NÉN LJUCHT NER KLARHÉD
IN THJUSE SÉKE NE FVNDEN.
Da budene til landboerne kom til ham,
talte han og sa:
”Gosa”, sa han, ”har vært framsynt,
og visere enn alle grever til sammen,
og likevel hadde hun ikke funnet noe lys eller klarhet
i sin sak.
THÉRVMBE NÉDE HJU NÉNE MOD HAN
VMBÉNE FOLGSTERE TO KJASANE.
AND VMBÉNE FOLGSTERE TO KJASANE
THÉR TVIVELIK WÉRE
THÉR HETH HJU BALD IN SJAN.
Derfor hadde hun ikke hatt noe mot
til å velge ei etterfølgerske,
og til å velge ei etterfølgerske
som var tvilsom,
noe hun beklageligvis hadde innsett.
THÉRVMBE HETH HJU
IN HJARA UTROSTE WILLE SKRÉVEN.
THAT IS JOW BÉTRE NÉNE MODER TO HAVANDE
AS ÉNE HWÉR VPP JO SELVA NAVT FORLÉTA NE MÉI.
Derfor har hun
i sin siste vilje skrevet
at det er bedre for dere å ikke ha noen mor
enn ei som dere ikke kan stole på.”
FRISO HÉDE FUL SJAN.
BI ORLOCH WAS.ER VPBROCHT.
AND FON THA HRENKUM AND LESTUM
THÉRA GVLUM AND FORSTUM
HÉD.ER KREK SA FUL LÉRED AND GETH
AS.ER NÉDICH HÉDE
VMBE THA ORA GRÉVA TO WÉIANDE
HWÉR HI HJAM WILDE. ~
SJAN HIR HO.R THÉR.MITH TO GVNGEN IS. ~ ~ ~ {146}
Friso hadde sett mye.
Han var oppfostret med krig,
og av renkene og listen
til golerne og fyrstene
hadde han lært og samlet
akkurat så mye som var nødvendig
for ham for å bringe de andre grevene
hvor han ville.
Se her hvordan han gikk i gang med det:
FRISO HÉDE HIR NE OTHER WIF NIMTH.
THJU TOGHATER FON WIL.FRÉTHE
BI SIN LÉVE WAS.ER VRSTE GRÉVA TO STAVEREN WÉST.
THÉR BI HÉDER TWÉN SVNA WNNEN
AND TWA TOGHTERA.
Friso hadde tatt (seg) ei anna hustru her –
dattera til Wilfrêðe.
I si tid [egtl. ‘i sitt liv’] var han den øverste greven av Staveren.
Derigjennom hadde han fått to sønner
og to døtre.
THRVCH SIN BILÉID IS KORNÉLJA
SIN JONGSTE TOGHATER
MITH MIN BROTHER MANT.
KORNÉLJA IS WAN.FRIAS.
AND MOT KORN.HÉLJA SKRÉVEN WRDE. ~
Gjennom sin strategi er Kornêlja,
hans yngste datter,
gift med min bror [Hâchgâna].
‘Kornêlja’ er dårlig frisisk
og skal være skrevet ‘Kornhêlja’.
WÉ.MOD SIN ALDESTE
HETH.ER AN KAVCH BONDEN.
KAVCH THÉR AK BI HIM TO SKOLE GVNG
IS THI SVNV FON WICH.HIRTE
THENE GÉRT.MANNA KANING.
Wêmod, hans eldste,
har han bundet til Kâvch.
Kavch, som også gikk i skole hos ham,
er sønnen til Wichhirte,
den gêrtmanske [germanske] kongen.
MEN KAVCH IS AK WAN.FRYA.S
AND MOT KAP WÉSA.
MEN KVADE TALE HAVON HJA MAR MITH BROCHT AS GODE SÉDA.
Men ‘Kavch’ er også dårlig frisisk,
og skal være ‘Kâp’.
Men de har brakt med (seg) mer gal tale enn gode sæder.
NV MOT IK MITH MINE SKÉDNESE A.BEFTA KÉRA. ~ ~ ~
AFRE GRATE FLOD
HWÉR.VR MIN TAT SKRÉVEN HETH.
WÉRON FÉLO JUTTAR AND LÉTNE
MITH EBBE UT.A BALDA JEFTA KWADE SÉ FORED.
Nå må jeg vende tilbake til mi historie.
Etter den store oversvømmelsen [306-305 fvt.],
hvorom min pappa har skrevet,
ble mange jutter og lêtner [lettlendere]
ført med ebba ut av Balda- [Det baltiske hav] eller Kwâdehavet [’Det vanskelige havet’].
BI KAT HIS GAT DRÉVON HJA IN HJARA KANA
MITH ISE VPPA THA DÉNE.MARKA FAST
AND THÉR.VP SEND HJA SITTEN BILÉWEN.
THÉR NÉRON NARNE NÉN MANNISKA AN.T SJOCHT.
THÉR VMBE HAVON HJA THAT LAND INT.
NÉI HJARA NOME HAVON HJA THAT LAND JUTTAR.LAND HÉTEN.
Ved Kâthisgat [Kattegat] drev de med sine båter
fast i isen i Dênemarka [Danmark],
og der har de blitt sittende.
Det var ingensteds mennesker i sikte,
derfor har de tatt landet.
Etter deres navn har de kalt landet Juttarlând [Jylland].
AFTERNÉI KÉMON WEL FÉLO DENE.MARKAR TO BEK.
FON THA HAGA LANDUM.
MEN HISSA SETTON HJARA SELVA SUD.LIKER DEL.
AND AS THA STJURAR TO BEK KÉMON
THÉR NAVT VRGVNGEN NAVT NÉRON
GVNG THI ÉNA {147} MITH THA OTHERA
NÉI THA SÉ JEFTA É.LANDUM.
Etterpå kom saktens mange dênemarkere [dansker] tilbake
fra høylandene,
men disse slo seg ned sydligere.
Og da de styrmennene kom tilbake
som ikke hadde omkommet,
dro den ene med den andre
til Sê- eller Ê-landene [egtl. ‘sjø- eller vannlandene (dvs. øyene)’, med hvilket menes ’Sjælland med omkringliggende øyer].
THRVCH THISSE SKIKKING
MOCHTON THA JUTTAR THAT LAND HALDA
HWÉR.VPPA WR.ALDA RA WÉJAD HÉDE. ~
THA SÉ.LANDAR STJURAR
THAM HJARA SELVA MITH BLATE FISK NAVT HELPA NER NÉRA NILDE
AND THÉR EN ARGE GRINS HÉDE ANTHA GOLA.
THAM GVNGON DANA THA PHONISJAR SKÉPA BIRAWA. ~
Gjennom denne tilskikkelsen
kunne juttene beholde det landet
som Wralda hadde brakt dem til.
De sêlandske [sjællandske] styrmennene,
som ikke ville hjelpe eller ernære seg med bare fisk,
og som hadde en veldig motvilje mot golerne [gallerne],
de dro derfra for å berøve de phonisjiske [fønikiske] skipene.
ANTHA SUD.WESTER HERN FON SKÉN.LAND
HÉR LÉID LINDA.S.BURCH TO NOMATH LINDA.S.NOSE
THRVCH VSA A.POL STIFT
ALSA IN THIT BOK BISKRÉWEN STAT.
I det sydvestre hjørnet av Skênland [Skandinavia],
der ligger Lindasburch – kalt Lindasnôse [Lindesnes],
grunnlagt av vår Apol [Adelas sønn],
slik det står beskrevet i boka.
ALLE KAD.HÉMAR AND OMME.LANDAR DANA.
WÉRON EFT FRIAS BILÉVEN.
MEN THRVCH THA LUST THÉRE WRÉKE AJEN THA GOLUM
AND AJEN THA KALTANA FOLGAR
GVNGON HJA MITHA SÉLANDAR SAMA DVAN.
Alle kystboere og omlendere derfra
har forblitt ekte frisere,
men gjennom lysten til hevn mot golerne
og mot kälter-tilhengerne
gikk de i felles ærend med sêlenderne.
MEN THAT SAMA DVA N.ETH NEN STEK NAVT NE HALDEN.
HWAND THA SÉ.LANDAR HÉDE FELO MISLIKA PLÉGA
AND WEN.HÉDE OVIR NOMMEN FON THA WLA MAGJARUM.
FRYAS FOLK TO.N SPOT.
Men dette samarbeidet har ikke holdt stand,
for sêlenderne hadde overtatt mange kvalme skikker
og vaner fra de råtne magjarerne,
til spott for Frøyas folk.
FORTH GVNG EK TOFARA HIM SELVA RAWA
THACH JEF.ET TO PASE KÉM
THAN STANDON HJA MANLIK OTHERUM TRVLIK BI. ~ ~ ~
Videre gikk enhver for seg selv og røvet;
men hvis det kom til å passe,
da sto de trofast ved hverandre.
THACH TO THA LESTA BIJONDON THA SÉ.LANDAR
BREK TO KRÉJANDE AN GODA SKÉPA.
HJARA SKIP.MAKAR WERON OMKVMEN
AND HJARA WALDA WÉRON
MITH GRVND AN AL FON.T LAND OF.FAGED. {148}
Men til sist begynte sêlenderne
å få mangel på gode skip.
Skipsbyggerne deres var omkommet
og skogene deres var
feid bort fra landet med grunn og alt.
NV KÉMON THÉR VNWARLINGEN THRI SKÉPA
BI THA HRING.DIK FON VSA BURCH MÉRA.
THRVCH THA INBRÉKA VSRA LANDUM
WÉRON HJA VRDVALED
AND THA FLI.MVDA MIS.FAREN.
Nå kom det uvarslet tre skip
og fortøyde ved ringvollen til vår borg [Ljudgârda/Leeuwarden].
På grunn av innbruddene i våre land
ble de forvillet
og feilseilte Flímvda [nå munningen av IJsselmeer].
THI KAP.MAN THÉR MITH.SVNDEN WAS.
WILDE FON VS NYA SKÉPA HA.
THÉRTO HÉDON HJA MITH.BROCHT ALLERLÉJA KESTLIKA WÉRA
THÉR HJA RAWED HÉDON FON THA KALTANAR LANDUM
AND FON THA PHONISJAR SKÉPUM.
Kjøpmannen som var medsendt
ville ha nye skip av oss.
Til det hadde de brakt med allslags kostbare varer
som de hadde røvet fra Kälterlandene
og fra de fønikiske skipene.
NÉIDAM WY SELVA NÉNE SKÉPA NAVT N.ÉDE.
JÉF IK HJAM FLINGKA HORSA
AND FJVWER WÉPENDE RIN.BODON MITH. NEI FRISO.
HWAND TO STAVEREN AND ALLINGEN THAT ALDER.GA
THÉR WRDON THA BESTA WÉR.SKÉPA MAKED.
FON HERDE ÉKEN WOD
THÉR NIMMERTHE NÉN ROT AN NE KVM.
Ettersom vi selv ikke hadde noen skip,
ga jeg dem spreke hester
og fire bevæpnede ilbud med til Friso;
for i Stâveren og langs Aldergâ [Oudegouw],
der ble de beste krigsskipene lagd –
av hardt eiketre
som det aldri kommer noen råte på.
THAHVILA THA SÉ.KAMPAR BI MY BYDE.
WÉRON SVME JUTTAR NÉI TEX.LAND FAREN.
AND DANA WÉRON HJA NÉI FRISO WÉSEN.
Mens sjøkrigerne ventet hos meg,
var noen jutter dratt til Texland [Texel],
og derfra hadde de vært hos Friso.
THA SÉ.LANDAR HÉDON
FELO FON HJARA STORESTE KNAPUM RAWED
THI MOSTON VPPA HJARA BENKA ROJA.
AND FON HJARA STORESTE TOGHTERA
VMB THÉR BI BERN TO TÉJANDE.
Sêlenderne [sjællenderne] hadde
røvet mange av deres sterkeste gutter,
som måtte ro på deres benker;
og (mange) av deres sterkeste døtre,
for å avle barn med.
THA STORA JUTTAR NE MOCHTON.ET NAVT TO WÉR.RANE
THRVCHDAM HJA NÉNE GODE WÉPNE NAVT N.ÉDE.
THA HJA HJARA LÉTH TELAD HÉDE
AND THÉRVR FÉLO WORDON WIXLAD WÉRON.
FRÉJE FRISO TO THA LESTA
JEF HJA NÉNE GODE HAVE IN HJARA GA NAVT N.ÉDE.
De sterke juttene kunne ikke avverge det,
fordi de ikke hadde noen gode våpen.
Da de hadde fortalt om sin lede,
og mange ord derfor ble vekslet,
spurte Friso til sist
om de ikke hadde noen gode havner i sin region.
O. JES {149} ANDERON HJA.
ÉNE BESTA ÉN.
ÉNE THRVCH WR.ALDA SKÉPEN.
HJU IS NET KREK LIK JOW BJAR.KRUK THÉR.
HJRA HALS IS ENG
THA IN HJRA BALG KANNATH WEL
THVSANDA GRATE KANA LIDSA.
”Å ja”, svarte de,
”ei god ei –
ei skapt av Wralda [Limfjorden].
Den er nettopp helt lik deres ølkrus.
Halsen dens er trang,
men i dens buk kan vel
tusen store båter ligge.
MEN WI NAVATH NÉNA BURCH NER BURCH.WÉPNE
VMBE THA RAW.SKÉPA THÉR UT TO HALDANE.
THAN MOSTEN JOW GVNST MAKJA SÉIDE FRISO.
GOD RÉDEN ANDERON THA JUTTAR,
MEN WI N.AVATH NÉNE AMBACHT.ES.LJUD NER BVW.ARK.
WI ALLE SEND FISKAR AND JUTTAR.
THA ORA SEND VRDRVNKEN
JEFTA NÉI HA HAGA LANDUM FLJUCHT.
Men vi har ingen borg eller borgvåpen
for å holde røverskipene ute derfra.”
”Da må dere heller lage”, sa Friso.
”Godt rådet”, svarte juttene,
”men vi har ikke noen handverksfolk eller byggeredskaper –
vi er alle fiskere og juttere.
De andre er druknet
eller flyktet til høylandene.”
MIDLAR HWILA HJA THUS KALTA.
KÉMON MINA BODON
MITHA SÉ.LANDAR HÉRA ET SINA HOVE. ~
Mens de pratet slik,
kom mine bud
med de sêlandske herrene til gården hans.
HIR MOST NW LETTA
HO FRISO ALLE TO BIDOBBE WISTE
TO NOCHT FON BÉDE PARTJA
AND TO BATE FON SIN AJN DOL. ~
Her må nå iakttas
hvordan Friso visste å dupere alle,
til glede for begge parter
og til fordel for sitt eget mål.
THA SÉ.LANDAR SÉIDER TO.
HJA SKOLDON JÉRLIKES FIFTECH SKÉPA HAVA.
NÉI FASTA MÉTUM AND NÉI FASTA JELDUM.
TO HRÉD MITH ISERE KÉDNE
AND KRANBOGUM AND MITH FVLLE TJUCH
ALSA FAR WÉR.SKÉPA HOF AND NÉDLIK SI.
Han sa til sêlenderne
at de skulle ha femti skip årlig,
til faste mål og faste priser –
utrustet med jernkjeder
og tranebuer [armbrøster], og med full rigg
som er påkrevd og nødvendig for krigsskip.
MEN HA JUTTAR SKOLDON HJA THAN MITH FRÉTHE LÉTA.
AND ALLET FOLK THAT TO FRYA.S BERN HÉRED.
JA HI WILDE MAR DVA.
HI WILDE AL VSA SÉ.KAMPAR UT NÉDA
THAT HJA SKOLDE MITH.FJUCHTA AND RAWA.
Men juttene skulle de så la i fred,
og alt folket som hørte til Frøyas barn.
Ja, han ville gjøre mer –
han ville nøde ut alle våre sjøkrigere –
at de skulle slåss med og røve.
THA THA SÉ.LANDA WÉI BRIT {150} WÉRON
THA LÉT.ER FJUWERTICH ALDA SKÉPA TO LAJA
MITH BURCH.WÉPNE. WOD. HIRBAKEN STÉN.
TIMBER.LJUD MIRTSELÉRA AND SMÉDA
VMBE THÉRMITH BURGA TO BVWANDE.
Da sêlenderne var dratt av sted,
da lot han førti gamle skip lastes
med borgvåpen, tre(virke), hardbakt stein,
tømmerfolk, murere og smeder –
for med det å bygge borger.
WITTO. THAT IS WITTE.
SIN SVNV SAND HI MITH VMB TO SJANANDE.
HWAT THÉR AL FAR FALLEN IS.
N.IS MY NAVT NI MELD.
MEN SA FUL IS MI BAR WRDEN. ~
Witto – det er ’hvit’,
hans sønn – sendte han med for å se til.
Hva som har foregått der alt sammen
har ikke blitt meldt meg,
men så mye er åpenbart for meg:
AN BYDE SIDA THÉRE HAVES.MVDE
IS ÉNE WITH.BURCH BVWED.
THÉR IN IS FOLK LÉID
THAT FRISO UTA SAXANA MARKA TACH.
På begge sider av sundet
er det bygd en tvangsborg [Hals og Aggersborg];
i dem er folk forlagt
som Friso trakk fra Saxanamarka [Sachsen].
WITTO HETH SJUCHT.HIRTE BIFRÉJAD
AND TO SIN WIF NOMEN.
WIL.HIM ALSA HÉTE HJRA TAT.
HI WAS VRESTE ALDERMAN THÉRA JUTTAR.
THAT IS VRSTE GRÉVETMAN JEFTA GRÉVE.
WILHEM IS KIRT AFTER STURVEN
AND WITTO IS IN SIN STÉD KOREN.
Witto har fridd til Sjuchtherte
og tatt henne til sin hustru.
Wilhim [Wilhelm], det heter hennes pappa –
han var juttenes øverste oldermann,
det vil si øverste grietmann eller greve.
Wilhim døde kort etter,
og Witto ble valgt i hans sted.
Subscribe to:
Posts (Atom)